Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

2022

Sammendrag

Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 og N2O, og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. Framskrivningene presentert her er basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon (IPCC), Norges National Inventory Report (NIR), innsendt 8. april 2022 (Miljødirektoratet mfl. 2022). Perioden 2006 – 2020 har vært lagt til grunn som referanseperiode, og framskrivning av arealutvikling og utslipp er i all hovedsak basert på rapporterte data for denne tidsperioden. Utviklingen i gjenværende skog er framskrevet ved hjelp av simuleringsverktøyet SiTree og Yasso07. Klimaendringer under klimascenariet i RCP 4.5 er lagt til grunn. Framskrivingen er framstilt på to ulike formater: Både i henhold til FNs klimakonvensjon sitt regelverk (alle arealbrukskategorier og kilder) og basert på EUs regelverk under LULUCF-forordningen (2018/841) (European Union 2018).

Sammendrag

I 2016-2020 gjennomførte Landsskogtakseringen detaljerte registreringer av grøftede arealer på alle prøveflater i skog og på all myrlendt snaumark, inkludert myrlendt snaumark over skoggrensa, med et samlet representativt areal på 140 215 km2. Der hvor grøfter forekom ble det registrert grøftetype, grøftens tilstand, grøftelengde og gjennomsnittlig grøftebredde. Til sammen er det registrert et grøftet areal på 6064 km2, hvorav 1554 km2 på organisk jord (torvjord med minst 40 cm torvdybde) og 4510 km2 på mineraljord. Grøftenes funksjon kan grovt deles i to hovedgrupper: 1) for økt skogtilvekst og 2) andre formål, slik som drenering langs veier, dyrka mark, bebygde områder, etc. Organisk jord er primært grøftet for økt skogtilvekst (1062 km2). Mineraljord er primært grøftet for andre formål, og i mindre grad for økt skogtilvekst (1748 km2). Kapittel 3 gir detaljer oversikt over hvor stor andel av forskjellige arealer som er grøftet. Her gis slike statistikker for ulike skog- og myrtyper, skoglig produktivitet (bonitet), dominerende treslag og vegetasjonstyper på myr og i skog. I de fleste tilfeller er statistikkene videre oppdelt på geografiske regioner. Kapittel 4 omhandler grøftetyper og grøftenes tilstand. På arealer som er grøftet for økt skogtilvekst kan grøftetilstanden mange steder være utilfredsstillende sett fra et skogproduksjons-perspektiv. Dette gjelder særlig sidegrøfter hvor omtrent 65 % av grøftene har svak eller dårlig tilstand. For avløpsgrøfter er tilstanden svak eller dårlig på 47-54 % av grøftene (mest utilfredsstillende på mineraljord). Kapittel 5 fokuserer på skogarealer som er drenert for skogbruksformål og som kan være aktuelle for grøfterensk. Her viser vi hvordan det grøftede arealet fordeler seg i forhold til hogstklasse, bonitet og driftsveilengde, samt hvor mange kilometer grøft som forekommer på disse arealene. Videre viser vi hvordan disse arealene fordeler seg i forhold til geografiske regioner og antall kilometer grøft som er i ulike grøftetilstander, samt hvor mye av dette som er i ung skog (hogstklasse 1-3) og eldre skog (hogstklasse 4-5). Landsskogtakseringen har også registrert endringer i vegetasjonsdekket på de drenerte arealene. Kapittel 6 fokuserer på organisk jord, og viser påvirkning på vegetasjon for ulike typer grøfter og antall meter med grøft.