Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
This study evaluates the effectiveness of various peat-free and peat-reduced growing media on the growth and yield of tomatoes and carrots, with the aim to develop sustainable alternatives to traditional peat-based substrates in horticulture. Thirty different growing media mixtures were tested, incorporating materials such as wood fiber, compost, biochar, bio-ash, and struvite, with the goal of identifying viable alternatives to peat. The experiments were conducted in greenhouse conditions, and the performance of these mixtures was assessed based on yield and overall vitality of tomato and carrot plants. The results revealed that fully peat-free mixtures generally underperformed compared to peat-based references. However, some peat-reduced mixtures with 30% peat in combination with wood fiber, compost, struvite or bio-ash demonstrated promising results. Bio-ash and struvite were evaluated as phosphorus sources, with findings suggesting that both materials can enhance substrate fertility when combined with appropriate nitrogen fertilizers. The effect of biochar was not very pronounced in general. Moreover, the addition of biochar was associated with a disappearance of plant-available nitrogen from the growing media, which likely contributed to its limited effectiveness in improving crop performance. The study underscores the continual challenge of completely phasing out peat in growing media for horticulture but highlights the potential of reducing it greatly and integrating more sustainable materials such as wood fiber and recycled materials such as compost, bio-ash and struvite. The results suggest that with further refinement, specific combinations of these materials could be developed into optimized substrate mixtures for sustainable horticultural practices without compromising productivity.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belachew Asalf Tadesse Tor Arne Justad Pierre-Adrien Rivier Erik J. Joner Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Biokull blir nevnt som et verktøy for å binde karbon og øke produktiviteten i skogen. Men hva er potensialet i praksis, og hva er de reelle hindringene? For å belyse dette samlet FORBIOCHAR- prosjektet forskere, industri, forvaltning og skogeiere til et idéverksted i Oslo 26. mars 2025. Denne artikkelen oppsummerer de viktigste funnene og diskusjonene fra dagen, og belyser veien videre for bruk av biokull i norsk skogbruk.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en analyse av metanpotensialet i ulike organiske fraksjoner som husdyrgjødsel, fiskeslam og industrifraksjoner. Den beskriver biogassproduksjonens prosesser og utfordringer, inkludert tekniske beregninger og vurderinger av innholdet av tørrstoff (TS), organisk tørrstoff (VS), og kjemisk oksygenbehov (COD). Formålet med rapporten er å vurdere potensialet for energiutvinning og bærekraftig ressursbruk gjennom biogassproduksjon, samt å identifisere og løse utfordringer knyttet til bruk av ulike substrater i biogassreaktorer. Rapporten er utarbeidet i prosjektet Biogass og energipotensiale i husdyrgjødsel (pnr 701).
Sammendrag
Etter utbyggingen av E18 Arendal-Tvedestrand har det vært stort fokus på forekomst av sulfidholdige bergarter som ble avdekket under anleggsarbeidet, og bekymring for at veifyllinger og steinmasser vil kunne gi sur avrenning og giftige konsentrasjoner av metaller. Som en del av tiltaksplanen er det, for å avbøte sulfidoksideringseffekter, tilført skjellsand til disse deponiene. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Denne rapporten vurderer tilstand og utvikling for berørte vassdrag på relevante parametere for sulfidoksideringseffekter fem år inn i driftsfasen for veistrekningen. All eksisterende relevant data for miljøovervåkningen er benyttet. I store trekk kan man si at de avbøtende tiltakene har hatt positiv effekt på forsuringsparametere i vassdragene, men også medført økt pH, ANC samt økt innehold av alle hovedioner som igjen gir økt konduktivitet. Konsentrasjon av hovedioner og konduktivitet synes imidlertid å ha vært avtakende de siste tre år. I tre av de seks vassdragene vurderes det at tilstand og trender er gode på relevante parametere, og overvåkningen kan avsluttes. I de øvrige vassdragene er det enten noe påvirkning på eller usikker tilstand eller trend på en eller flere parametere.
Sammendrag
For Vennevann har det vært bekymring for at avrenning med økt innhold av ioner fra bla. deponier ved Grendstøl skal medføre akkumulering av hovedioner i bunnvannet som hindrer innsjøen å fullsirkulere vår og høst, der den i verste fall går fra at være holomiktisk til å bli meromiktisk med permanent stagnerende anoksisk bunnvann. NIBIO har høsten 2024 undersøkt Vennevann med vannprøver, dyreplanktonprøver og vannprøver av bunnvannet, og resultatene er sammenlignet med tidligere rapporter for overvåkningen av Vennevann og Vålevann nedstrøms. Det går ikke å konkludere på innsjøens sirkulasjonsmønster på en enkeltundersøkelse under et år, men resultatene fra årets undersøkelse indikerer en tilsvarende sjiktning som ved tidligere undersøkelser. Konduktiviteten i bunnvannet var i omtrent samme område som ved senhøst/tidlig vinter-undersøkelser i 2020-2022, når innsjøen og sirkulerte vår og høst. Også oksygennivåer i bunnvann ligner de som blitt målt senhøst ved oven nevnte undersøkelser, når oksygen hadde vært normalt avtakende fra vårsirkulasjon og gjennom sommerhalvåret frem til november-desember. Resultat antyder at vårsirkulasjon med utlufting sannsynligvis var normal i 2024, og det er ikke tegn til at akkumulering av ioner i bunnvann øker.
Sammendrag
Jordens fysiske egenskaper ble studert på to golfbaner der enten små, lette robotklippere eller store, tunge tradisjonelle gressklippere hadde vært brukt i fire til fem år. På begge banene var jorda mindre komprimert der det var brukt robotklippere sammenlignet med der de store maskinene var brukt, men fordi innledende målinger manglet, kan det ikke konkluderes definitivt om forskjellene skyldtes bruk av robotklippere eller tradisjonelle gressklippere.