Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Anne Falk Øgaard Heidi Anette Grønsten Tore E. Sveistrup Anne Bøen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Trond HaraldsenSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra to feltforsøk i korn, anlagt på leirjord våren 2007, med tilførsel av tre typer avløpsslam (FREVAR, VEAS, TAU), husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Formålet var å undersøke den potensielle miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. FREVAR og TAU bruker jernsalter til felling, mens VEAS bruker en blanding av jern- og aluminiumsalter. VEAS tilsetter hydratkalk (Ca(OH)2), mens TAU tilsetter brent kalk som hygieniseringsmetode. Sammenlignet med jord som fikk kun mineralgjødsel, ble aggregatstabiliteten signifikant bedre ved tilførsel av slam fra TAU og VEAS. Det ser ut til at det var kalkeffekten av TAU- og VEAS-slammet som hadde størst betydning for utslaget på aggregatstabiliteten. Det var en tendens til at tilførsel av organiske gjødselslag ga større rotmengde og mer bioporer. Det ble tilført 29,6, 26,6 og 13,6 kg P/daa med henholdsvis VEAS-, FREVAR- og TAU-slam. Kalkbehandling av slammet ser ut til å bedre tilgjengeligheten av fosforet. VEAS slammet ga en svært stor økning i jordas innhold av lett tilgjengelig P (P-AL) på begge lokalitetene (+16 P-AL enheter på Ås, +15 P-AL enheter i Hobøl). TAU slammet ga en økning i jordas P-AL tall (+5 P-AL enheter i Ås, +6 P-AL enheter i Hobøl). Vannløselig P ble påvirket av behandlingene i mye mindre grad enn P-AL. VEAS slammet ga en betydelig økning i vannløselig P i Hobøl, men mye mindre i Ås. FREVAR slammet ga noe nedgang i vannløselig P på begge felt, noe som trolig skyldes et høyt jerninnhold i FREVAR slammet. Tilførsel av slam ga økt avling i forhold til leddet som fikk bare mineralgjødsel. Avlingsøkningen var størst på feltet i Hobøl, som hadde dårligst jordstruktur. På feltet i Ås var det bare leddet med VEAS slam som ga signifikant større avling enn leddet med mineralgjødsel. Avlingsøkningen kan delvis tilskrives en nedbørrik vekstsesong hvor mineralnitrogen sannsynligvis har vært utsatt for utvasking, slik at gjødselslag som gir fra seg nitrogen gradvis vil hevde seg positivt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tunnel wash waters characterize all waters that run of after washing procedures of tunnels are performed. These waters represent a wide spectrum of organic and inorganic pollutants, such as polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) and toxic metals. Removal of such contaminants from water runoff was investigated using laboratory tests after washing procedure was performed on two road tunnels in eastern Norway (Hanekleiv and Bragernes). Due to diverse character of both, treatment media and treated wash waters, the whole investigation was divided into two separate laboratory experiments. The treatment efficiencies were established based on the levels of concentrations and reductions of the measured contaminants in the effluents released from the tested media. In the first part of the article, the contents of nonpolar oil (NPO), 16 individual PAHs, and total PAHs are described. This part revealed that the combination of two organic sorbent materials provided the highest treatment efficiency for wash waters released from the road tunnel and from electrostatic filters. The greatest reduction levels reached 97.6% for NPO, 97.2% for benzo[a]pyrene, and 96.5% for the total PAHs. In the second part of the article, the concentrations and the removal rates of toxic metals are reported.
Sammendrag
Både naturbaserte vs tekniske, sentrale vs desentrale avløpsløsninger har sine fordeler og ulemper. I en valgsituasjon mellom ulike løsninger er det ofte et fåtall kriterier som ligger til grunn for valget av løsninger. Ofte ligger det mange kriterier til grunn for et valg. Ved å tydeliggjøre forskjeller mellom ulike systemer i forhold til et utvalg kriterier som er relatert til bærekraftighet som vektes i betydning så vil valgsituasjonen kunne føre til et bedre resultat i forhold til de mål som settes med et avløpssystemet. For å få belyst og skape debatt rundt tema bærekraftige VA-løsninger, har Nesodden kommune initiert et prosjekt der målet er å gi kommunen et godt grunnlag for å velge avløpsløsninger som er i tråd med kommunens ønsker og intensjoner. I prosjektet har det vært en praktisk øvelse i å vekte forhold som kan ha betydning for bærekraften. Det ble valgt ut 17 indikatorer for bærekraft. Øvelsen har blitt utført for områdene Blylaget og Bomansvik. Denne rapporten beskriver metodikken som ble benyttet og resultatene fra undersøkelsen.
Sammendrag
Miljøovervåking Trondheim lufthavn. Overvåking av overvann og grunnvann og vurdering av resipientforhold 2007/08
Forfattere
Åge Molversmyr Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Stein Turtumøygard Einar RosvollSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Transport av pesticider bundet til jordpartikler til dypere jordlag og videre til vannveier er dokumentert i norske og utenlandske undersøkelser. Betingelsene for slik transport varierer med jordsmonn, jordbruksdrift og klima, og studier av prosessene under norske forhold med henblikk på avbøtende tiltak er igangsatt.
Forfattere
Håkon Borch Per Stålnacke Eigil Iversen Marcus Lindholm Stein Turtumøygard Torulf Tjomsland Ø. WeholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Overvåking av tilførsler fra elver og bekker til Vansjø.
Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø og dens tilførselselver/-bekker i 2007. Sommeren dette året var spesielt nedbørrik, noe som har hatt betydning for forholdene i innsjøen. Rapporten gir også resultater fra undersøkelser av bunnsedimentene i sjøen, samt eksperimenter med næringsstoffbegrensning. Et nytt budsjett for næringsstoffer og sediment for nedbørfeltet er beregnet basert på data fra perioden 2005-2007.