Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Trine Eggen Anne Kristine Søvik Petter Snilsberg Hans Ragnar Norli Roland Kallenborn Monica Möder Arne O. Stuanes Jorunn HaltbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stordiket er en jordbrukskanal med et nedbørfelt på 7700 dekar, der en enkelte år har flom om høsten som gir skader på dyrka jord. I forbindelse med opprustning og endring av E6 gjennom nedbørfelt er det vurdert om dette gir økt flombelastning i Stordiket. Senkingsplanen for Stordiket er dimensjonert etter en flomvannsføring på 4000 l/s. Endringen knyttet til bygging av ny E6 fører til at Stordikets nedbørfelt øker med 91 dekar, herav 56,1 dekar skog og 34,9 dekar vei. Dette gir en økning i beregnet flomvannsføring på 75,6 l/s. I tillegg omdisponeres 22 dekar skogsmark og 18,7 dekar dyrka jord til vei. Dette gir økt avrenningsfaktor på arealene. Endringen øker flomvannsføringen med 32,8 l/s. Det blir bygd en tollstasjon på 80 dekar, omdisponert fra skogsmark. Knyttet til denne bygges det fordrøyningsbasseng som er tilstrekkelige til at flomavrenningen fra området ikke skal øke. Totalt øker flomvannsføringen i Stordiket med 108,4 l/s, en økning på 2,7 %. Et avbøtende tiltak kan være rensking av Stordiket, kobinert med utvidelse av kanal på kritiske steder. Andre tiltak kan være bygging av fordrøyningsbassenger langs E6, utslipp av mer vann til Unnebergbekken eller omlegging til vårpløying på utsatt areal.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Denne rapporten er skrevet som en delrapport til prosjektene Vegetative buffersoner i nord, finansiert av fylkesmannen i Nordland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Interregprosjektet NOLIMP, med NIVA som prosjektleder. Miljøkanaler er enkle hydrotekniske tiltak med multiple funksjoner: (1) Vann ledes ut av areal (2) vannkvaliteten bedres ved at vannet utsettes for naturlige renseprosesser (3) estetikken og det biologiske mangfoldet bedres lokalt. Miljøkanaler er en videreutvikling av vanlige hydrotekniske vannveier og har likheter med miniatyr fangdammer. Anleggene er tilpasset lokale forhold, tar liten plass, hindrer erosjon i vannveiene og er rimelige å anlegge. Nærhet til forurensningene gir trolig bedre renseresultat fordi rent vann fra utmark ofte kan ledes utenom. Av den grunn kan rensetiltak lages mindre enn vanlige fangdammer. Rapporten gjennomgår utforming og komponentene miljøkanalen kan lages av, slik som sedimentasjonskammer, terskler, engeridrepere og våtmarksfilter. Det gis forslag til måter å anlegge miljøkanaler, gode råd og løsninger på problem som kan oppstå. Mange av forslagene er framstilt med skisser.
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av DDT-nivået i sedimenter i Skolebukta i Ørsjøen. Helserisiko i forhold til fiskekonsum og drikkevannskvaliteten er blitt evaluert av Mattilsynet. Følgende konklusjoner og anbefalinger er gjort: 1) DDT-konsentrasjonen i fisk fanget i Skolebukta i Ørsjøen er i henhold til SFTs klassifiseringssystem for egnethet til fritidsfiske betegnet som ikke egnet. Denne klassifiseringen gir likevel ikke grunnlag for å fastsette restriksjoner for omsetning og konsum av fisk. 2) En kostholdsvurdering av konsentrasjonen viser at det ikke er behov for noe ytterligere kostholdsråd utover det som allerede eksisterer generelt for gjedde i norske innsjøer. 3) Det er ikke påvist detekterbare konsentrasjoner av DDT i drikkevannsprøve tatt i Ørsjøen i år. 4) Kartleggingen viser ingen nedgang i DDT-nivået selv mange år etter avsluttet bruk. 5) Konsentrasjonsøkningen i dypeste punkt fra 1998 til 2004 kan indikere spredning utover fra Skolebukta. 6) Basert på DDT-nivået i sedimentene er det kartlagte området delt i tre områder. Område A (50000 x høyere enn SFTs klasse V sterkt forurenset) er strandkanten fra landsiden i Skolebukta: massen anbefales fjernet fordi den er en forurensingskilde som vil bidra til fortsatt spredning av DDT til Ørsjøen. Område B (opptil 60 x klasse V) er indre del av Skolebukta: anbefales tiltak fordi området høyst sannsynlig vil være en forurensningskilde til videre spredning av DDT og en negativ miljøpåvirkning av økosystemet. Område C (opptil 3 x klasse V) er området fra Grytberget og utover: det anbefales at behovet for tiltak blir vurdert etter at tiltak i området A og B er gjennomført. DDT og DDE utgjør en miljøtrussel på grunn av langsom omsetning i naturen (finnes i naturen lenge etter at DDT ble forbudt), stor evne til bioakkumulering i næringskjeden, samt disse stoffenes hormonforstyrrende effekter. DDT er derfor en av de mest fokuserte miljøgiftene i verden. For valg av tiltaksløsninger pekes det på at DDT er en organisk miljøgift og at det finnes behandlingsmetoder som stimulerer til nedbrytning av DDT.
Sammendrag
Denne rapporten er en delutredning i forbindelse med prosjektet Forenklet tiltaksanalyse for Haldenvassdraget gjort på oppdrag for Miljøprosjektet i Haldenvassdraget med NIVA som ansvarlig prosjektleder. Jordforsk har utredet jordbruk og spredt avløp. For jordbruk legger rapporten hovedvekt erosjon som kilde til fosforavrenning. Det er gjort en vurdering av erosjonsrisiko og behov for tiltak i de ulike delnedbørfeltene i Haldenvassdraget. Det er beregnet erosjon (GIS avrenning) ved dagens jordarbeiding og effekter av å legge mer areal i ulike erosjonsrisikoklasser i stubb over vinteren. En rekke tiltak er beskrevet som vegetasjonssoner, fangdammer, hydrotekniske tiltak i tillegg til jordarbeidingstiltak. Høsthvete er spesielt fokusert og det anbefales å gjøre spesielle vurderinger i forhold til arealenes lokalisering i forhold til vannforekomster. For spredt avløp foreslås det å gjøre en detaljert feltkartlegging før pålegg om utbedring gis for de nedbørfelt som har store bidrag fra spredt avløp. Som et minimum bør metoden med å utnytte opplysninger i slamtømmeregisteret benyttes. Generelt anbefales at man målretter innsatsen og ser både landbruk og spredt avløp sammen i delnedbørfeltene.Rapporten gir grunnlag for prioritere mellom delnedbørfelter der man kan gå inn på enkeltbruk og enkelteiendommer med detaljert tiltaksplanlegging.
Sammendrag
Fylkesmannen i Hedmark er pilotfylke for å etablere en mer regionalisert tilskuddsordning for miljøtiltak i landbruket. Ordningen "Tilskudd til endret jordarbeiding" inngår her. Dette prosjektet har utredet en bedre profil på tildelingen som kan gi større miljøeffektivitet. Det er utarbeidet et forslag til en mer resipientorientert tildelingsprofil. I arbeidet er det brukt modellen GIS i avrenning som basert på søknadsinformasjon og NIJOS jordsmonnskart der det foreligger. Siden området som er med i undersøkelsen ikke har full dekning av jordsmonnskart ble det generert forenklede erosjonsrisikokart for de områdene som manglet. Det er utviklet et forslag til en resipientsårbarhetsindeks som tar hensyn til overvåkingsdata arealandelen landbruk i nedbørfeltet, andelen landbruk i kantsoner mot vassdrag og husdyrbelastning i nedbørfeltet. Med denne indeksen er det definert 57 soner i søndre Hedmark klassifisert i 3 klasser etter sårbarhet. Det er videre satt opp tre ulike profiler for hvordan tilskuddsmidler kan fordeles, og det er gjort kostnadseffektivitetsberegninger for disse. 1. Tilskudd til erosjonsrisikoklasse (Er) 1 og 2 faller bort for de mest robuste resipienter (Res 1). Er 1 faller bort for Res 2. Kostnadseffektiviteten bedres med 4,5% fra dagens ordning med dette scenariet. 2. Tilskudd som over, men alt tilskudd er Er 1 faller bort for Hedemarken kommunene. Kostnadseffektiviteten bedres med 6,3% fra dagens ordning med dette scenariet. 3. Forenkling av ER klasser slik at ER 3 og 4 slås sammen med dagens sats for Er 3, og Er 1 faller ut av tilskuddsordningen. Kostnadseffektiviteten bedres med 27,7% fra dagens ordning med dette scenariet. Det vil ved disse scenariene bli fristilt midler. Det anbefales at de fristilte tilskuddsmidler overføres til økt tilskudd til graskledde vannveier, vegetasjonssoner, fangdammer, og utbedring av hydrotekniske anlegg som forårsaker erosjon, da kostnadseffektiviteten ved disse tiltakene er høy.
2003
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Johannes DeelstraSammendrag
Jord- og vannovervåking i landbruket; JOVA, omfatter overvåking av jordbruksbekker i små nedbørfelt i ulike deler av landet, med ulike driftsformer, jordsmonn og klima. Målingene omfatter registrering av vannføring, tap av næringsstoffer, erosjon og pesticider (pesticider rapporteres i en separat rapport). Driftspraksis registreres på skiftenivå for jordbruksarea-lene. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, dvs. 1. mai 30. april. Det har vært en signifikant reduksjon i gjødslingen i to engfelt i overvåkingsperioden. Siden starten av overvåkingen har N- og P-gjødslingen i kornfeltene økt med hhv. ca 10 og 20 % uten at det er registrert systematisk økning i avling. Nedbør og avrenning i 2002/03 var på nivå med gjennomsnitt av tidligere overvåkingsperiode for de fleste nedbørfelt. I Skas-Heigre var avrenningen mindre på grunn av en nedbørfattig høst og vinter. Også i Naurstad kom det lite nedbør høsten 2002. Et kraftig tordenvær på Sør-Østlandet i juli 2002 førte til stor avrenning fra Skuterud og Mørdre denne måneden. Det ble også målt rekordstore tap av N, P og SS fra Skuterud og Mørdre i juli. De gjennomsnittlige N-tapene i 2002/03 var på nivå med eller lavere enn gjennomsnitt av tidligere overvåkingsperiode. Unntakene var Skuterud og Vasshaglona der N-tapet ca 2 kg høyere siste år. Høsten 2002 på Sør-Østlandet var mild med lite avrenning og lave N-tap på høsten. Snødekket jord med lite tele ga lite overflateavrenning og stor infiltrasjon gjennom jorda. Dette førte til store N-tap i snøsmeltingen 2003 på Sør-Østlandet. P-tapene i 2002/03 var lavere enn gjennomsnitt av tidligere overvåkingsperioder for de fleste felt. I Hotran og Vasshaglo-na skyldes høyere P-tap i 2002/03 store avrenningsepisoder i hhv. januar og oktober. En mild høst og tilnærmet telefri jord gjennom vinteren, ga lite overflateavrenning og mindre tap av P fra kornfeltene på Østlandet. SS-tapene fra Mørdre og Kolstad i 2002/03 var på nivå med tidligere år. I Skuterud var SS-tapet lavere, det har vært en tilbakeholdelse av SS i fangdammen i nedbørfeltet. Det er antatt at bekkeerosjon bidrar med en vesentlig del av SS-tapet som måles, spesielt i Mørdre. SS-tapet fra Vasshaglona var ca tre ganger større enn gjennomsnittet for overvåkingsperio-den på grunn av store mengder nedbør i oktober. Fra Hotran var tap av SS betydelig høyere i 2002/03 på grunn av store nedbørmengder i januar.
Forfattere
Jannes StolteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Summary (English) Pharmaceuticals such as ibuprofen, carbamacepin and naproxen and the endocrine disrupters bisphenol A and nonylphenol are found in leachates from Norwegian municipal landfills. Ibuprofen and the musk compounds tonalid and galaxolide were found in all samples, but the concentration in the old, inactive part of the landfill was particularly high. The endocrine distruptors bisphenol A and nonylphenol were also detected in all samples, and the concentrations in two water samples taken downstream the landfill, were in the same range as found in the old part. The PAHs found in the leachates were methyl substituted naphtahalen, biphenyl, acenapthylene, acenapthene, fluorene and phenanthrene. All samples were filtrated (< 0,5 ?m) before analysis. Filtrates from two wells were analyzed to measure transportable organic pollutants. Most of the PAH compounds were detected both in filtrate of water sample from the new, active part of the landfill and filtrate of influent water to the treatment plant which is located 200 m downstream the landfill. This was also the case for the polycyclic musk compounds and bisphenol A. Nonylphenol was detected only in the filtrate from samples in the new landfill.