Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Fosforbindingsegenskapene til de to filtermaterialene Filtralite-PTM og Fosen skjellsand er blitt sammenlignet i et pilotskala-anlegg. Anlegget bestod av to kar i plexiglass (3m x 0,8m x 0,29m), ett for hvert materiale. De to karene ble tilført en kunstig P-løsning (6 mg P l-1) i 18 måneder. Fosforkonsentrasjonen i innløp, utløp og i grunnvannsrør jevnt fordelt i karene ble målt igjennom hele forsøksperioden. Mengden akkumulert total P (TP) ble målt i prøver fra filtermaterialet ved forsøkets slutt. Resultatene viser at TP i første del av karet var mye høyere for Filtralite-PTM enn for Fosen skjellsand, henholdsvis 4000 og 330 mg P kg-1. Dette tilsvarer 2000 og 330 g P m-3 filtermateriale. I begge karene sank konsentrasjonen av TP mot utløpet. De første 0,9 m av karet med Fosen skjellsand var mettet med P, mens bare 0,3 m av karet med Filtralite-PTM var mettet. Resultatene viser også at for å beregne en realistisk levetid for et filteranlegg, må en gjennomsnittelig bindingskapasitet (basert på målinger av TP i materi-alprøver fra hele anlegget) brukes. Dette fordi bare materialet i de fremre deler av et anlegg vil ha oppnådd maksimal bindingskapasitet når utløpskonsentrasjonen er høyere enn kravet (ofte satt til 1 mg P l-1). En slik gjennomsnittlig bindingskapasitet bør baseres på målinger av TP i materiale fra et anlegg der utløpskonsentrasjonen nettopp har nådd 1 mg P l-
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver en videreutvikling av erosjonsmodellen GIS avrenning, som ble utviklet i 2001 til bruk i områdebaserte tiltaksplaner. GIS avrenning er utvidet med nye funksjoner for å beregne retensjon i fangdammer og vegetasjonssoner, registrering av andre erosjonsformer og hydrotekniske tiltak, datautveksling med andre systemer, forenklet brukergrensesnitt og standardiserte rutiner for import av data fra registre over sentrale tilskuddsordninger. Fylkesmannen i Vestfold har benyttet GIS avrenning til erosjonsberegninger for de enkelte nedbørfelt innen fylket. Goksjø-prosjektet har benyttet GIS avrenning til å beregne erosjon på delnedbørfeltnivå, og effekter av forskjellige driftstyper og tiltak. Erfaringene i prosjektet viser at GIS avrenning er et fleksibelt og allsidig planleggingsverktøy tilpasset flere ulike målgrupper. Det kan benyttes på flere detaljeringsnivåer - fra de overordnede tiltaksanalysene på nedbørfeltnivå, til de helt konkrete tiltakene på det enkelte skifte. Rapporten beskriver også en del områder der det vil være nyttig å videreutvikle modellen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag