Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Under pynten på grantreet ligger dype hemmeligheter om betydningen av arv, miljø og vår evne til å tilpasse oss våre omgivelser.
Sammendrag
Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært mobile og utviklingshastigheten deres er direkte påvirket av temperaturen. Dette betyr at utviklingen fra egg til voksent insekt går raskere når temperaturen øker, noe som kan få store praktiske konsekvenser for skogbruket.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvordan tilpasser trærne seg til klimaendringer? Hva gjør de for å forsvare seg mot sopp- og insektangrep? Hvilken vei vandret grana inn i Norge etter siste istid? Hvordan påviser vi nye sykdommer på trær, eller begynnende råte i trebygninger? Og hvordan kan granas verste fi ende hjelpe oss med å lage framtidens biodrivstoff? Dette er noen av spørsmålene Skog og landskaps forskere stiller seg. I mange tilfeller er moderne bioteknologi en del av løsningen. På Skog og landskap bruker vi ulike bioteknologiske metoder for å løse forskningsoppgaver innen blant annet skoghelse, treteknologi, genetikk og økologi. Denne brosjyren forteller deg mer om våre forskningsaktiviteter knyttet til bioteknologi. Ordet bioteknologi blir ofte brukt synonymt med molekylærbiologi, genteknologi og molekylærgenetikk, og er en integrert del av moderne biologisk forskning. Dyr, planter, sopp eller mikroorganismer som bakterier og virus, eller DNAet (arvestoffet) fra disse, brukes til å produsere nye produkter. Ølbrygging er et tidlig eksempel på bioteknologi, og stiklingsformering av trær og andre nytteplanter er en eldgammel form for kloning. Brosjyre fra Skog og landskap, 3/2010.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Today the spruce bark beetle Ips typographus is always univoltine in Northern Europe including Norway and completes development from egg to adult between May and August. Further south in Europe, development is bivoltine with the completion of two generations in most years. A temperature-driven developmental model suggests that by 2070-2100 the voltinism of I. typographus will change dramatically in Norway. If summers become only 2.5°C warmer than today bivoltinism can be expected every single year in the major spruce growing areas in S-Norway. This is likely to have dramatic effects on forestry since two generations per year will give two, instead of one, attack periods each summer. In addition to increasing the number of attacked trees the effect of the attacks may also be more severe, as Norway spruce is more susceptible to beetle attacks later in the summer. However, climate change will probably also change the phenology of Norway spruce and thus its susceptibility to attack by I. typographus and its phytopathogenic fungal associates. We are currently modelling how tree resistance varies with temperature and tree phenology in order to provide more well-founded advice to forest managers on the interaction between bark beetles and tree in a future climate.
Forfattere
Maria Herrero Brita ToppeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Brita Toppe May Bente Brurberg Arne Stensvand Maria HerreroSammendrag
Rapportering om første funn av aggressiv bladskimmel (Plasmopara obducens) i lisespringsfrø (Impatiens walleriana).