Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Begüm BilgiçSammendrag
The work was funded by the Research Council of Norway through grants 257622 (Bio4Fuels) and 319723 (BioSynGas)
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Potet- og grønnsaksområder representerer en viktig kilde til forurensning grunnet høyt gjødslingsnivå, høyt næringsstoffinnhold i jorda og stor erosjonsrisiko i mange produksjoner. De viktigste tiltakene som kan begrense fosfortap foregår på dyrkingsarealene, men denne presentasjonen basert på en ny NIBIO rapport legger vekt på rensetiltak i nedkant av produksjonsareal for å hindre tap av fosfor til vannmiljø. Rensetiltak nedstrøms produksjonsarealene som kan gi en god effekt for å hindre tap av fosfor til vannmiljø omfatter følgende: 1) Sedimentasjons- og fangdammer optimalisert for felling av fosfor inkludert koagulering og sedimentasjon av fine og fosforrike jordpartikler, 2) Optimaliserte kantsoner langs vannstreng og innsjø, tilrettelagt både for sedimentasjon, infiltrasjon og fosforbinding, og 3) Rensefilter som kan binde fosfor. Det er gitt forslag til rensetiltak for de to innsjøene Hålandsvatnet og Akersvannet basert på rapportens anbefalinger.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Landbruksdirektoratet og besvarer del 3 i prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Delprosjektet omhandler eksisterende og nye teknologier som kan øke kvaliteten og mengden resirkulert nitrogengjødsel. Overordnet skiller vi mellom 1) organiske gjødselprodukter med lav prosesseringsgrad, inkludert direkte bruk, biogassbehandling, mekanisk separering, kompostering samt tørking, anrikning og pelletering, og 2) mineralgjødsel fremstilt av organiske råvarer, hvor teknologier som felling, stripping/skrubbing, membranteknologi, adsorbering, (bio-)elektrodialyse og biomassedyrking inngår. Fordelene ved høy prosessering er ofte de samme som ulempene ved lav prosessering, og motsatt. Det finnes ingen enkel teknologisk løsning som passer alle situasjoner og aktører, og i praksis vil teknologivalg i stor grad være styrt av råvaretilgangen.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler barrierer og muligheter for bruk av resirkulert nitrogen som gjødsel og er skrevet på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den er en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant kornbønder for å få mer informasjon om barrierer og muligheter for økt bruk av resirkulerte produkter hos gårdbrukere. Resultatene bekrefter at prisen på resirkulert gjødsel og usikker gjødseleffekt er viktige barrierer. Nytt i forhold til tidligere norske studier er at bekymring for innhold av uønskete stoffer og mangel på kunnskap om resirkulert gjødsel også fremstår som vesentlige barrierer. Driftsulemper så ut til å ha mindre betydning enn i tidligere studier, men antas å få større betydning når andre barrierer, som oppleves som mer grunnleggende, er løst. Fosforoverskudd og begrensningene i gjødselbrukforskriften utgjør også en betydelig barriere for økt bruk av resirkulerte gjødselprodukter. Sentrale tiltak og virkemidler for økt bruk av resirkulert gjødsel er vurdert i rapporten.
Sammendrag
Østensjøvann er naturreservat og et viktig våtmarksområde for fugl og vegetasjon. Innsjøen er kalkrik, turbid, har et areal på 0,325 km² og et middeldyp på 3,9 meter. Innsjøen preges av stor næringstilførsel, hovedsakelig fra landbruket, hvor 71 % av dyrket mark har middels erosjonsrisiko. Innsjøen har moderat økologisk tilstand i klassifisering etter vannforskriften, men svært dårlig næringsstatus for fosfor og nitrogen. Totalfosfor må reduseres betydelig for å nå miljømålet på 21 μg/l, fra dagens 64 μg/l. Tiltak som gjenopptak av beite foreslås for å gjenopprette mosaikkvegetasjon. Strandengene er preget av dominans av næringskrevende arter som takrør og nitrofile planter, delvis grunnet gjengroing og oversvømmelser. Restaurering kan styrke biomangfoldet, som er i tråd med verneformålet. Nord- og sørvestlige strandenger er identifisert som aktuelle områder for beitetiltak. Planer inkluderer sviing av strølag og beite med storfe i perioder med lav vannstand. Beitedyr i strandengområdene bidrar med en liten andel fosfor, beregnet til 6,94 kg per år. Samtidig anbefales overvåking for å evaluere vegetasjonsutvikling og vannkvalitet. Restaurering kan bidra til økt variasjon og bedre habitater, men krever tilpasning av beitetidspunkt og varighet. Gjentatt overvåking og tilpasning av beite- og vegetasjonshåndtering er nødvendig for å sikre en vellykket restaurering og forbedret vannkvalitet.
Sammendrag
Det trengs mer kunnskap om hvordan nitrogeneffektiviteten i jordbruket kan økes gjennom resirkulering av organiske avfallsressurser på en måte som minimerer negative miljøkonsekvenser. Som en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering» gir denne rapporten en oversikt over nitrogenkilder og -strømmer i norsk jordbruk. Nitrogenmengder i husdyrgjødsel, mineralgjødsel og gjødselkilder som matavfall, avløpsslam, fiskeslam og fiskeensilasje er estimert regionalt. Tilgjengelige mengder av organiske avfallsressurser utgjør ca. 7000 tonn nitrogen per år. Til sammenligning håndteres ca. 100 000 tonn nitrogen i husdyrgjødsel og vel 90 000 tonn nitrogen i mineralgjødsel i jordbruket. Fylkesvise nitrogentap til vann fra jordbruksarealer er beregnet med AGRITIL-N-modellen. Nitrogentap til luft fra gjødsling og gjødselhåndtering er estimert nasjonalt basert på data fra klimagassregnskapet.
Forfattere
Abel Gizaw Seid Dimitar Dimitrov Catherine Aloyce Masao Felly Mugizi Tusiime Tigist Woldimu Ahmed Abdikadir Abdi Desalegn Chala Galina Gusarova Virginia Mirré Mulugeta Kebede Rosalia Pineiro Mary Namaganda Pilar Catalan Manuel Pimentel Pereira Pierre Robert Michel Taberlet Hans Peter Linder Magnus Popp Gerald Eilu Pantaleo Munishi Geoffrey Mwachala Sileshi Nemomissa Christian BrochmannSammendrag
Aim It has been proposed that species diversity (SD) and genetic diversity (GD) co-vary across natural communities because both are shaped by processes such as immigration and drift. However, empirical reports are contradictory, and multispecies studies are rare. Here we test the hypothesis that the two diversity measures do not correlate in systems with high levels of immigration stochasticity and little GD caused by strong genetic drift. Location Tropical alpine habitats on six of the highest mountains in eastern Africa. Taxon Vascular plants. Methods We sampled 375 taxa in 75 plots in five habitat types, recorded ecological variables, and genotyped 1793 plants representing 20 species/species complexes. Results We confirmed that intrapopulation GD was exceptionally low in this system and found that most Species-Genetic Diversity Correlations (SGDCs) were weak and insignificant. Whereas SD was correlated with several environmental variables, GD was only correlated with mountain identity (geographical location) and mountain age. Main Conclusions Our findings support the hypothesis that SGDCs are lacking in habitat island systems such as the tropical alpine region in Africa, which is characterised by frequent population size fluctuations, extinctions, and colonisations via long-distance dispersal (LDD) during the glacial cycles. The stochastic nature of LDD combined with strong genetic drift and founder effects is likely to cause low GD and lack of SGDCs, implying that SD cannot be used as a proxy for GD in conservation management of such systems.
Forfattere
Juan Manuel Gorospe Eliska Zaveska Desalegn Chala Abel Gizaw Seid Felly Mugizi Tusiime A Lovisa S Gustafsson Lubomir Pialek Filip Kolář Christian Brochmann Roswitha SchmicklSammendrag
Mountains have highly heterogeneous environments that generate ample opportunities for lineage differentiation through ecological adaptation, geographic isolation and secondary contact. The geographic and ecological isolation of the afroalpine vegetation fragments on the East African mountain tops makes them an excellent system to study speciation. The initial diversification within the afroalpine endemic genus Dendrosenecio was shown to occur via allopatric divergence among four isolated mountain groups, but the potential role of ecological speciation within these groups and the role of gene flow in speciation remained uncertain. Here we extend the sampling of Dendrosenecio and use phylogenomics to assess the importance of gene flow in the diversification of the genus. Then, population genomics, demographic modelling and habitat differentiation analyses are used to study ecological speciation in two sister species occurring on Mount Kenya. We found that two sympatric sister species on Mt Kenya occupy distinct microhabitats, and our analyses support that they originated in situ via ecological speciation with gene flow. In addition, we obtained signals of admixture history between mountain groups. Taken together, these results suggest that geographic isolation shaped main lineages, while ecologically mediated speciation occurred within a single mountain.