Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Håkon Borch Tore Sveistrup Atle Hauge Jens Køhler Anne Falk Øgaard Anne-Grete Buseth Blankenberg Guro Hensel Ola HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten omhandler de tre nedbørsfeltene vassdragene Ristbekken (27 007 daa), Eggbekken (18 199 daa) og Steindalsbekken (4177 daa) i Trondheim kommune. De dominerende jordtypene i nedbørfeltene består av marine lettleirer og mellomleirer. Karakteriseringen av vassdragene viser, basert på tilgjengelige prøvedata, at vannforekomstene ligger i klassen ”Risiko” for ikke å nå miljømålet innen 2015 (Vann-nett.nve.no, 2009). Overvåkingen av bekker i Trondheim kommune viser at vannkvaliteten mhp. tot-P ligger i klasse ”Meget dårlig for Ristbekken og Eggbekken og i klassen ”Dårlig” i Steindalsbekken. Nedbørfeltene til Eggbekken, Steindalsbekken og Ristbekken har med sine totalt 20 702 daa dyrket mark en betydelig avrenning av næringssalter, og landbruksavrenningen er en vesentlig kilde til klassifiseringsresultatet. Landbruksdriften i nedbørfeltene er dominert av korn- og grasproduksjon. Faktisk arealbruk (vekster og jordarbeiding) er kartlagt for 2008/2009 og inngår i modellen ”AgriCat-P” (AGRIculture run-off in CATchment). Modellen beregner effekter av ulike tiltak; endret jordarbeiding, vegetasjonssoner, fangdammer og redusert gjødsling (jordas fosforstatus - P-AL). Fosforinnholdet i jorda ble hentet fra jordprøver i Jorddatabanken (Bioforsk). Arealveid gjennomsnitt av P-AL i de tre bekkene varierte mellom 9,5 og 9,9. Det ble satt opp totalt 12 scenarioer for tiltaksgjennomføring og disse er effektberegnet i forholdtil dagens tilførsler. Resultatene er presentert i tabell 7 – 17. Effektene som er modellert i AgriCat-P antyder at det er mulig å mer enn halvere partikkel- og tot-P tapet fra jordbruket slik at miljømålene antakelig vil kunne nås. Enda større reduksjoner fra landbruket vil antakelig kreve ytterligere tiltak som for eksempel kan være flere fangdammer/kumdammer, punktvis bredere vegetasjonssoner, utbedring av hydrotekniske anlegg og økt grasproduksjon.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Bjørn Molteberg Arne Tronsmo Ole Martin Eklo Ingerd Skow Hofgaard Gro Hege Ludvigsen Marit AlmvikSammendrag
Take-all patch (Gaeumannomyces graminis) and snow mould (Microdochium nivale and Typhula spp.) are common diseases on sand-based golf greens. Our objectives were (1) to study potential suppression of these diseases on new greens by inclusion of 20 % (v/v) garden compost ‘Green Mix" (GM) in the otherwise straight sand (SS) root zones; (2) to study efficacy against these diseases and leaching potential of fungicides approved for turfgrass use in Norway; and (3) to evaluate if repeated use of fungicide has any effect on microbial numbers in USGA root zones. Prochloraz (0.45 kg a.i. ha-1), azoxystobin + propiconazole, (0.200 + 0.125 kg a.i. ha-1), or trifloxystobin + propiconazole (0.1875 + 125 kg a.i. ha-1) were applied for two consecutive years on two experimental greens, one including field lysimeters with either SS or GM root zones. Iprodione (2.250 kg a.i.ha-1) was applied only outside the lysimeter facility. None of the fungicides had any significant effect on take-all at the applied rates. Azoxystobin + propiconazole and trifloxystrobin + propiconazole were more efficient than prochloraz and iprodione in controlling snow mould. Leaching from SS root zones increased in the order trifloxystrobin< prochloraz
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Vi har gjennomført forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til sauesvingel i to år, ett med normale vekstforhold på forsommeren og ett med kraftig forsommertørke. Selv om det legges størst vekt på det "normale" året 2007, gir resultatene ikke grunnlag for å tilrå verken vekstregulering eller soppsprøyting. Argumenter som taler for dette er (1) at sauesvingelen utvikler seg raskt fra våren og er treskeklar allerede i første halvdel av juli, noe som gir liten fare for at sopp skal rekke å gjøre stor skade; (2) at sauesvingelen er småvokst og lite utsatt for legde, og (3) at sauesvingelen har et grunt rotsystem som ser ut til å være følsomt for vekstregulering i år med forsommertørke.
Forfattere
Hans Olav Eggestad Marianne Bechmann Annelene Pengerud Johannes Deelstra Alexander Engebretsen Rikard PedersenSammendrag
Poster på Bioforsk-konferansen 2009, Sandefjord.
Sammendrag
Rapporten kan lastes ned fra http://www.barentswatch.com/innhold/oil_gas/oil_and_gas.html.En russisk versjon av rapporten finnes samme sted og kan lastes ned fra samme adresse.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Presentasjonen viser hvordan opplæring i produkter av lokal fisk i Kenozero nasjonalpark, Arkhangelsk oblast, Russland ble gjennomført.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Artikkel om fuglelivet i det nordlige Barentshav med Svalbard.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag