Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Leira har i dag dårlig vannkvalitet, med stor transport av partikulært materiale. Erosjon fra landbruksarealene er en betydelig forurensningskilde. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har derfor tatt initiativ til å identifisere og iverksette tiltak mot erosjon og arealavrenning i Leiras nedbørfelt. Man ønsker særlig å sette fokus på gjenstående potensiale ved å legge det mest erosjonsutsatte arealet i stubb. For å få en helhetlig oversikt over eksisterende driftspraksis og beregne effekter av alternative tiltak har man valgt å benytte erosjonsmodellen GIS avrenning i samarbeid med Jordforsk. GIS avrenning sammenligner potensiell erosjonsrisiko for flateeerosjon ved ulike driftsformer. Data hentes fra erosjonsrisikokart og stønadsregistre hos Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 49% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen reduseres ytterligere, til ca 28% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Rapporten gir også en generell omtale av andre tiltak for å redusere erosjon som hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Erosjonsberegningene er utført for Leiras fire delnedbørfelt. En aktuell videreføring kan være å også foreta en kommunevis fordeling av tilførslene innenfor det enkelte delnedbørfelt.

Sammendrag

Hydrogen sulphide (H2S) is known to be a major odourant in landfills. We have studied H2S production from landfill residual waste with and without added sulphur as waste from plasterboards. We also studied the influence of water content in the waste. The lab experiments were conducted in 30-l plastic containers with controlled water level. We also studied the effectiveness of different reactive layers to remove H2S. The organic waste produced H2S in the order of 40 ppm over a period of 80 days. When plasterboard was added, the H2S production with a high water level increased to 800 ppm after a lag period of about 40 days, and to about 100 ppm after 50 days with low water content. The CH4 concentration in the initial experiment increased to 55% to 70% after 80 days. The CH4 concentration in the second experiment increased to nearly 70% in the container with high water content, slowly declining to nearly 60% between 20 and 60 days. In the container with low water content the CH4 concentration increased to 60% and stayed nearly constant. In the container with high water level a decline in the CH4 concentration was observed coinciding with a presence of CO. The results from the experiments with reactive layers were not available before submitting the proceeding.

Sammendrag

Formålet med dette prosjektet har vært å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffekter ved å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord. Det er fokusert på produkter med utgangspunkt i våtorganisk avfall, avløpsslam, og slakteavfall som kan anvendes i landbruket eller i områder der jord inngår, slik som i grøntanlegg. Resultatene fra denne undersøkelsen kan brukes til å velge ut de anvendelsesområdene for produkter som har høyest nytteverdi. Ut fra rene nyttebetraktninger kan en konkludere med at kjøttbeinmel og produkter fra våtorganisk avfall bør benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i økologisk landbruk. For de produktene som ikke kan omsettes i økologisk landbruk, vil bruk i jordblandinger og vekstmedier gi en større nytte enn bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel i konvensjonelt landbruk, forutsatt av næringsstoffene her gir en nytteeffekt. Nytteverdien til hageavfallskompost er omtrent like stor i økologisk landbruk som i jordblandinger og vekstmedier, noe lavere brukt som dekkmateriale og lavest brukt som gjødsel og jordforbeddringsmiddel. Resultatene fra denne undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for nytte-kostnadsanalyser av ulike alternativer for å disponere biologisk nedbrytbart avfall.