Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

In the present study we applied X-band interferometric SAR (InSAR) data from the TanDEM-X mission, and investigated the relationship between InSAR height above ground and above-ground biomass (AGB) in a forest with very high biomass. We carried out this study in the East Usambara Mountains in Tanzania, with AGB ranging up to N1000 t/ha. Field inventory provided AGB data for 153 plots of 900 m2 in size. An airborne laser scanning (ALS) provided a DTM as well as AGB predictions for larger 8100 m2 cells over the entire study area. Three TanDEM-X acquisitions provided single-pass InSAR data, from which we generated a Digital Surface Models (DSM) and InSAR height by subtracting the ALS DTM. The results showed that proportionality may represent the relationship where AGB increased with 18.4 t/ha per m increase in InSAR height. The accuracy was low with RMSE = 203 t/ha (44%), which was partly attributable to small field plots and partly to a limited sensitivity of InSAR height to variations in basal area and stand density. An identical proportionality model, with less residual noise, was achieved by replacing the small field plots with the 8100 m2 cells having AGB predictions from ALS data.

Sammendrag

I denne rapporten gis en oversikt over hvordan skog med fleretasjet bestandsstruktur er fordelt innen like arealkategorier i norsk skog. Vi har også sammenstilt data for å belyse om sjiktning i skog overlapper med forekomst av død ved og andre viktige livsmiljø (MiS) som skal ivaretas gjennom avsetting av nøkkelbiotoper, samt med dekning av blåbær. Utgangspunktet har i hovedsak vært Landsskogtakseringens senere registreringer i produktiv skog i hogstklasse III-V, men det er også anvendt data fra tidligere takstomdrev for å beskrive utviklingen av andel fleretasjet skog.........

Sammendrag

Rapporten beskriver, og gir resultater fra, «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder» som omfatter nasjonalparker og naturreservater som var etablert pr. 1.1.2016. Registreringene ble gjennomført av Landsskogtakseringen i perioden 2012-2016. Statistikk for arealtyper, skogtilstand og miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold sammenstilles...

Til dokument

Sammendrag

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble etablert av Miljødirektoratet i 1991 og har i hele løpe-perioden vært drevet av NINA. Hovedformålet for programmet er at det skal fungere som et økologisk varslingssystem og gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø ved hjelp av enkle data innsamlet fra utvalgte overvåkingsområder. I denne oppsummeringsrapporten gir vi en presentasjon av hvordan de mest sentrale overvåkingspara-meterne for elg, hjort og villrein har utviklet seg i løpet av hele programperioden (1991-2016). I tillegg gir vi en generell vurdering av bestandsutviklingen på nasjonalt og regionalt nivå samt en grov oversikt over tilstand og utvikling i beitetilbud og beitetrykk på aktuelle trearter. Det vies ekstra oppmerksomhet til dataene og prosjektaktiviteten fra siste kontraktsperiode (2012-2016). Overvåkingsprogrammet har blitt gjennomført i samsvar med oppdragsgivers (Miljødi-rektoratet) spesifikasjoner. I siste kontraktsperiode ble det opprettet to nye overvåkingsområder for hjort. Disse er begge opprettet på Østlandet, der hjortebestandene er økende. I tillegg har vi etablert prøveflater for å overvåke utviklingen av lavbeitene på Hardangervidda. Dette ble gjort for å få bedre oversikt over hvordan denne ressursen varierer med villreinens bestandsstørrelse og bestandskondi-sjon. Vi gjennomførte også en undersøkelse av nøyaktigheten av dagens metodikk for alders-bestemmelse av eldre dyr basert på tannsnitt, og en undersøkelse av hvordan elg- og hjortebe-standene har utviklet seg i antall og utbredelse siden slutten av 1800-tallet. I overvåkingsområdene for elg har det i hele overvåkingsperioden vært stor variasjon i be-standstetthet og bestandskondisjon innen og mellom bestander. I Oppland, Trøndelag og Nord-Norge har bestandene økt eller vært relativt stabile i perioden, mens Vestfold/Telemark og V-Agder har hatt en generell nedgang. I Hedmark viser bestanden store svingninger og har vært tilnærmet halvert og fordoblet i perioden. I siste delperiode er trenden negativ eller stabil i alle områdene med unntak for Nordland der bestanden er økende. Bestandstettheten, målt som antall felte dyr pr. km2 i siste delperiode, er lavest i Troms, Nordland, Vestfold/Telemark og Agder (0,20-0,25 elg felt pr. km2) og høyest i Nord-Trøndelag (0,40 elg felt pr. km2). I Opp-land og Hedmark er tettheten i en mellomstilling (0,25-0,35). Til tross for stabil eller synkende bestandstetthet i de fleste områdene, er trenden i bestands-kondisjon fortsatt negativ. Størst nedgang i hele overvåkingsperioden ser vi i de to sørlige be-standene. Her har slaktevektene sunket for alle kategorier dyr siden oppstarten av overvå-kingen og det samme gjelder for rekrutteringsratene i Vest-Agder. I de siste to delperiodene er det imidlertid nedgangen i vekter og rekrutteringsrater i Hedmark og Nord-Trøndelag som har vært mest markert. I Oppland, Nordland og Troms er det også negative tendenser, men langt mindre påtagelig enn i de andre overvåkingsområdene. NØKKELORD : beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt, hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, KEY WORDS : browse abundance, browsing pressure, moose, Norway, population monitoring, red deer, reindeer, roe deer, ungulate management

Til dokument

Sammendrag

The goal of this study was to assess the long-term effects of partial harvesting and supplementary soil scarification on the frequency of root and butt rot in managed uneven-sized Norway spruce stands. Frequency of rot and the population structure of the rot fungi were assessed on 1353 stumps after clear-cutting 21 years after a selection harvesting experiment. The initial experiment was comprised of three harvest strength (low, intermediate and high) of single-tree selection, removing approximately 25, 45 and 65% of the stand basal area. Uncut control plots were established at the same time. Supplementary soil scarification was applied in subplots within the single-tree selection plots, using a medium-sized excavator. After clear-cutting the stumps were analyzed with respect to rot caused by Heterobasidion parviporum, Armillaria spp., Stereum sanguinolentum as well as other rot fungi. Rot caused by Armillaria spp. was most common (8.6% of the stumps), while infection by H. parviporum (2.9%) or S. sanguinolentum (3.0%) was less frequent. The group “other rot” (5.4%) comprised 21 identified taxa, each occurring in 1–15 stumps. Significantly lower rot frequencies were found for the uncut control (16.3%) and intermediate harvest strength (15.7%), compared with low harvest strength (23.6%). A rot frequency of 21.0% was found in the high harvest strength. In two of three harvest strengths, the rot frequency was higher than for the uncut control. As the observed rot frequencies did not increase consistently with increasing harvest strength, the results do not completely support the initial expectations of increased rot after single-tree selection compared with the uncut control. However, since the probability of rot in individual stumps on plots treated with single-tree selection was significantly affected by the distance to the nearest strip road (H. parviporum) as well as dependent on the size of and distance to the nearest stump of trees cut during the experimental harvest (H. parviporum, S. sanguinolentum and total rot), it is evident that the single-tree selection harvesting was partially responsible for some of the observed rot. One of the selection criteria in the initial harvest was a sanitary removal of trees of poor vitality. Varying degrees of sanitation felling may therefore have offset the effects of new infections in wounds or spread of rot fungi through adjacent stumps. Supplementary soil scarification in small gaps of the residual stand had no significant effect on the frequency of rot, suggesting that such treatment may be used to facilitate regeneration in uneven-sized spruce stands on similar sites.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse i 2016. Datagrunnlaget omfatter 1 038 foryngelsesfelt som er kontrollert i felt av kommunal skogbruksmyndighet, der det enkelte felt er trukket ut for kontroll basert på innmeldt hogstkvantum tre år tidligere (2013). Ut fra dette er det beregnet et samlet avvirkningsareal i 2013 på 449 298 dekar. Andelen av foryngelsesarealet der foryngelsesmetoden var planting var på 56,5 prosent, en nedgang fra 59,7 prosent i 2014. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse, eller såing, ble anvendt på hhv. 7,5 og 0,4 prosent av det kontrollerte arealet, som er tilnærmet samme andeler som på feltene som ble kontrollert i 2015. Arealer som var tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde i 2016 en andel av 21,9 prosent. Dette er også tilnærmet likt som året før...