Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Fosforbindingsegenskapene til de to filtermaterialene Filtralite-PTM og Fosen skjellsand er blitt sammenlignet i et pilotskala-anlegg. Anlegget bestod av to kar i plexiglass (3m x 0,8m x 0,29m), ett for hvert materiale. De to karene ble tilført en kunstig P-løsning (6 mg P l-1) i 18 måneder. Fosforkonsentrasjonen i innløp, utløp og i grunnvannsrør jevnt fordelt i karene ble målt igjennom hele forsøksperioden. Mengden akkumulert total P (TP) ble målt i prøver fra filtermaterialet ved forsøkets slutt. Resultatene viser at TP i første del av karet var mye høyere for Filtralite-PTM enn for Fosen skjellsand, henholdsvis 4000 og 330 mg P kg-1. Dette tilsvarer 2000 og 330 g P m-3 filtermateriale. I begge karene sank konsentrasjonen av TP mot utløpet. De første 0,9 m av karet med Fosen skjellsand var mettet med P, mens bare 0,3 m av karet med Filtralite-PTM var mettet. Resultatene viser også at for å beregne en realistisk levetid for et filteranlegg, må en gjennomsnittelig bindingskapasitet (basert på målinger av TP i materi-alprøver fra hele anlegget) brukes. Dette fordi bare materialet i de fremre deler av et anlegg vil ha oppnådd maksimal bindingskapasitet når utløpskonsentrasjonen er høyere enn kravet (ofte satt til 1 mg P l-1). En slik gjennomsnittlig bindingskapasitet bør baseres på målinger av TP i materiale fra et anlegg der utløpskonsentrasjonen nettopp har nådd 1 mg P l-

Sammendrag

Rapporten beskriver en videreutvikling av erosjonsmodellen GIS avrenning, som ble utviklet i 2001 til bruk i områdebaserte tiltaksplaner. GIS avrenning er utvidet med nye funksjoner for å beregne retensjon i fangdammer og vegetasjonssoner, registrering av andre erosjonsformer og hydrotekniske tiltak, datautveksling med andre systemer, forenklet brukergrensesnitt og standardiserte rutiner for import av data fra registre over sentrale tilskuddsordninger. Fylkesmannen i Vestfold har benyttet GIS avrenning til erosjonsberegninger for de enkelte nedbørfelt innen fylket. Goksjø-prosjektet har benyttet GIS avrenning til å beregne erosjon på delnedbørfeltnivå, og effekter av forskjellige driftstyper og tiltak. Erfaringene i prosjektet viser at GIS avrenning er et fleksibelt og allsidig planleggingsverktøy tilpasset flere ulike målgrupper. Det kan benyttes på flere detaljeringsnivåer - fra de overordnede tiltaksanalysene på nedbørfeltnivå, til de helt konkrete tiltakene på det enkelte skifte. Rapporten beskriver også en del områder der det vil være nyttig å videreutvikle modellen.