Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Klimagassutslipp knyttet til torvuttak er en del av Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og rapporteres i sektoren arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF-sektoren). Norge har valgt å bruke 2013 Supplement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories: Wetlands (IPCC 2014) for beregning av klimagassutslipp fra drenert torvjord («on-site emissions»). For torvuttak rapporteres i tillegg til utslipp fra de drenerte arealene, utslipp fra det volumet torv som høstes årlig («off-site emissions». Det kom ikke nye retningslinjer for dette i 2013 Wetlands Supplement, så for å beregne utslipp fra dette volumet brukes metodikk beskrevet i 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (IPCC 2006). I denne rapporten beskrives det datagrunnlaget og den metoden som er brukt for å beregne klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i National Inventory Report 2017..........
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Background and aims Decomposition of the finest harvest residues is important for the carbon and nutrient cycle in forest ecosystems both before and after tree felling. We assumed that decomposition is dependent on harvest residue fraction and chemistry, soil temperature and moisture, and aimed at determining decomposition rates and nutrient dynamics of needles, twigs and fine roots from newly felled Picea abies trees in two sites with different climate and topography. Methods Decomposition of needles, twigs and fine roots in mesh bags was followed for up to six years and four years in harvesting sites in eastern and western Norway, respectively. The western site had a more humid climate and a steeper terrain than the eastern site. Results The mass loss after two years was significantly higher for needles (49–59%) than for twigs and fine roots (29–38%). Between sites, there was no significant difference between mass loss for neither needles nor twigs. Nitrogen accumulated in needles during the first year, but 35% of initial needle N had been released after three years. The initial needle and twig decomposition rate was dependent on soil moisture and topographic aspect. During the first three years, needle lignin concentrations retarded whereas P concentrations stimulated needle mass loss. For twigs, P concentrations stimulated mass loss, whereas higher soil temperatures reduced it. Conclusions Lignin and P concentrations of plant parts and soil temperature were the most important factors for the first three-year mass loss. The slow release of nutrients shows the importance of remaining needles, twigs and fine roots as a long-time nutrient source in the ecosystems under study.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne Kjønaas Tonje Økland Kjell Andreassen Arne Stuanes Jørn-Frode Nordbakken Holger Lange Gro HylenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Skogens klimagassregnskap
Gunnhild Søgaard, Johannes Breidenbach, Aaron Smith
Sammendrag
Skog er en viktig del av den globale karbonsyklusen, både som lager og som opptaker av karbon fra atmosfæren. Norge rapporterer årlig utslipp og opptak av klimagasser i skog til FNs klimakonvensjon, samt til Kyotoprotokollen. Skog rapporteres under landsektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF). I 2015 var netto-opptaket i skog 29,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens det totale utslippet av klimagasser i Norge i de øvrige sektorene var 53,9 millioner tonn. Netto opptak i skog tilsvarer dermed 54 prosent av klimagassutslippene i de øvrige sektorene.
Sammendrag
For å verifisere beregningsmetoder og modeller for endringer av karbonlagre i skogsjord brukt i UNFCCC rapporteringen er det behov for data fra jordprøver med gjentak over tid og der prøvetakingsmetoder er konsistente. I Norge finnes ikke denne typen data på nasjonalt / landsdekkende nivå. For å møte behovet for verifisering av beregningsmetodikken brukt i UNFCCC rapporteringen innenfor rammene av eksisterende data med metodisk konsistens over tid, er det i denne undersøkelsen gjennomført ny prøvetaking av jord og vegetasjon i to etablerte forsøksfelt i skog i sør-øst Norge der vi fra før av både har data fra tidligere jordprøveanalyser og tilvekstdata for trær i skogsbestand. De to forsøksfeltene ligger på Nordmoen i Akershus (etablert 1973 og tilplantet 1974) og i Skiptvet i Østfold (etablert 1976 i eksisterende foryngelse med supplerplanting i 1977). Med nye jordprøver, biomassemålinger og vegetasjonsanalyser i 2011 gir dette to tidsserier på hhv. 38 og 34 år med hensyn på endringer i jordkarbon og inngangsverdier i beregningsmodellene. Den eksperimentelle behandlingen i Skiptvet omfatter ulik grad av treslagsblanding av bjørk og gran på de enkelte forsøksrutene, mens på Nordmoen sammenliknes rene bestand av hhv. bjørk, gran og furu. De klimatiske forhold er tilnærmet like, mens jordsmonntypen er ulik med næringsfattig sandjord på Nordmoen og næringsrik leirjord i Skiptvet. Resultatene fra forsøkene er begrenset til å representere klimatiske og vegetasjonsmessige forhold på Østlandet (og forhold tilsvarende de to lokalitetene), og forsøksfeltene er dermed ikke representative eksempelvis for kystnære og kontinentale strøk.
Forfattere
Holger Lange Jogeir N. Stokland Bernhard Ahrens Lise Dalsgaard Stephanie Eisner Hanna Lee Toby Marthews Helge Meissner Sebastian SippelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag