Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tap av nitrogen med grøfte- og overflatevatn frå eng er særleg påverka av nedbørsmengde, tidspunkt for spreiing av gjødsel, jordart, kor sterkt det er gjødsla og driftsmåte elles. Kva gjødselslag som er nytta, hysdyrgjødsel eller handelsgjødsel, synest i mindre grad å verka inn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mélanie Weynants Luca Montanarella Gergely Tóth Peter Strauss Franz Feichtinger Wim Cornelis Mathieu Javaux Svatopluk Matula Joël Darossin Volker Hennings Uwe Schindler George Bilas Andras Mako Brigitta Tóth Nunzio Romano Massimo Iovino Francesco Morari Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Attila Nemes Arnold Arnoldussen Trond Børresen Lars Egil Haugen Cezary Slawinski Krzysztof Lamorski Maria Goncalves Nicolay Vladimirrovitch Patyka Evegeny Shein Beata Housková Maria Anaya-Romero Thomas Kätterer Henk Wösten Jacqueline Hannam Caroline Keay Allan Lilly Tatiana LaktionovaSammendrag
There is a common need for reliable hydropedological information in Europe. In the last decades research institutes, universities and government agencies have developed local, regional and national datasets containing soil physical, chemical, hydrological and taxonomic information often combined with land use and landform data. A hydrological database for western European soils was also created in the mid-1990s. However, a comprehensive European hydropedological database, with possible additional information on chemical parameters and land use is still missing. A comprehensive joint European hydropedological inventory can serve multiple purposes, including scientific research, modelling and application of models on different geographical scales. The objective of the joint effort of the participants is to establish the European Hydropedological Data Inventory (EU-HYDI). This database holds data from European soils focusing on soil physical, chemical and hydrological properties. It also contains information on geographical location, soil classification and land use/cover at the time of sampling. It was assembled with the aim of encompassing the soil variability in Europe. It contains data from 18 countries with contributions from 29 institutions. This report presents an overview of the database, details the individual contributed datasets and explains the quality assurance and harmonization process that lead to the final database.
Sammendrag
I forbindelse med godkjenning av plantevernmidler ønsker Mattilsynet mer kunnskap om pollinerende insekter kan bli eksponert for neonikotinoider i konsentrasjon som kan gi negative effekter. Imidakloprid som er ekstremt giftig for bier, er godkjent for bruk i veksthus og er funnet i planteavfall (høyeste funn 7 μg/g tørrvekt TS) og avrenning fra avfall. Mattilsynet ønsket å avdekke om plantevernmiddelrester i planteavfall og kompost av planteavfall kan opptre i blomstrende kulturplanter i konsentrasjoner som kan medføre uheldig eksponering av pollinerende insekter. Vekstforsøk med bringebær og solsikke - gode trekkplanter for pollinerende insekter - ble gjennomført i veksthus ved Bioforsk Vest Særheim. Plantene ble dyrket i vekstrenner med torv tilsatt Confidor med aktiv substans imidakloprid, nektar og pollen ble samlet inn og analysert for imidakloprid ved Bioforsk Plantehelse og plantevern. Studien viste at laveste og høyeste imidakloprid-konsentrasjon i nektar og pollen fra bringebær og solsikke som vokste i veksttorv med en imidakloprid-konsentrasjon rundt 28 μg/g TS, var 16,7 - 131,8 ng/g og 25,0 - 26,4 ng/g (bringebær) og 59,0- 109,6 ng/g og 28,5 - 79,3 ng/g (solsikker). Med antagelsen at det er lineær sammenheng mellom konsentrasjonsnivå i vekstmedie og i nektar og pollen vil vi, ut fra denne studien, kunne anslå at høyeste beregnet konsentrasjon i nektar vil være 33,0 ng/g for bringebær og 27,4 ng/g for solsikke hvis de hadde vokst i planteavfall/kompost med en imidaklorpid-konsentrasjon på 7 μg/g TS (høyeste målte konsentrasjon i avfall fra veksthus). Tilsvarende beregnet antatt høyeste konsentrasjon i pollen vil være 6,6 ng/g og 19,8 ng/g for henholdsvis bringebær og solsikke.
Vitenskapelig – Nitrogen Balance in agriculture
Marianne Bechmann, Anne Falk Øgaard, Inga Greipsland
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag