Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
(Forord) Denne veilederen er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO og Fylkesmennene i Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Hedmark og Nord-Trøndelag. Dette er fylker med mye bakkeplanering, og fylkesmennene deltar derfor også med finansiering. Prosjektet startet med et idemøte med deltakere fra fylkesmenn, veiledningstjenesten, entreprenører og andre statlige etater med interesser innen bakkeplanering...
Forfattere
N.P. Havill J. Elkinton J.C. Andersen Snorre Hagen Hannah J. Broadley G.J. Boettner A. CacconeSammendrag
The European winter moth, Operophtera brumata, is a non-native pest in the Northeastern USA causing defoliation of forest trees and crops such as apples and blueberries. This species is known to hybridize with O. bruceata, the Bruce spanworm, a native species across North America, although it is not known if there are hybrid generations beyond F1. To study winter moth population genetics and hybridization with Bruce spanworm, we developed two sets of genetic markers, single nucleotide polymorphisms (SNPs) and microsatellites, using genomic approaches. Both types of markers were validated using samples from the two species and their hybrids. We identified 1216 SNPs and 24 variable microsatellite loci. From them we developed a subset of 95 species-diagnostic SNPs and ten microsatellite loci that could be used for hybrid identification. We further validated the ten microsatellite loci by screening field collected samples of both species and putative hybrids. In addition to confirming the presence of F1 hybrids reported in previous studies, we found evidence for multi-generation asymmetric hybridization, as suggested by the occurrence of hybrid backcrosses with the winter month, but not with the Bruce spanworm. Laboratory crosses between winter moth females and Bruce spanworm males resulted in a higher proportion of viable eggs than the reciprocal cross, supporting this pattern. We discuss the possible roles of population demographics, sex chromosome genetic incompatibility, and bacterial symbionts as causes of this asymmetrical hybridization and the utility of the developed markers for future studies.
Forfattere
Ólöf Dóra Bartels Jónsdóttir Julia Schregel Snorre Hagen Camilla Tobiassen Siv Aarnes Albert ImslandSammendrag
The original version of this article unfortunately contained an error where the figure caption for Figures 3 and 4 was mixed.
Forfattere
Ólöf Dóra Bartels Jónsdóttir Julia Schregel Snorre Hagen Camilla Tobiassen Siv Aarnes Albert ImslandSammendrag
The potential for genetic contamination of stocks arising from translocation and subsequent release or escape of translocated and/or genetically mixed stocks may be a significant risk to wild populations. In this context, we undertook a population genetic survey of stocks of lumpfish (Cyclopterus lumpus) along the Norwegian coast to establish the existing genetic population structure, which will aid the development of policy of the species’ use as cleaner fish in salmonid aquaculture. This was done by using 14 microsatellite loci and 287 specimens collected at five fishing grounds, covering most of the Norwegian coastline from south to north, with additional 18 samples of first-generation reared fish from a fish farm outside Tromsø (North Norway). Overall, there was no indication of significant spatial genetic structuring or of positive correlation between geographic and genetic distance among the wild lumpfish samples. These results suggest that, should translocated individuals escape from aquaculture in Norway, this will probably have little to no impact on the genetic composition of the local fish population.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen overvåket NIBIO turbiditet i Farrisvannet ved Farriseidet i forbindelse med opptak av siltgardiner i regi av JVF – Joint Venture Farris Bru, ANS. Undersøkt område var ved Farris Øst, der det ble lagt ut ekstra siltgardiner for å sikre mot uønsket spredning av partikler i forbindelse med utfyllingsarbeider. En ekstra siltgardin ble lagt ut i forbindelse med innvilget søknad om å fylle ut ved akse 1 og 6 uten bruk av fiberduk. Under opptaket av siltgardinene ble grenseverdi gitt av Fylkesmannen i Vestfold i «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013407.T) lagt til grunn. Turbiditet som følge av opptak av siltgardin skulle ikke overstige 7 NTU i en periode på mer enn 30 minutter.........
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Gjennom 2016 ble det brukt 96 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,2 tonn formiat. Forbruket av flyavisingsmidler var noe større enn i 2015. Forbruket av baneavisingsmidler var på nivå med 2015. Det ble påvist glykol i to av vannprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2016, men konsentrasjonene var under 1,5 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 24. og 25. januar var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 6 tonn fast natriumformiat og 7 m3 flytende kaliumformiat. Påfølgende avrenningshendelse 26. januar ble dokumentert med automatiske målinger, både i overvannssystemet (St. G2)og i Rovebekken (St. R). For Rovebekken viste de automatiske målingene at hendelsen hadde en varighet på 10 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). En vannprøve tatt på St. G2 den 26. januar viste en formiatkonsentrasjon på 91 mg Fo/l. I blandprøver fra Rovebekken tatt ut 26. og 27.januar ble det ikke påvist formiat Utover denne hendelsen ble det ikke målt ledningsevne over 1 mS/cm i Rovebekken gjennom 2016. For vannprøver fra overvannssystemet mot Vårvikbekken (St. N) ble det påvist spor av glykol og formiat i to av elve prøver. I en prøve tatt ut 3. mars ble det påvist 34 mg Fo/l. For vannprøver fra overvannssystemet mot Unnebergbekken (St. S) ble det påvist spor av glykol i tre prøver og spor av formiat i to. Påviste konsentrasjoner var lave. De automatiske målingene på stasjon R i Rovebekken har vist god oksygenstatus i bekken gjennom hele måleperioden i 2016. To kortvarige hendelser 21.06 og 19.09 viste oksygenkonsentrasjoner ned mot 6,5 mg O2/l.......
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Gjennom et forprosjekt finansiert gjennom «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, 2016 – 2020» har NIBIO utredet og beskrevet mulig framtidig overvåking av plantevernmidler i grunnvann i faste forsøksfelt. Forsøksfeltene har blitt valgt ut for å dekke nødvendig variasjon i naturgitte forhold, ulike produksjoner og driftsforhold samt forskjellig klima. Viktige produksjoner er poteter, grønnsaker, frukt og bær samt grasproduksjon og husdyrhold. Forsøksfeltene er valgt ut for å representere nasjonale grunnvannsforekomster i områder med intensiv landbruksdrift. Grunnvannsforhold, løsmasser og jordbunnsforhold for de fem lokalitetene som har blitt valgt ut, er for en del godt beskrevet gjennom tidligere undersøkelser. Det er gjort utprøving og gitt beskrivelser av utstyr for automatisk overvåking av grunnvann og forhold i umettet sone. I tilleg er det beskrevet rutiner for prøvetaking og dokumentasjon av grunnvannskvalitet.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Etter oppdrag fra Statnett har NIBIO gjennomført automatisk overvåking av vannkvalitet i Storelva i Sauda. Forundersøkelsene omfatter 2 målestasjoner, oppstrøms og nedstrøms framtidig anleggsområde. Målestasjonene ligger også oppstrøms og nedstrøms grunnvannsbrønnene for uttak av råvann til Sauda vannverk. Målingene i 2016 har vist at Storelva er et vassdrag med gjennomgående klart vann, lav ledningsevne og moderat til lav pH. Ved flommer kan det oppstå kortvarige episoder med noe forhøyet turbiditet og som normalt gir slike flommer surstøt gjennom vassdraget. En svak bestand av sjøørret og laks skyldes historisk sett lav pH og forhøyede konsentrasjoner av toksiske aluminiumsfraksjoner. Det er gitt foreløpige vurderinger av mulige utfordringer for vannkvalitet og vannforsyning gjennom anleggsfasen.
Forfattere
Hana Šillerová Vladislav Chrastný Martina Vitková Anna Francová Jan Jehlička Marissa R. Gutsch Jana Kocourková Paul Eric Aspholm Lars Ola Nilsson Tore Flatlandsmo Berglen Henning K.B. Jensen Michael KomárekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag