Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

The net ecosystem productivity (NEP) of a sequence of threemonoaged Norway spruce stands located in southeast Norway is modelled using the biogeochemical model Biome-BGC. For calibration, we use estimated biomass stocks at the plot level and Leaf Area Index measurements. The model is run for 30 years of historical temperature measurements as well as for a regional climate scenario. It is shown that under current conditions, NEP develops from negative values for a young stand (30 years) to clearly positive for a middleaged (60 years) to slightly negative again for a very old and decaying stand (120 years). However, the old stand benefits substantially from the predicted increased temperatures in the climate scenario, rendering NEP positive again. For the 30 and 60 years stands, almost no change is predicted from Biome-BGC.

Sammendrag

Forest health monitoring may be done with remote sensing. Satellite based SAR is one promising technology as it works day and night and with cloud cover, and because it is sensitive to 3D properties. We here apply an interferometry based XDEM approach, where we assumed that an increasing defoliation would cause an increasing X band penetration downwards into the canopy layer, and that the penetration depth is a function of the amount of leaf area index (LAI) penetrated. We had at hand data for a 4 km2 forest area, having an SRTM X and C band SAR data set from 2000; a discrete-return laser scanning data set from 2003; and ground based measurements of some hundred trees and a forest stand map from 2003. We initially adjusted the XDEM and CDEM using elevation data from some agricultural fields nearby the forest using an official, Norwegian DTM data base having a 25mx25m spatial resolution. All further analyses were carried out on a 10mx10m grid. With the laser data we obtained a DTM and a canopy surface model (CSM), where the latter was set to the 75 percentile of the DZ data in each grid cell. The X band penetrated about six m downwards into the canopy layer, which means that for all grid cells having a forest canopy lower than six m, the XDEM was around zero. With an increasing DSM from six m upwards, the DSM could be approximated by the linear function DSM = 6 + 0.91*XDEM, having a RMSE of 4.0 m. The laser data provided the possibility to estimate LAI in every grid cell and at any height in that cell. For every grid cell, an LAI value was estimated for the forest canopy being above the XDEM height, using the method of Solberg et al (2006), where LAI = C * ln(N/Nb), where LAI is effective LAI above a given height; C is a constant calibrated from ground based measurements with the value 2.0, N is the total number of laser pulses; and Nb is the number of laser pulses below the given height. The median LAIaboveX value was 1.42, and 25-75 percentile values being 0.86-2.15. Also, in order to have a more homogeneous data set we redid the analyses using only spruce dominated stands, and excluding all grid cells at stand borders. The latter was set as grid cells that had neighbour grid cells in a neighbour stand. This had however, only a minor influence on the results.

Sammendrag

Med bakgrunn i et ønske om å redusere foryngelseskostnadene og et varslet forbud mot bruk av kjemiske preparater mot snutebiller, har det blitt gjennomført mye forskning i Sverige på alternative metoder for å kunne lykkes med planting av gran (Nordlander et al. 2006). Miniplanter (Lindström et al. 2004) har i denne sammenheng blitt fremholdt som et interessant alternativ. Slike planter dyrkes frem fra frø til levering i løpet av 8-10 uker, når de er blitt noen få centimeter høye. Den korte produksjonstiden gir lavere produksjonskostnad per plante og økt fleksibilitet ved at planteproduksjonen lettere kan tilpasses etterspørselen. Utprøving av plantetypen under ulike skogforhold er imidlertid nødvendig før den eventuelt tas i praktisk bruk. Hvordan plantene greier seg mot snutebiller og konkurranse fra vegetasjonen på hogstflater, og mot oppfrost når det markberedes, er sentrale spørsmål som må avklares.

Sammendrag

Et 4-årig forskningsprosjekt ved Norsk institutt for skog og landskap har fokusert på hvilke effekter et endret klima kan få på granbarkbillen. Dette er den andre av to artikler som gjengir noen av resultatene og hva de kan bety for norsk skog. I forrige artikkel tok vi for oss hvordan utbruddene kan bli både hyppigere og kortere i fremtiden, og at svingningene i bestandsnivået skjer i takt over store områder. Her ser vi på hvordan varmere somre i fremtiden kan øke granbarkbillens utviklingshastighet fra egg til voksent insekt. Resultatet kan bli at vi får to barkbillegenerasjoner per sommer i stedet for én, og dermed to perioder der billene angriper skog.

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har fokusert på hvilke effekter et endret klima kan få på granbarkbillen. Dette er den første av to artikler som gjengir noen av resultatene og hva de kan bety for norsk skog. Hyppigere stormer og tørkeperioder vil gi hyppigere utbrudd, men utbruddene kan komme til å bli mer kortvarige. Bestandsnivået til granbarkbillen svinger ofte i takt i landsdeler som rammes av de samme stormene. En viktig praktisk konsekvens av denne samvariasjonen over store områder er at skogskjøtseltiltak må skje på stor skala for å ha ønsket effekt.