Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
In the north-western European countries Norway, Sweden, United Kingdom (UK) and Ireland, variability in the forms, amounts and timing of phosphorus (P) loss from agricultural land is related to national differences in climate, soil, hydrological conditions and agricultural production. The dissolved form of P constitutes 9"93% of the total phosphorus (TP) in water, subsurface drainage can contribute 12"60% and surface erosion 40"88% of TP transfer. TP export in small agricultural streams is generally in the range 0.3"6 kg ha)1 year)1, with the highest losses in Norway and UK. All four countries are complying with the EU Water Framework Directive and developing a range of measures based on P source with transport controls over P losses. A decreasing trend in TP losses has been detected in agricultural streams following the introduction of measures to reduce erosion in Norway. Average P concentrations in Swedish streams have shown a reduction of nearly 2% per year since 1993 as a result of measures introduced in southern Sweden. However, in two large rivers in agricultural regions of Sweden, the concentrations of suspended solids (SS) and TP were shown to increase by 0.4% and 0.7% per year, respectively, over the period 1975"2004, possibly as a result of climate change. It is too early to detect trends in agricultural contributions to P in surface waters as a result of catchment-sensitive farming (CSF) in the UK and Ireland.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Haldenvassdraget og Morsavassdraget er det sterkt fokus på redusert jordarbeiding for å redusere erosjon og fosforavrenning. Jordartene i nedbørfeltene er dominert av marine avsetninger med siltig mellomleire, siltig lettleire og sand. Jorda langs Morsavassdraget er noe lettere enn jorda i Haldenvassdraget. Jordegenskapene har betydning for de agronomiske mulighetene for og miljøeffektene av redusert jordarbeiding. Rent agronomisk eller dyrkingsmessig gir endring av normal praksis for jordarbeiding en del utfordringer. Noen av disse utfordringene som bonden ser, er reelle, men ikke nødvendigvis alle. Vårpløying er et tiltak som ikke krever vesentlige endringer på maskinparken, men kunnskapen om smuldring, laglighet og bearbeidingsdybde blir mer avgjørende enn ved den tradisjonelle høstpløyinga. Vårpløying er et interessant alternativ for jordarbeiding fordi det har stor effekt på erosjon samtidig som ugraset kontrolleres godt. I forsøk har høstpløying gitt avlinger på 488, vårpløying 492 og vårharving 510 kg/daa på siltig mellomleire i Ås. Generelt er det for vårharving og direktesåing en viss risiko for noe avlingsnedgang over tid. I praksis forventer vi at direktesåing er noe mer utsatt for reduserte avlinger enn vårharving selv om dette ikke er like synlig i de ulike langvarige forsøkene. I forsøk med direktesåing var det ingen forhold som tydet på at det er nødvendig å pløye for å «kvitte» seg med halmen der jorda ble direktesådd i mange år etter hverandre uten å fjerne halmen. Halmen kan føre til spirehemming på grunn av stoffer som skilles ut ved nedbrytning av halmen og på grunn av immobilisering av nitrogen. Dessuten kan halmen overføre plantesykdommer fra et år til et annet. Det er generelt små forskjeller i jordstruktur, målt som porevolum og jordtetthet. Det er imidlertid gjennomgående at en finner noe større vannlagringsevne i jorda, men noe mindre luft. Fastheten i jorda øker noe. Dette behøver ikke være negativt da dette tilsier at jordas bæreevne øker. Redusert jordarbeiding har påvirket innholdet av organisk materiale i jorda mer enn nedmolding av halm. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bioforsk jord og miljø avslutter nå et strategisk program Binding og mobilisering av organiske miljøproblemstoffer som har pågått siden 2001. Det første året ble det tatt sigevannsprøver fra en kommunal fylling. Ved en fullscreening-analyse ble det påvist stoffer som en tradisjonelt ikke har tenkt på som miljøproblem-legemidler og luktstoffer brukt i mange personlige hygiene- og husholdningsprodukter
Forfattere
Eva Skarbøvik Per Stålnacke Øyvind Kaste John Rune Selvik Stig Borgvang Torulv Tjomsland Tore Høgåsen Stein BeldringSammendrag
Rapporten presenterer resultatene av overvåkingsprogrammet "Elvetilførsler" eller RID, for 2006.
Sammendrag
Registreringen viser et høyere antall grensekryssende elg i trekket i vintersessongen 2006-2007 i forhold til vintersesongen 2005-2006. Totalt ble det observert 91 elg som krysset elva i registreringsperioden, mot 48 forrige vintersesong. Nettoinnvandringen til Norge siste vinter var 61 dyr i forhold til 37 året før. Kalveandelen i både Øvre og Nedre Pasvik var høyere enn foregående år, beregnet til 36 % av elgene på trekk i forhold til 20 % året før.
Sammendrag
available, especially in Norway. The objective of the present research was to estimate C losses from cultivated peatlands in West Norway by three independent methods: 1) long-term monitoring of subsidence rates, 2) changes in ash contents, and 3) soil CO2 flux measurements. Subsidence of cultivated peat soils averaged about 2.5 cm y-1. We estimated that peat loss and compaction were respectively responsible for 38% and 62% of the total subsidence during a 25-year period after drainage. Based on this estimate the corresponding C loss equals 0.80 kg C m-2 yr-1. The observed increase in mineral concentration of the topsoil of cultivated peat is proportional to their C loss, providing no mineral particles other than lime and fertilizers are added to the soil. Using this novel approach across 11 sites, we estimated a mean C loss of 0.86 kg C m-2 y-1. Soil CO2 flux measurements, corrected for autotrophic respiration, yielded a C loss estimate from cultivated peat soils of 0.60 kg C m-2 yr-1. The three methods yielded fairly similar estimates of C losses from Norwegian cultivated peatlands. Cultivated peatlands in Norway cover an estimated 63 000 ha. Total annual C losses from peat degradation were estimated to range between 1.8 and 2 million tons CO2 y-1, which equals about 3-4 % of total anthropogenic greenhouse gas emissions from Norway.
Sammendrag
During 2002-2005, Norwegian seed yields of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) were 52% lower in organic than in conventional seed production. The difference was most conspicuous in ley year 1, suggesting that seed crop establishment is a limiting factor in organic seed production. Meadow fescue is usually underseeded in a cover crop of spring wheat or spring barley, and many organic growers delay the underseeding until after harrowing for weed control. Our objectives were (1) to determine whether organic seed crops of meadow fescue should be underseeded in the same operation as, or immediately after, the cover crop (implying no harrowing for weed control); or if they should be underseeded in conjunction with, or just after, weed harrowing (on average nine days after the cover crop); and (2) to compare the establishment of meadow fescue seed crops without cover crop or in cover crops of spring barley, spring wheat, peas or green fodder (barley + peas). On average for all cover crops and four trials, first year’s seed yields of meadow fescue were 11 % lower for crops seeded after weed harrowing than for crop seeded immediately after the cover crop. Weed harrowing combined with delayed seeding also resulted in more scentless mayweed (Tripleurospérmum inodórum) and other weeds in ley year 1. Despite less plant-available nitrogen in spring, seed crops underseeded just after the cover crop were more lodged than crops underseeded after weed harrowing. On average for the two seeding dates, the highest seed yield were produced from crops seeded in pure stand and from crops that had been underseeded in green fodder and received an extra 30 kg N ha-1 in manure shortly after green fodder harvest in late July. The results suggest that seed crops of meadow fescue need ample supply of light, water and nutrients in August to produce a good seed yield in ley year 1.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag