Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Til dokument

Sammendrag

The frequency and severity of outbreaks by pestiferous insects is increasing globally, likely as a result of human-mediated introductions of non-native organisms. However, it is not always apparent whether an outbreak is the result of a recent introduction of an evolutionarily naïve population, or of recent disturbance acting on an existing population that arrived previously during natural range expansion. Here we use approximate Bayesian computation to infer the colonization history of a pestiferous insect, the winter moth, Operophtera brumata L. (Lepidoptera: Geometridae), which has caused widespread defoliation in northern Fennoscandia. We generated genotypes using a suite of 24 microsatellite loci and find that populations of winter moth in northern Europe can be assigned to five genetically distinct clusters that correspond with 1) Iceland, 2) the British Isles, 3) Central Europe and southern Fennoscandia, 4) Eastern Europe, and 5) northern Fennoscandia. We find that the northern Fennoscandia winter moth cluster is most closely related to a population presently found in the British Isles, and that these populations likely diverged around 2,900 years ago. This result suggests that current outbreaks are not the result of a recent introduction, but rather that recent climate or habitat disturbance is acting on existing populations that may have arrived to northern Fennoscandia via pre-Roman traders from the British Isles, and/or by natural dispersal across the North Sea likely using the Orkney Islands of northern Scotland as a stepping-stone before dispersing up the Norwegian coast. approximate bayesian computation, Quaternary climatic oscillations, Lepidoptera, population genetics

Sammendrag

I denne rapporten er det foretatt vurdering av jordkvalitet og muligheter for lønnsom jordbruksdrift på et areal avsatt til boligformål på Nordre Gjettum i Bærum. Arealet har vesentlig større jordvariasjon enn det som fremkommer i jordsmonnskart, og bare 38 % av arealet kan udiskutabelt sies å ha svært god jordkvalitet. Dersom arealet reguleres til boligformål, er det foreslått to kompenserende tiltak for reetablering av jordbruksareal. Det ene tiltaket vil ved jordflytting kunne gi om lag 6 dekar jordbruksareal med svært god jordkvalitet. Det andre arealet, som i dag er et plantefelt av gran inne i et landskapsvernområde, vil ved tilbakeføring til jordbruk gi 7150 m2 jordbruksareal. Det er omtrent i samme størrelsesorden som netto tap av jordbruksareal ved utbyggingen, som er beregnet til 7400 m3. Det tilrås at begge areal tas med i reguleringsplanen.

Sammendrag

I denne rapporten er det redegjort for hvordan jord fra utbygging av Hagejordet i Lillehammer kan benyttes til reetablering av jordbruksareal på andre gårdsbruk. Det er funnet aktuelle og egnede mottaksareal for jord på gårdene Bakke og Roverud, som er innenfor en transportavstand på 3 km sør for Hagejordet. Det er funnet mottaksareal som er tilstrekkelig store til å motta alle typer jord og løsmasser fra utbyggingen av Hagejordet. Ettersom utbyggingen av Hagejordet vil skje etappevis, vil erfaringene fra første byggetrinn være med på å videreutvikle og forbedre metodikken for jordflytting i senere byggetrinn.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO gjennomført forundersøkelser i vannforekomster som kan bli påvirket av anleggsaktivitet i forbindelse med bygging av ny E16 på strekningen Bjørum – Skaret i Bærum og Hole kommune. Undersøkelsene har omfattet biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi, med beskrivelse av økologisk og kjemisk tilstand. Automatiske sensormålinger har dokumentert naturlige variasjoner i vannkvalitet og vannføring gjennom året. Undersøkelsene har omfattet 15 stasjoner i bekker og elver, samt to stasjoner i Holsfjorden. For innsjøstasjonene i Holsfjorden ble det utført månedlig prøvetaking av planteplankton og vannkvalitet i perioden mai – oktober. Det ble også tatt prøver av dyreplankton og utført automatiske målinger av vannkvalitet gjennom vannprofilen.