Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martin Riis Weisbjerg Margarita Novoa Garrido Michael Roleda Eduarda Molina-Alcaide Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The use of seaweeds in animal diets is not new. However, little is known about the feed value of seaweed, both in terms of chemical composition and protein digestibility, and regarding variation between species and season. In this study, eight seaweed species of the genus Acrosiphonia, Alaria, Laminaria, Mastocarpus, Palmaria, Pelvetia, Porphyra, and Ulva were sampled in spring (March) and autumn (October and November) 2014 at the coast of Bodø in Northern Norway, and were analysed for chemical composition, in situ rumen degradability and total tract crude protein (CP) digestibility. Ash content in dry matter (DM) was generally high (overall mean 190 g/kg in DM) and varied considerably, between species (P < 0.01) and between seasons (P = 0.02). CP concentration in DM varied both between species (P < 0.0001) and seasons (P < 0.01). Highest CP in DM was found for Porphyra (350 g/kg DM) and lowest for Pelvetia (90 g/kg DM). Spring samples were higher in CP than autumn samples. The effective degradability estimated at 5% rumen passage rate (ED5) of CP varied between species (P < 0.0001) but not between seasons (P = 0.10). The highest ED5 of CP was found for Alaria (550 g/kg CP) and lowest for Ulva (240 g/kg CP). Digestible rumen escape protein (DEP) varied significantly between species (P < 0.0001) but not between seasons (P = 0.06); highest DEP was found for Ulva (530 g/kg CP) and Porphyra (500 g/kg CP). Based on our results, Acrosiphonia, Alaria, Laminaria, Mastocarpus and Palmaria can supply the rumen with high amounts of rumen degradable protein, while Porphyra and Ulva can be used as a source of digestible bypass protein. Pelvetia had a very low degradability and should not be used to feed dairy cows.
Sammendrag
Formål: Prosjektets hovedmål var å utvikle vitenskapelig baserte anbefalinger for funksjonelle og enkle driftssystemer for nordnorsk storfékjøttproduksjon, med spesielt fokus på rimelige fjøsløsninger, beiteutnytting og dyrevelferd i et arktisk klima. Materiale og metoder: Rådgivingstjenesten i storfékjøttkontrollen (Nortura) og Mattilsynet gav oss en oversikt over aktuelle eksempelbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Brukene skulle være av de beste i landsdelen på produksjon, helse, dyrevelferd og driftsøkonomi. Totalt 12 eksempelbruk ble plukket ut og kontaktet via e-post og telefon. Brukene var fordelt på driftsformene a) oppfôring av innkjøpt kalv (1), b) kombiner melk- og kjøttproduksjon (2), c) ammekuproduksjon med salg av kalv (6) og d) ammekuproduksjon med egen oppfôring av kalvene (3). To eksempelbruk i Finnmark, fire bruk i Troms og seks bruk i Nordland ble besøkt fra april til juni 2015. Dyras adferd, helse og miljøet i fjøset ble registrert. I tillegg ble det gjennomført grundige semistrukturerte intervjuer med gårdbrukerne. Hvert besøk varte fra to til tre timer. Opplysninger om driftsøkonomi ble ettersendt og behandlet konfidensielt som datagrunnlag til bacheloroppgave ved Nord Universitet (leveres november 2016). Rimelige og anbefalte fjøsløsninger: Ni av 12 brukere som vi besøkte, startet storfekjøttproduksjon for å utnytte gårdens ressurser og for å holde jord og bygninger i hevd. De fleste brukerne utnytter gamle driftsbygninger, gjerne i tillegg til nye. God plass (større enn arealkravet per dyr), godt reinhold og godt grovfôr synes å være viktigere enn bygningens beskaffenhet i seg selv. Kaldfjøs (løsdrift) med liggebåser og mulighet til å gå inn og ut året rundt er en ønsket løsning for mange av ammekuprodusentene...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge er det vanlig å holde sauene inne i tette fjøs hele vinteren. Sauen ligger 60–70 prosent av døgnet, og det er viktig med underlag som sikrer dyrevelferden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag