Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2013

Til dokument

Sammendrag

Two related issues in studies of biological invasions are how quickly the enemy complexes of invasive species become as species-rich and efficient as those of native species and how important enemy release is for the establishment and spread of invaders. We addressed these issues for the geometrid moths Operophtera brumata and Agriopis aurantiaria, who invaded the coastal mountain birch forest of northern Norway by range expansion approximately a century and 15 years ago, respectively. This was done by comparing larval parasitoid species richness and prevalence among the invaders and the native geometrid Epirrita autumnata. We found that E. autumnata and O. brumata both hosted seven parasitoid species groups, whereas A. aurantiaria hosted only one. Several parasitoid groups were shared between two or more of the geometrids. Total larval parasitism rates were similar in all three geometrid species, and comparison with published studies on larval parasitism in Western Europe suggested that O. brumata and A. aurantiaria do not suffer lower parasitism rates in our study region than in their native ranges. Our results indicate that accumulation of larval parasitoids on invasive geometrids in coastal mountain birch forest may reach completion within a few decades to at least a century after the invasion, and that establishment and spread of such invaders is unlikely to be facilitated by release from larval parasitism. Our investigations also uncovered a high degree of spatiotemporal synchrony between the total larval parasitism rates of O. brumata and A. aurantiaria, suggesting that larval parasitism of different geometrid species in the study system is governed by some common external factor

Til dokument

Sammendrag

Outbreaks of geometrid defoliators in subarctic birch forest in Fennoscandia often occur at high altitude in a distinct zone along the tree line. At the same time, moth larvae may not have an impact on the forest at lower altitude. Directly adjacent outbreak and nonoutbreak areas offer unique opportunities for studying the underlying mechanisms of outbreaks. Within two altitudinal gradients in coastal northern Norway, we investigated whether altitudinal outbreaks might be caused by release from pupal predation by ground-dwelling invertebrates such as harvestmen (Opiliones), spiders (Araneae), rove beetles (Coleoptera: Staphylinidae), carabid beetles (Coleoptera: Carabidae), and other beetles (Coleoptera). We predicted a consistently higher abundance of such generalist predators at low versus high altitudes. Our results did not support this prediction. There was no consistent altitudinal variation in the abundance of predators that could be related to zonal moth outbreaks in the birch forest slopes. In addition, none of the predator groups investigated showed any numerical response to a distinct outbreak of winter moth that took place during the course of the study. Consequently, localised moth outbreaks at the altitudinal tree line in northern Norway cannot be explained by the release from pupal predation by the predator groups examined here.

Sammendrag

Ved sammenstilling av historiske informasjoner i form av skriftlige og muntlige former og undersøkelser etter elvemuslingbestander i Finnmark, viser det seg at det er historisk informasjon om alle de seks vassdragene som i dag har bekreftet forekomst av elvemusling. Alle sideelver og bekker i Øst-Finnmark med forekomster av elvemusling er historisk kjent. Det finnes ulike historiske informasjoner for ytterligere 22 vassdrag med hvor det ikke er påvist elvemusling i dag. I tillegg er det også en lang rekke sideelver og bekker med ulike historiske informasjoner som ikke har elvemusling i dag. Grunnen til at det ikke er muslinger i disse elvene og bekkene kan være mange, men noe kan muligens være feilaktig informasjon eller andre forklaringer. Situasjonen for elvemuslingene har forandret seg gjennom tiden, både av naturlige årsaker og eller av menneskelig påvirkning. Selvsagt er det også mulig at det ikke ble undersøkt langt nok opp i de øverste delene av elvene. Innsamling av historisk informasjon er viktig for å forsøke å klarlegge fravær av elvemusling og for å få et helhetlig bilde av situasjonen per i dag og bakgrunnen til denne.

Sammendrag

Dette heftet er laget som en del av prosjektet “Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark”. Målet var å lage en praktisk veiledning for turistbedrifter og andre som ønsker å legge til rette for gode fugleopplevelser gjennom bygging av publikumsanlegg i naturområder. Vi tror at det er viktig å legge til rette for gode naturopplevelser for folk flest. Gode opplevelser knytter folk og natur tettere sammen, og vi tror at mennesker som får gode naturopplevelser også vil bidra til å ta vare på naturen. Vi har valgt å legge vekt på de enklere skjulene og tårnene slik at kostnadene ved bygging skal bli så lave som mulig. De fleste turistbedriftene innen naturbasert turisme i Norge har lite penger å investere i publikumsanlegg. Enkle anlegg gir kanskje ikke de største estetiske opplevelsene i seg selv, men de gir like fine naturopplevelser som dyrere anlegg. Fuglene er ikke først og fremst opptatt av anleggenes utseende, men at de er plassert og utformet slik at de ikke forstyrrer fuglene.

2012