Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter. Rynkerose er en art som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.
2008
Sammendrag
Bliksvær naturreservat ble plukket ut som ett av noen få områder på landsbasis hvor utarbeiding av bevaringsmål skulle utprøves. Bevaringsmål er en ny satsing fra Direktoratet for naturforvaltning i forvaltningen av verneområder. Basert på vegetasjonskartlegging og gjennomgang av tidligere registreringer ble naturtilstanden vurdert og fire naturkvaliteter identifisert som omfatter de viktigste vegetasjonsutforminger og botaniske verdiene på Bliksvær. For hver naturkvalitet ble det utarbeidet bevaringsmål som konkretiserer verdiene og deres målbare tilstander samt forslag til skjøtselstiltak.
Sammendrag
Kystlyngheiane er i dag sterkt trua. Dei største utfordringane skriv seg frå gjengroing på grunn av opphøyr av tradisjonell bruk som beiting og sviing. Sviing kan oppfattast som ei dramatisk skjøtselsform som fjernar all vegetasjon. Dette studiet syner at vegetasjonen regenererer raskt, og etter tre år er røsslyng (Calluna vulgaris) på ny den dominerande arten.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det blir sagt at før fans det to slag potet i Valdres. Det var svarteplo og (kvit)eplo. Kvar det har vorte av det kvite slaget veit me ikkje. Men den svarte blir fortsatt dyrka i Valdres, men mest som hobby. Skalet på poteten er nærast plommefarga med lyse spetter i. Formen er rundoval og noko ujamn med relativt djupe grohol. Når me skjer over poteten ser me at det omtrent 1 cm frå skalet er ein fiolett ring. Fargestoffet er anthocyanin, same stoffet som ein finn i blåbær. Svart Valdres gir god avling , men den lir av det same som dei fleste eldre sortar som til dømes Mandel: den er svak mot sjukdom og spesielt turrote. Dei siste åra har etterspørsel en etter fleire av dei gamle potetslaga auka. Mandelpotet er svak mot sjukdom og gir låge avlingar, men på grunn av den store etterspørselen og omdømmet som gourmetpotet, kan produsentane få ein brukbar pris. Gullauge frå Nord-Norge og Ringerikspotet er andre gamle lokale spesialsortar. Med rett marknadsføring skulle det ikkje vere noko i vegen for å lansere Svart Valdres som Valdres sin eigen gourmetpotet. Så får me håpe nokon har tid og interesse for å dyrke denne poteten.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Mange av hyllegardane langs Storfjorden i Møre og Romsdal har vorte innlemma i det nyoppretta Verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap. Gardane vart fråflytta i begynninga av førre hundreår og er nå i ferd med å gro att. Skageflå er den største og mest kjende av desse gardane. Denne planen gir tilrådingar om tiltak som skal bidra til å halde det tidlegare innmarksarealet på hyllegarden Skageflå ope.
Sammendrag
Forslaget til forvaltningsplanen for Engan/Ørnes-Kjelvik behandler de biologiske og landskapsmessige verdiene. Informasjon er hentet inn både ved feltbefaring, intervjuer og sammenstilling av eksisterende data. Naturtyper, drift og skjøtselstiltak er fremstilt på kart og i tabellform. Planen består av to deler som behandler delområdene hver for seg siden de representerer forskjellige typer kulturlandskap og byr på forskjellige utfordringer.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Sundsfjordfjellet er et unikt område rent geologisk og landskapsmessig (Uttakleiv 2008). Det rike og mangfoldige karstlandskapet gir et godt grunnlag for høye biologiske verdier, både med tanke på botanikk og zoologi. Sundsfjordfjellet, spesielt kjerneområdet i og ved SFS-magasinet (Sundvatnet-Fiskvatnet-Seglvatnet), er et viktig leveområde for flere fuglearter av lommer, andefugler, vadere, rovfugler og spurvefugler. Flere av disse artene er oppført på den norske rødlista som bergand, fjellvåk, bergirisk, jaktfalk, storlom og steinskvett. De mange små og mellomstore vannene i området blir benyttet av både storlom og smålom som beite- og/eller hekkeområder. Noen av disse, bl.a. Svalvatnet, blir benyttet som rasteområde under høsttrekket for flere gåsearter, ender og vadere. Dette er et naturlig stoppested før fuglene trekker videre sørover gjennom Vesterdalen som deler Svartisplatået i to hoveddeler.
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter, både i Norge og i mange andre europeiske land. Mange verneområder har også stor invasjon av rynkerose. Rapporten tar for seg resultater fra forsøk med kjemiske og mekanisk bekjempelse i Trøndelag
Sammendrag
Rapporten beskriver bevaringsmål og metodikk for overvåkning av restaurerings og skjøtselseffekter i Rinnleiret naturreservat, Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Rapporten gir også foreløpig status og resultater av overvåkningen.