Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
The project reported here was a co-operation between the National Focal Centers for four of the ICPs in Norway: ICP Mapping and Modeling, ICP Waters, ICP Forest and ICP Integrated Monitoring. Dynamic modeling was carried out using data from several sites in the ICP networks, with the aim of making predictions on the future acidification status for surface waters, forest and soils in Norway. Predictions are made for three different deposition scenarios. At two of the sites, the model predictions suggest that the Current Legislation scenario will not promote water qualities sufficient for sustainable fish populations, while the scenario seems sufficient for the others. Under the Maximum Feasible Reduction scenario one of the sites still will not reach a sufficiently high ANC. In general, the modeling results for forest soils agree with results from previous investigations stating that surface water acidification is more severe than the soil acidification. However, the results suggest that there has been soil acidification at all sites as a result of acid deposition and that the base saturation will not be built up again to pre-industrial levels during the next 50 years at any of the sites, not even with the Maximum Feasible Reduction Scenario.
Sammendrag
We investigated the effects of heavy metals (Cd, Cu, and Zn) on the enzyme activity of soil denitrifying community, and tolerance to the same heavy metals as indicated by denitrification rates. We focused on the rates of nitrate reduction to N2O and the N20 reductase activity, because the ratio between these two process rates is an indicator of the community's intrinsic capacity to release N20 to the atmosphere. A sandy loam was given a single and double dose of a heavy metal mixture (single dose = 0.32, 80, 120 mg kg 1 dry soil of Cd, Cu, and Zn, respectively). Ground straw was added together with the metals to enhance microbial growth, and the soil was incubated aerobically at 15 °C for 2 months. Kinetics of production and reduction of N20 by the denitrifying community of this soil was investigated by anaerobic incubation of soil slurries or extracted bacterial cells, using glutamate as a C source. Time courses of the N20 production and reduction curves (with and without acetylene) were used to estimate kinetic parameters to characterize the community. Heavy metal tolerance was tested by exposing extracted cells to heavy metals during such anaerobic incubations. The immediate effect (after 1 day) of heavy metals was a general reduction of the denitrification rate but also to decrease the N20 reduction more than N20 production rate. N20 production was partly recovered 8 days after heavy metal introduction, and completely restored (equal to the control soil) after 2 months. In contrast, the N20 reductase activity was still not completely restored after 2 months. Exposure of extracted cells to the different heavy metals showed that soil exposure of heavy metals had induced an increased Cd-, Cu-, and Zn-tolerance of N20 reductase activity. Simulation of the NO production and reduction curves during the anaerobic incubation allowed an estimation of the apparent specific growth rate by fitting the simulated to the measured curves. Estimated growth rates were significantly lowered as the community heavy metal tolerance developed (heavy metal exposed soil after 2 months versus control soil), possibly reflecting a metabolic burden of the metal resistance mechanisms.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet gjennomførte en vurdering av omfang og årsaker til forekomst av plantevernmidler i drikkevann fra private grunnvannsbrønner i et jordbruks-område. Denne vurderingen ble gjort ut fra jordsmonnegenskaper, sammensetning av dypere løsmasser, grunnvannsstrømning og hydrogeologi, vaskeplasser for sprøyteutstyr - agronomisk drift, simulering av grunnvannstrømning rundt en vaskeplass, simuleringer av diffus pesticidutlekking fra jordsmonnet og målinger av pesticid- og nitratinnhold i drikkevannet hos ti utvalgte husstander. Området ligger over et dypt fjellbasseng gjenfylt med løsavleiringer, først havavsatte og siden elveavsatte sedimenter tilført med Glomma. Grunnvannsdybden varierte fra 1.8 til 5.9 m under overflata. Årlig nydanning av grunnvann er ca 300 mm pr. år. Grunnvannet strømmer 40 cm/døgn ved en hydraulisk gradient på 0.2 %. Simuleringer viste at hydraulisk kort-slutning mellom vaskeplass og brønn øker med økende bruk av vaskeplassen og avtakende avstand mellom brønn og vaskeplass. Simuleringer med MACRO_DB viste bra samsvar mellom simulerte verdier for plantevernmidler i grunnvann på 4.2 m og målinger i drikke-vannet fra de ti utvalgte husstandene i prosjektet. Simuleringene viste økte konsentrasjoner av pesticider i grunnvannet med minkende avstand til grunnvannet. Risikokart / utlekkingskart utarbeidet ved å kombinere jordtype-kart med simulering av pesticidutlekking gir et godt visuelt bilde av risiko for grunnvannsforurensning. Tre prøvetakingsrunder av drikkevannet hos ti hustander påviste åtte forskjellige plantevernmidler eller nedbrytingsprodukter. Plantevern-midler ble påvist i drikkevannet hos åtte av de ti husstandene. På to av lokalitetene ble fire ulike plantevernmidler påvist i løpet av perioden. ETU ble funnet på én lokalitet (0.059-0.13 µg/l). Fem plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over den tillatte grensen for drikkevann. I seks hustander var konsentrasjonen av plantevernmidlene i drikkevannet over tillatt grense. Mengden av plantevernmidler i drikkevannet øker med minkende avstand til vaskeplass. Konsentrasjonene av plantevernmidler i drikkevannet i løpet av prosjektperioden kan forklares som forurensning fra diffuse kilder, dvs avrenning fra arealer hvor plantevernmidler har vært i bruk med normal dose. Enkeltfunn med høye konsentrasjoner kan forklares som forurensning fra punktkilder.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen N. Vagstad Lillian Øygarden Jan Netland Ole Martin Eklo Kirsten Tørresen J. MorkenSammendrag
Sammendrag: Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med etablering av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den vurderer hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på risiko for avrenning av pesticider, hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og avrenning av næringsstoffer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og det er derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Ut fra en føre-var strategi foreslås det en rekke miljøoptimaliseringstiltak for å redusere avrenning av pesticider og næringsstoffer samt å begrense hygienisk belastning fra husdyrgjødsel. Slike tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av det obligatoriske miljøplanarbeidet framover. Av dette følger at det ikke er gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Som en del av føre-var strategien foreslås det jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, påbud og tilskuddsordninger, for bl.a å kunne sette i verk nødvendige tiltak dersom behovene skulle tilsi det. Rapporten diskuterer framtidige hypotetiske situasjoner med f.eks store endringer i husdyrhold og driftsstrukturer, og gir råd om bl.a husdyrgjødselhåndtering; lagring, arealer som bør unndras fra spredning og utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider, i tillegg til en størst mulig begrensning i bruksomfanget. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet oppstrøms Eikeren og gir råd om aktuelle tiltak og virkemidler knyttet til husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.