Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Sammendrag
Produksjon av aske fra trevirke har økt kraftig de siste ti årene, fordi biobrensel i stadig større grad blir tatt i bruk til fornybar varme- og energiproduksjon. Aske fra trevirke inneholder viktige næringsstoffer og kalk som kan utnyttes til gjødslingsformål, alene eller sammen med andre næringsstoffer. Anvendelse av aske i skog øker pH-verdien og innholdet av de fleste hovednæringsstoffene i jordsmonnet, unntatt nitrogen. Askens egenskaper avhenger av hvilken type biobrenselsortiment som benyttes i forbrenningen, styring og prosessparametre i forbrenningsprosessen, samt behandling og lagring av asken. Treaske inneholder tungmetaller som trærne har tatt opp fra jorda de vokser i. Konsentrasjonene varierer avhengig av jordsmonn og treslag, forbrenningsmetode, askefraksjon og andre faktorer. Analyser av askeprøver fra 19 norske biobrenselanlegg viste at kvaliteten på de ulike askeprøvene varierte i betydelig grad. Som forventet var det mer tungmetaller i flyveasken enn i bunnasken. Til en eventuell bruk i skogen vil bunnasken derfor være mest aktuell. Flere studier har undersøkt konsekvensene av å føre tungmetaller fra treaske tilbake til skogøkosystemer. Resultatene tyder på at askegjødsling ikke fører til økt tungmetallinnhold i jordvann, fordi økt pH som følge av gjødslingen gjør at metallene blir ennå mer tungt oppløselige. Innholdet av tungmetaller i bær eller andre plantedeler øker ikke etter asketilførsel, men det er funnet økt innhold i noen typer sopp rett etter gjødsling. Etter en askegjødsling vil det ofte bli en konsentrasjonsøkning av ioner fra lettløselige salter i jordvannet. Etter noen måneder går konsentrasjonene tilbake. Askegjødsling kan også øke pH-verdiene i jorda. Effektene på pH-verdier og ionekonsentrasjoner i jordvann er avhengig av dose, og skjer i hovedsak i de øvre jordlagene. På mineraljord er det vanligvis mangel på nitrogen som begrenser veksten av skogen. Fordi aske ikke inneholder nitrogen, ser man ofte små effekter på tilveksten etter en ren askegjødsling. På god mark kan man få en viss positiv effekt, mens effekten kan være negativ på fattige marktyper. Aske gitt sammen med nitrogen kan forlenge effekten av nitrogengjødslingen. På grøftet torvmark vil man ofte få en tydelig økning i tilveksten, fordi asken øker pH og tilfører fosfor og kalium, som det ofte er mangel på i torvjorda. Få studier tar for seg klimagassbalansen i hele økosystemet etter askegjødsling. Ut fra de rapportene som foreligger, er det sannsynlig at askegjødsling på grøftet torvmark vil ha en positiv effekt på klimagassregnskapet, mens det ikke vil ha særlig effekt i hverken positiv eller negativ retning på mineraljord. På fastmark er endringene i vegetasjonen etter askegjødsling stort sett beskjedne og av kort varighet. Ofte er effekten en redusert dekning av moser i en periode, mens urter og gress kan øke. På grøftet torvmark gir askegjødsling mer varige endringer i vegetasjonen, gjerne i retning av en mer fastmarksliknende vegetasjonstype. Dosering og askeform påvirker effektene på vegetasjonen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2013, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse er basert på 1 040 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2013 på 60,0 %, en økning i forhold til nivået de siste årene. Andelen som er tilrettelagt for naturlig foryngelse har gått tilsvarende ned og omfattet i 2013 21,8 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 6,7 % av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,3 prosent...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Reliable methods are required to predict changes in soil carbon stocks. Process-based models often require many parameters which are largely unconstrained by observations. This induces uncertainties which are best met by using repeated measurements from the same sites. Here, we compare two carbon models, Yasso07 and Romul, in their ability to reproduce a set of field observations in Norway. The models are different in the level of process representation, structure, initialization requirements and calibration- and parameterization strategy. Field sites represent contrasting tree species, mixture and soil types. The number of repetitions of C measurements varies from 2 to 6 over a period of up to 35 years, and for some of the sites, which are part of long-term monitoring programs, plenty of auxiliary information is available. These reduce the danger of overparametrization and provide a stringent testbed for the two models. Focus is on the model intercomparison, using identical site descriptions to the extent possible, but another important aspect is the upscaling of model results to the regional or national scale, utilizing the Norwegian forest inventory system. We suggest that a proper uncertainty assessment of soil C stocks and changes has to include at least two (and preferably more) parametrized models.
Sammendrag
A wide range of forest products and industries have been examined in life cycle analyses (LCA). Life cycle data are essential for identifying forestry operations that contribute most to carbon emissions. Forestry can affect net CO2 emissions by changing carbon stocks in biomass, soil and products, by supplying biofuels to replace fossil fuels as well as by establishing new forests. The transport of forest products is crucial to greenhouse gas (GHG) emissions. We conceptualize the chain from seed production, silviculture, harvesting, and timber transport to the industry as a system. Inputs to the system are energy and fuel, the output represents GHG emissions. The reference functional unit used for the inventory analysis and impact assessment is one cubic meter of harvested timber under bark. GHG emissions from forestry in East Norway were calculated for the production of one such unit delivered to the industry gate in 2010 (cradle-to-gate inventory), showing that timber transport from the forest to the final consumer contributed with more than 50 % to the total GHG emissions. To assess uncertainty of model approaches, the LCA was conducted with two different models, SimaPro and GaBi, both using the Ecoinvent database with data adapted to European conditions.
Sammendrag
A wide range of forest products and industries have been examined in life cycle analyses (LCA). Life cycle data are essential for identifying forestry operations that contribute most to carbon emissions. Forestry can affect net CO2 emissions by changing carbon stocks in biomass, soil and products, by supplying biofuels to replace fossil fuels as well as by establishing new forests. The transport of forest products is crucial to greenhouse gas (GHG) emissions. We conceptualize the chain from seed production, silviculture, harvesting, and timber transport to the industry as a system. Inputs to the system are energy and fuel, the output represents GHG emissions. The reference functional unit used for the inventory analysis and impact assessment is one cubic meter of harvested timber under bark. GHG emissions from forestry in East Norway were calculated for the production of one such unit delivered to the industry gate in 2010 (cradle-to-gate inventory), showing that timber transport from the forest to the final consumer contributed with more than 50 % to the total GHG emissions. To assess uncertainty of model approaches, the LCA was conducted with two different models, SimaPro and GaBi, both using the Ecoinvent database with data adapted to European conditions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Holger Lange Lise Dalsgaard Signe Kynding Borgen Silje Skår O. Janne Kjønaas Kjell AndreassenSammendrag
Reliable methods are required to predict changes in soil carbon stocks. Process-based models often require many parameters which are largely unconstrained by observations. This induces uncertainties which are best met by using repeated measurements from the same sites. Here, we compare two carbon models, Yasso07 and Romul, in their ability to reproduce a set of field observations in Norway. The models are different in the level of process representation, structure, initialization requirements and calibration- and parameterization strategy. Field sites represent contrasting tree species, mixture and soil types. The number of repetitions of C measurements varies from 2 to 6 over a period of up to 35 years, and for some of the sites, which are part of long-term monitoring programs, plenty of auxiliary information is available. These reduce the danger of overparametrization and provide a stringent testbed for the two models. Focus is on the model intercomparison, using identical site descriptions to the extent possible, but another important aspect is the upscaling of model results to the regional or national scale, utilizing the Norwegian forest inventory system. We suggest that a proper uncertainty assessment of soil C stocks and changes has to include at least two (and preferably more) parametrized models.