Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2008
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Ingunn Forfang Roald Aasen Trine Eggen Roald Sørheim Thomas Hartnik Kristoffer NæsSammendrag
This report summarises the results from analysis of environmental samples collected at four fire training facilities in Norway: Mongstad oil refinery, Solberg Scandinavian, Gardermoen airport and Rygge Air Station. 40 soil samples including surface and subsoils, 14 samples of earthworm, 3 groundwater samples, 1 stream sample, 4 freshwater sediment samples (dried out ditches), 6 marine sediment samples and 7 samples of Sea snails (Patellidae) were collected. Concentrations of 19 polyfluorinated organic compounds including 6:2 fluorotelomer sulphonate, 4 perfluorsulphonates (C4-C10, including PFOS) and 9 perfluorcarboxylic acids (C6-C14, including PFOA) were determined in the samples.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Oljeholdig bioslam fra fra vannrenseanlegg tilknyttet prosessanlegget til AS Norske Shell (fra Ormen Lange) er analysert og vurdert for mulig anvendelse med eller uten kompostering. Bioslammet inneholder ikke problematisk høye konsentrasjoner av tungmetaller og ligger i kvalitetsklasse 0 etter gjødselvareforskriften. Det vil derfor være et mulig substrat for kompostering. Innholdet av 16 polyaromatiske-hydrokarbone (PAH) var også lav. Total antall hydrokarboner (THC), og benzen, toluen og xylen forbindelser (BTX) var noe høyere og bør nok reduseres før slammet kan anvendes. Ledningsevnen til slammet var også høy og vil gi spirehemming hvis slammet blandes direkte med jord-sand blandinger. Aerob kompostering eller fortynning av dette slammet ved enkel prosess vil redusere de organiske forbindelser.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er utført teoretisk og analytisk feltundersøkelse på mulige kjemiske forhold som kan skje i forsedimenteringsanlegget på Norske Skog Follum. Data fra feltundersøkelsen utført i 2008 under stabile forhold ble sammenlignet med målinger utført i 2006 hvor gassdannelse i bassenget var tydelig. Undersøkelsen har gitt et sannsynlig svar på hva som forårsaker gassbobler i sedimenteringsbassenget til Norske skog på Follum
Sammendrag
Storskala utlakingsforsøk med nypigget alunskifer
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Forsøket var en delundersøkelse i dokumentasjonen av et nytt avløpsfritt rensekonsept for svartvann fra toalett. På campus til UMB på Ås i Norge ble det under to sommerperioder, to vintrer, en høst og en vårperiode målt fordampning av vann fra et barkbasseng plassert under en betongrampe med to åpne sidevegger. Under sommerforhold ble det målt en fordampning på fra 0,9 til 1,1 kg vann/m2 døgn når vannspeilet lå fra 0 til 10 cm under toppen av barklaget. Når vannspeilet lå dypere sank fordampningen til 0,2 og 0,13 kg vann/m2 døgn. Under vinterforhold ble fordampningen målt til 0,25 kg vann/m2 døgn. Fordampningen på vinterstid skjedde hovedsakelig i mildværsperioder hvor deler av vannet nær overflaten smeltet. For å øke fordampningen bør en større del av barken i umettet sone komme i kontakt med gjennomstrømmende luft ved at overflaten økes ved bruk av barkranker, en aerodynamisk utforming av luftstrømningskanalen over barkbassenget, utformingen av bassenget og eventuell bruk av vifter. Varmekabler kan brukes under vinterforhold for å redusere isdannelse i barkbassenget.
Sammendrag
Kulturlagene undersøkt i Kong Oscars gt 25 har ulik grad av bevaringsforhold. Redoksforhold i kulturlag prøver merket 688-2,3,4 og 9 indikerer reduserende forhold med bra bevaringsforhold. Lagene 688-5 og 8 er ikke helt entydige i redoksforhold og er betegnet som middels bra i bevaringsforhold. Prøvene fra kulturlag 688-1, 6, 7 og 10 ble vurdert som dårlig i bevaringsforhold pga lave sulfid verdier og høyere jern(III) verdier sammenlignet med jern(II). Prøveserien MB25 prøvene 02-04 viste bra bevaringsforhold, mens dårlig for prøven 01 hente fra 6,4-4,5 moh. Resultatene indikerer at det er og har vært anoksiske miljøforhold som ansees å være bra for bevaring av kulturlagene. I flere av prøvene var redoksforholdene ikke entydig sulfatreduserende. Dette betyr at oksygen kan ha påvirket prøvene ved lang og ugunstig lagring, slik at jern(II) er blitt oksidert til jern(III)
Forfattere
Tormod Briseid Anne BøenSammendrag
Hvordan kan man kan få et marked for avfallsbasert biorest.