Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

2006

Sammendrag

Tributyltinn (TBT), som i hovedsak benyttes som begroingshindrende middel på skip, er et miljøgiftproblem i mange marine områder. På grunn av høye konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som opptrer i sediment i mange områder av norskekysten (særlig i havner) og de lave effektgrensene som er dokumentert, er det viktig å få avklart i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment utgjør et miljøproblem. Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding . I denne rapporten beskrives resultater fra nedbrytningsforsøk der en har hatt som hovedmål å bestemme hvordan ulike miljøfaktorer påvirker nedbrytningen av TBT i sedimenter. Rapporten redegjør også for biotilgjengelighetstester som har hatt som mål å avklare i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment og fòr (foring med forurenset blåskjellinnmat) er tilgjengelig for sedimentlevende organismer som spises av fisk (dvs. børstemarken Hediste (Nereis) diversicolor). I rapporten redegjøres det også for utforskende undersøkelser som er gjennomført med tanke på å komme frem til metoder (endepunkt) som kan brukes til å vurdere giftighet av TBT-forurensede sedimenter. Disse utforskende undersøkelsene er gjennomført ved måling av noen utvalgte parametere (dødelighet, nedgraving, fødeinntak og glutation reduktase aktivitet) i børstemark. En har også undersøkt i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment fører til utvikling av hannlig kjønnskarakter (imposex) og effekter på cellenivå (membranstabilitet, mitokondriell aktivitet hos hemocytter) hos hunner av nettsnegl (Hinia reticulata = Nassarius reticulatus).

Sammendrag

Målet for prosjektet var å bestemme det metanoksiderende potensialet i toppdekker konstruert av vanlig forekommende avfallsfraksjoner som på en økonomisk gunstig måte kan bidra til å nå målet om redusert utslipp av metan fra avfallsfyllinger. Fem forsøkscontainere ble etablert: deponigass (50 % CH4, 39 % CO2, 2 % O2) ble ført inn i bunnen av container (1,1x1,1x0,8m) i et fordelingslag av pukk. Et 40 cm avfallsfilter ble lagt over pukklaget. Mengde CH4 inn og ut av avfallsfilteret (ren sand, sandfangsmasser, kompost av husholdningsavfall, Ca-felt avløpsslam, Fe-felt avløpsslam) ble målt. Resultatene fra forsøkene viser at avfallsfiltrene har en metanoksidasjonskapasitet på 75-100 % av den metan som slippes inn. Fra litteraturen vet vi at den prosentvise oksidasjonen av metan som dannes i avfallsfyllinger kan være høy (10-100 %). Basert på de målingene som er gjort her, inkludert vurderinger av usikkerheter som ligger bak målingene og forsøksoppsettet, mener vi det er grunn til å anslå metanoksideringen i toppsjikt til 50 % for kompost og avløpsslam. En oksidasjonseffektivitet på 50 % kan også forventes for jord som inneholder noe organisk materiale og næringsstoffer.