Øistein Vethe
Pensjonist
(+47) 918 62 849
oistein.vethe@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
Answers to survey asking for suggestions for new products in EU's new regulation for fertilisers. Fish sludge is suggested as material in compost and digestate, and a summary with references is provided.
Sammendrag
Øksnevad vidaregåande skole har bedt NIBIO om en gjennomgang av forutsetninger og planer for håndtering av hestemøkk og annet organisk avfall på gården. Denne rapporten beskriver muligheter for behandling av hestemøkk som skapes på skolen, og skisserer driftsregime for et komposteringsanlegg.
Forfattere
Øistein VetheSammendrag
Kort gjennomgang av pågående forskining knyttet til biologisk/våtorganisk avfall i Norge, aktuelle forskningstema og utfordringer framover.
Forfattere
Øistein VetheSammendrag
Et tilbakeblikk på utviklingen av biologisk avfallsbehandling i Norge fra 1970-tallet og frem til i dag. erfaringer med ulike innsamlings- og behandlingsløsninger. Hva har vi lært og hvor står vi i dag i forhold til forventet utvikling?
Sammendrag
Artikkelsen oppsummerer noen erfaringer med kompostering under kalde klimatiske forhold i Norge
Sammendrag
I dette prosjektet er det utarbeidet et forslag til mal for brukerveiledninger for avfallsbaserte gjødselvarer, samt foreslått hvordan et system av slike brukerveiledninger bør bygges opp. Denne rapporten inneholder også to brukerveiledninger hvor den foreslåtte malen er benyttet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffekter ved å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord. Det er fokusert på produkter med utgangspunkt i våtorganisk avfall, avløpsslam, og slakteavfall som kan anvendes i landbruket eller i områder der jord inngår, slik som i grøntanlegg. Resultatene fra denne undersøkelsen kan brukes til å velge ut de anvendelsesområdene for produkter som har høyest nytteverdi. Ut fra rene nyttebetraktninger kan en konkludere med at kjøttbeinmel og produkter fra våtorganisk avfall bør benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i økologisk landbruk. For de produktene som ikke kan omsettes i økologisk landbruk, vil bruk i jordblandinger og vekstmedier gi en større nytte enn bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel i konvensjonelt landbruk, forutsatt av næringsstoffene her gir en nytteeffekt. Nytteverdien til hageavfallskompost er omtrent like stor i økologisk landbruk som i jordblandinger og vekstmedier, noe lavere brukt som dekkmateriale og lavest brukt som gjødsel og jordforbeddringsmiddel. Resultatene fra denne undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for nytte-kostnadsanalyser av ulike alternativer for å disponere biologisk nedbrytbart avfall.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver fakta om biologisk avfallsbehandling. Den omfatter beskrivelse av mengder og regelverk, komposteringsteori og kompostering i praksis samt typisk bruk av kompost. Rapporten skal danne grunnlag for internettbaserte faktanotater og andre presentasjonsformer i NRF.
Sammendrag
Målet med prosjektet har vært å anslå bakgrunnsnivået av tungmetaller og organiske forurensninger i bioavfallskompost (husholdningskompost) og hageavfallskompost (hage- og parkkompost). Videre har det vært et mål å påvise hvilke forurensninger som kan finnes i norsk kompost og hvordan kildesortering og behandling av organisk avfall kan påvirke innholdet av miljøgifter i kompost. For å begrense bakgrunnsnivået av forurensninger i bioavfallskompost og hageavfallskompost dvs. innholdet som skyldes bioavfall, strukturmateriale og jord, ble data for innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i vegetabilske og animalske næringsmidler, i strukturmateriale og jord brukt. For kompost med det antatt laveste bakgrunnsnivået av tungmetaller (bioavfallskompost med spon som strukturmateriale), viser beregninger at ca 90% Cr, ca 80-85% Pb, Zn, Cu og Ni og ca 50-70% Cd og Hg i kompost har andre kilder enn organisk avfall og strukturmateriale. Bakgrunnsverdiene for tungmetaller i kompost kan variere med en faktor på 2-4. For Cd, Hg, og Zn utgjør bakgrunnskonsentrasjonen i kompost 50-100% av kvalitetskravene til klasse 0, mens bakgrunnsnivået for Pb, Ni, Cu og Cr utgjør maksimum hhv. 30%, 24%, 46% og 13% av det tillatte innholdet i klasse 0. Ved feilsortering kan de fleste av de miljøgiftene som finnes på miljømyndighetenes prioriterte kjemikalielister (A-, B- og OBS-listene) havne i komposten. En gjennomgang av disse listene indikerer at det i første rekke er Cr, Pb, Zn, Ni, Cu, ftalater, kortkjedete klorerte parafiner, brommerte flammehemmere og PAH-forbindelser som vil kunne forurense komposten gjennom ulike fremmedlegemer. Organisk materiale under omdanning medfører lav pH og mye løste organiske syrer. Dette gir et korrosivt miljø som kan føre til utlekking av metaller (i første rekke Pb, Zn, Ni og Cr) under transport av avfall til komposteringsanlegget, i selve komposteringsprosessen (fra fremmedlegemer) og på utstyr som brukes ved vending av komposten. Det anbefales å gjennomføre flere analyser av sortert organisk husholdningsavfall, strukturmaterialer og ferdig kompost i Norge bl.a. for å dokumentere betydningen av sorteringsrutiner i husholdningene og ved komposteringsanleggene for innholdet av miljøgifter kan avdekkes. Analyser av strukturmaterialer bør ta sikte på å dokumentere innholdet i ulike typer materiale og regionale forskjeller i disse. En sentral database for innholdet av forurensninger i kompost bør bygges opp i Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra Norsk Renholdsverksforening har Jordforsk gjennomført en utredning av en anbefalings- og merkeordning for biologisk nedbrytbare matavfallsposer. Prosjektet har vært ledet av Henrik Lystad og hatt en styringsgruppe bestående av representanter fra NRF og 4 leverandører av avfallsposer. Prosjektet har vært finansiert av NRF og poseleverandørene. Målet for prosjektet har vært å utrede og foreslå en anbefalings- og merkeordning for biologisk nedbrytbare matavfallsposer. Ordningen skal ivareta de fordelene bruk av slike poser kan ha ved innsamling av matavfall og sikre markedsføringen av kvalitetstestete poser. Det har vært et ønske fra oppdragsgiver at ordningen blir så enkel som mulig å administrere samtidig som fordelene ved en slik ordning blir utnyttet. Anbefalingsordningen anbefales i grove trekk å følge sertifiseringsordninger som finnes eller er under utvikling i andre land. Disse er basert på internasjonale standarder. Det kan forventes en samordning av slike ordninger og dette bør støttes. En mulighet for videreutvikling av ordningen er å samordne den nordiske aktiviteten gjennom svanemerkeordningen til den nordiske miljømerkingen. Den foreslåtte anbefalings- og merkeordningen organiseres gjennom NRF. Den bør baseres på at leverandører av matavfallsposer i Norge søker NRF om rett til å bruke det foreslåtte merket for komposterbarhet. Forutsetning for en slik bruk er at det dokumenteres at posene tilfredsstiller de krav som stilles. Kravene til posene er basert på internasjonale standarder og deles inn i krav til sammensetning, krav til posenes kvalitet ved bruk, krav til biologisk nedbrytbarhet og krav til komposterbarhet. Det er foreslått et merke som tydelig skal vise at posene kan brytes ned biologisk og som skiller seg tydelig fra poser som ikke er nedbrytbare. Sammen med merket skal det oppføres et diagonalt rutemønster på poser basert på biologisk nedbrytbar plast for ytterligere å skille posene fra normale plastposer. Rutemønsteret kreves ikke for papirposer. Ved innføring bør ordningen tas opp til evaluering etter ett år, for mulig forbedring av ordningen.
Sammendrag
Fire ulike komposter ble benyttet til å evaluere ulike kjemiske parameteres egnethet som stabilitetsindeks. Vannløselig TOC viste signifikant korrelasjon til biologisk aktivitet målt som respirasjonsrate, og foreslås som en mulig operasjonell parameter ved komposteringsanlegg.
Forfattere
Øistein VetheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øistein VetheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øistein VetheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øistein VetheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Avrenningsstudie ved vask av vegtunnel med fokus på tungmetaller.