Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Til dokument

Sammendrag

• Det har vært en betydelig økning i grensehandel siden midten på 1990-tallet. Fra 2008 til 2011 økte det totale grensehandelbeløpet med 29 % til 11,5 milliarder, mens antallet turer økte med 21 % til 7 millioner (SSB 2012). • Undersøkelser viser at nordmenn er det folk i Europa som grensehandler mest. 1 av 2 nordmenn er på grensehandel i løpet av et år, mot et gjennomsnitt på 1 av 10 EUborgere. • Det har også vært en økning i beslag hos tollvesenet i perioden 2008–2011, særlig for øl (67,5 %), vin (40 %) og brennevin (68 %). • Økt grensehandel får konsekvenser på flere områder. Beregningene i denne rapporten viser at:  grensehandelen i 2011 førte til 7700 færre norske arbeidsplasser  grensehandel og tax-free handel reduserte statens inntekter fra avgifter med 2,4 milliarder kroner  bilkjøring i forbindelse med grensehandel medførte utslipp av 93 000 tonn CO2, dvs. mer enn det all biltrafikk i Finnmark forårsaker. • Hverken kronekurs eller konjunkturendringer kan sies å ha hatt avgjørende betydning for denne utviklingen. • Fra 2004 til 2011 har forskjellen mellom norske og svenske priser på alle varegrupper økt fra 48,5 prosentpoeng til 60,5 prosentpoeng. • Kommunikasjonsårene mellom Norge og Sverige er bedret og reisetiden er kortet inn. Dette har ført til økt tilgjengelighet for kjøpesentrene i Sverige. • Siden 2004 har 169 000 kvm handelsareal blitt utbygget i Sverige. Det planlegges eller er igangsatt utbygging av ytterligere 79 500 kvm, og vedtatte reguleringsplaner finnes for 125 000 kvm.

Sammendrag

Denne rapporten er en oppsummering av et delprosjekt som ble gjennomført i forbindelse med samarbeidsprosjektet «Norsk økologisk frukt til forbrukar». Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med BAMA og butikkjeden Safari i Bergen. Formålet med delprosjektet var først og fremst å finne ut hva som hadde størst omsetning av norske økologiske epler i løsvekt og pakke. I tillegg skal prosjektet gi en oversikt over verdikjeden for norske økologiske epler.

Sammendrag

Dette notatet gir en oversikt over produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge i 2010. Notatet er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt alle Debio-godkjente frukt- og bærprodusenter høsten 2011, samt tallmateriale fra Debios register. I undersøkelsen ble det spurt om størrelse på avling, hvordan den ble solgt, om nyplantinger siste fem år, planlagte nyplantinger og parallellproduksjon. Svarprosenten er på 72 %, men 82 % av det Debio-godkjente arealet er dekket av undersøkelsen. Noen funn: • De fleste økologiske frukt- og bærprodusenter har under 5 daa med frukt- og bærareal. Det gjelder for 67 % av bærprodusentene og 50 % av fruktprodusentene. 18 % av bærprodusentene og 23 % av fruktprodusentene har mer enn 12 daa. • Epler er det viktigste produktet med 68,1 % av den totale avlingen økologisk frukt og bær i vekt, etterfulgt av plommer med 8,9 %. • Telemark har størst epleproduksjon, etterfulgt av Sogn og Fjordane, deretter Buskerud og så Hordaland. Hordaland er størst på plommer, etterfulgt av Sogn og Fjordane. • Buskerud og Sogn og Fjordane har størst produksjon av økologiske bær. • Det er stor variasjon i avling per dekar. Høye avlingstall for en del produsenter indikerer at det er et potensiale for økt produktivitet for andre produsenter. • For epleprodusenter har de med minst areal høyest avling per dekar. • For epler og plommer er det mest vanlige å selge avlingene til fruktlager eller industri, men for bringebær, jordbær og blåbær er direktesalg eller salg til butikk og grossist mer vanlig. Et mindretall av produsentene planlegger nyplanting de nærmeste fem årene. Dette antyder at nye produsenter må på banen for å få opp produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge, eller det må komme nye incentiver for dagens produsenter.

2011

Sammendrag

This ESEE 2011 conference paper examines attitudes to private and public goods and bads from agriculture in Norway with a particular focus on organic agriculture. The issue is based on a survey among 939 Norwegians. The results show that the respondents strongly value public attributes of agriculture like a vivid countryside and cultural landscapes. Almost 60 percent of the sample emphasise that the government should aim to increase the production and sale of organic food. Respondents’ behaviour as consumers were investigated by collecting and analysing data that indicate which conditions respondents find most important when they buy milk, eggs, carrots and ketchup. Important conditions were taste, fresh, produced in Norway and no use of pesticides or fertilizers. The most important reasons for buying organic food were avoidance of pesticides, health and environmental concerns.

Sammendrag

This study examined the difference in workload brought about by exchanging a 3.5mm steel rope with a 4.0 mm synthetic fiber rope when dragging a strawline up a 300 m corridor in setting up a new cable-yarding line. Physiological workload was monitored through heart rate measurement, while the physical forces acting on the subject (rope mass and friction) were quantified using a dynamometer attached to a belt. While there was a substantial difference in force between rope types at full extent (140 N vs. 40 N), the result was less significant when seen against the total work required in moving the subjects own body mass up the slope. The direction of the resultant force vector appears to play an important role in the way that strain is experienced. It was discovered that 300 m was the maximum hauling distance for a single person using this rigging method with a steel wire strawline, whereas for the synthetic rope, the same tensile force would only be reached at 1200 m. This alone has important implications for labor saving amongst small cable logging teams.