Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Lillian Øygarden Johannes Deelstra Nils-Otto Kitterød Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær. Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder og mulige tiltak.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Lillian Øygarden Johannes Deelstra Nils-Otto Kitterød Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær. Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruks-områder og mulige tiltak
Sammendrag
JOVA-programmet omfatter lange tidsserier med kontinuerlig overvåkning av næringsstoffavrenning fra små jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne overvåkningen bidrar til å kvantifisere tilførsel av nitrogen og fosfor fra forskjellige driftsformer og til en viss grad klima. Ved implementering av vannforskriften som oppfølging av EUs rammedirektiv for vann, kan JOVA danne et viktig grunnlag for tiltaksanalyser som gjennomføres.
Forfattere
Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Svein Skøien Asbjørn VeidalSammendrag
NILF og Bioforsk har gjennomført en undersøkelse for å få en bedre beregning av kostnadseffektiviteten ved gjennomføring av tiltak i landbruket. Undersøkelsen gjelder for korndyrking i Akershus og Østold. Det ble valgt ut 4 av vanndirektivets vannområder for nærmere dybdeinterjuer med bøndene: Leira, Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget, Morsa og Haldensvassdraget Som tiltak er det spesielt sett på ulike former for redusert jordarbeiding, samt vårkorn i stedet for høstkorn. Kostnadene for bonden er beregnet i form av endret dekningsbidrag sammenliknet fra høstkorn med høstpløying. Det ble brukt en kombinasjon av spørreundersøkelse, dybdeintervjuer og innhenting av tall fra Norsk landbruksrådgiving for å komme fram til kostnadstallene og kalkylene. Fosfortapene er beregnet av Bioforsk. Til grunn for beregningene ligger mange erosjons- og avrenningsforsøk. Effekten av ulik jordarbeiding er beregnet relativt i forhold til vårkorndyrking med høstpløying og harving om våren. Kostnadseffektivitet blir da endret kostnad for bonden (kroner) dividert med redusert tap av fosfor (kg/daa) Av dette følger at tiltak som betyr lite økonomisk for bonden og som samtidig har god effekt på fosfortap, vil være kostnadseffektive. Høstpløyd høstkorn gir generelt bedre dekningsbidrag enn vårkorn, men fosfortapene kan være mye større i løpet av høsten og vinteren. Dekningsbidraget etter at kostnader til maskiner og arbeid er fratrukket, er ca kr 430 per dekar i gjennomsnitt for de 4 områdene. For vårkorn med høst- og vårharving er det ca kr 240. Arealtilskudd og RMP er ikke med i kalkylene. For vårkorn er det mulig å få tilskudd til de arealer som ikke pløyes om høsten, og dette vil selvsagt gi en bedre kalkyle for denne drifta. Reduksjonen i fosfortap ved å gå over fra høsthvete med pløying til vårkorn med harving er beregnet til ca ½ kg per dekar i erosjonsklasse 4, men bare ca 20 gram i erosjonsklasse 1. Effekten av redusert jordarbeiding er altså helt avhengig av erosjonsrisikoen på arealet: Undersøkelsen viser først og fremst at det viktigste er å ha en målrettet innsats for å oppnå de mest kostnadseffektive tiltakene. Å sette inn tiltak i de høyeste erosjonsklasser er mye rimeligere enn i de lavere erosjonsklasser: Endret jordarbeiding fra høstpløying til vårpløying koster i størrelsesorden 300-500 kr/kg P i erosjonsklasse 3 og 50-300 kr/kg P i klasse 4, 500-12 000 kr/kg P i erosjonsklasse 1 og 2. En ser også eksempler på at enkelte tiltak kan være lønnsomme for bøndene uavhengig av effekten på fosfortap. I noen tilfeller er det faktisk mer økonomisk å endre driften fra høstpløyd høsthvete til andre jordarbeidingsmetoder. En viktig årsak er at det er forholdsvis store kostnadene til pløying. Fra tidligere publiserte dekningsbidragskalkyler for korndyrking på Østlandet er det kjent at det er stor variasjon fra gård til gård. Resultatet varierer med naturgitte forhold, avlingsnivå, ulikheter i variable kostnader med mer. Det vil dermed også være slik at kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap vil variere. Undersøkelsen viser også dette. Den viser også forskjeller mellom vannområdene som dels skyldes naturgitte forhold, men trolig også litt ulik erfaring og tradisjon blant bøndene. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter forhold som for så vidt allerede er godt kjent og som det er tatt hensyn til i rådgivingen og tilskuddsforvaltningen: Rådgiving på den enkelte gård er nødvendig både på grunn av naturgitte og av foretaksøkonomiske grunner Det er riktig å målrette tilskuddsordningene i regionalt miljøprogram for å kompensere bøndene for miljøtiltak på de mest erosjonsutsatte delene av gården. Undersøkelsen kan bidra til en enda bedre målretting.
Sammendrag
I løpet av de siste årene har det vært økt oppmerksomhet på de uheldige miljøkonsekvensene som følge av høy fosforavrenning til utsatte vann og vassdrag. I samme periode er innsatsen knyttet til fosforgjødsling styrket betydelig. Som en følge av dette er nå normen for fosforgjødsling til korn, eng/beite og potet redusert og det er utarbeidet en ny og nedjustert korreksjonskurve for fosforgjødsling i forhold til jordas P-AL-nivå. Etter de nye gjødslingsanbefalingene til korn og eng anbefales det å gjødsle med like mye fosfor som det fjernes med avlingene når P-AL er 5-7. Det er mye som tyder på at det gjødsles med fosfor en god del over norm i flere av feltene, spesielt der det er mye husdyr.
Forfattere
Lars Bakken Tore Krogstad Anne Kjersti Uhlen Nils Bjugstad Anne Kjersti Bakken Arne Grønlund Atle Hauge Bernt Hoel Audun Korsæth Hugh Riley Hans Christian Endrerud Kjell MangerudSammendrag
Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
Store drensvannvannprøver (5-15 l) ble tatt ut før og etter passering av et leca (Filtralite-P) filter og sedimentet ble oppkonsentrert før det ble tørket og sendt til tynnslippreparering. Mikroskopstudier av disse sedimentene fra drensvann tatt ut før og etter passering av lecafilter viser at filteret holder tilbake partikler større enn leirfraksjonen, mens finfordelt leir har fulgt drensvannet gjennom filteret. Andelen av leir var for alle tidspunkter høyest i utprøven og prøver tatt av filtermaterialet viser at det er avsatt orientert leir på og mellom lecakulene. Vannprøver tatt ut ved utløp av filteret klarner raskere enn vann tatt ut ved innløpet når det står til sedimentasjon, noe som trolig kommer av en homogenisering av partikkelstørrelsen og en økning av innholdet av ioner i vannet etter at det har passert filteret.
Sammendrag
Emerging compounds are continuously recognized in the environment and many are yet to be evaluated with regard to their environmental level, fate and subsequent biological effects. Most of these chemicals are present at trace level concentration but they can accumulate due to their persitency and special chemical properties. Municipal, hospital, agricultural sewage and leachates from deposits are the major entrance and distribution pathways in environment1-4. Identification and detection of potential sources of emerging compounds in waste water discharges was performed by GC-MS full scan analysis.
Sammendrag
Emerging compounds are continuously recognized in the environment and many are yet to be evaluated with regard to their environmental level, fate and subsequent biological effects. Most of these are high-volume-production chemicals which can accumulate due to their special chemical properties and persistency under ambient environmental conditions. Identification and detection of potential sources of emerging compounds in waste water discharges was performed by GC-MS full scan analysis.
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag