Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Den nordlige rotgallnematoden, Meloidogyne hapla, er så langt påvist på friland i Vestfold, Aust-Agder og Rogaland, men bør ha mulighet til å etablere seg i hvert fall opp til og med Nord-Trøndelag. Nematoden lever parasittisk i røttene på et stort antall plantearter, inkludert de fleste grønnsaker. Skader i gulrotsåkre har vist redusert vekst eller total utgang av kulturveksten. Gulrøttene kan bli misdannet, avstumpet, og danne flere spisser. Galler finnes både på hovedroten og siderøttene. I kepaløk er skade registrert som flekkvis redusert vekst. Skadeterskelen for gulrot og kepaløk er under l egg pr. gram jord. Gulrot er mer følsom enn kepaløk på grunn av både kvantitets- og kvalitetsreduksjon. Mens de fleste grønnsaker er gode vertsplanter, og dessuten følsomme for angrep av M. hapla, kan de fleste korn og grasarter karaktriseres som ikke-vertsplanter. Tilsåing med korn og gras kan derfor redusere smittenivået. Dette krever imidlertid et nøye ugrasrenhold da M. hapla er kjent for å angripe over 50 vanlige arter av ugras. De påvisninger som er gjort i de senere år kan indikere en begynnende spredning på frilandsarealer. Man bør være observant ovenfor denne nematoden i årene fremover slik at spredning og skadeomfang kan holdes under kontroll.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak Hammeraas Jan Netland Annette Folkedal SchjøllSammendrag
The VEAS-Biosolids are intended as fertilizers and soil improvers in agriculture. The Norwegian legislation requires that material applied to agricultural land should pose no threat to human, animal and plant health. This may include freedom from infective plant pathogens of certain species, and specified limits for the occurrence of viable seeds of weeds. In the present study, the sanitation efficacy for potato cyst nematode (PCN), Globodera rostochiensis (Ro1) and wild oat, Avena fatua, is evaluated for the VEAS combined thermal filter press and vacuum dryer, which is the final step in the production of VEAS-Biosolids at the VEAS sewage sludge industrial plant. Germ carriers, each carrying 3 nylon bags with 20 nematode cysts and one bag with 100 seeds of wild oat, were placed in 3 filter presses at the VEAS plant. The germ carriers for in-process testing and the non-exposed process control germ carriers were either pre-exposed to sludge or kept dry before the test run. During this test, the pathogens were exposed to temperatures of 78-81 oC for 145 minutes and pressure variations between 4,5 and -0,92 bar. After completion of the test the germ carriers were removed, and the survival of PCN and wild oat seeds was investigated in the laboratory. The vitality of PCN was studied by recording the hatching of juveniles, by vitality staining of cyst contents with New Blue R, and by recording the development of new cysts on a susceptible potato cultivar. The viability of wild oat examined by tetrazolium test. Under the conditions of present test run and according to the vitality tests performed, the combined thermal filter press and vacuum dryer of the VEAS industrial plant had a 100% efficacy in the sanitation of PCN and wild oat. For both organisms a 4 days pre-exposure to sludge seemed to reduce vitality and viability. The mechanism of sanitation may rely on an interaction between sludge toxicity, temperature and pressure changes. Under the conditions of the test run the VEAS combined thermal filter press and vacuum dryer was reliable in eradicating PCN and wild oat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1999
Forfattere
Christer Magnusson Lars Olav Brandsæter Bonsak HammeraasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo Holgado Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Flere arter cystenematoder (rundormer) i slekten Heterodera angriper korn. Den vanligste og kanskje viktigste arten er havrecystenematoden H. avenae (CCN) som har vært kjent i Norge siden 1925. Korndyrkingen i Norge domineres av bygg fulgt av havre og hvete. Hvetearealet har i perioden 1985-1995 økt med 70%. Feltskader av CCN vises som flekker med ujevn vekst, hvilket er særlig tydelig i havre. I tillegg til korn er flere arter av gras også vertsplanter til CCN. Det presenterte arbeidet gir en bakgrunn for problematikken omkring cystenematoder i korn, og rapporterer om utbredelsen av slekten Heterodera i kornfelt i Norge. Resultatene bygger på 218 prøver analysert i perioden 1995-1998. Nematoder i slekten Heterodera er registrert fra Rogaland til en posisjon 65,5oN i Nordland. Havre og hvete viser de høgste forekomstene. Det er notert et økt skadeomfang de senere årene. Tidligere studier har vist at CCN patotype Ha 51 har dominert i Norge. Et økt skadeomfang kan skyldes at resistensen mot Ha 51 ikke er vedlikeholdt i nyere sorter, og at det er en forskyving av patotype-spektret innen CCN. Et økt hveteareal og dyrking av mottakelig korn før havre eller hvete kan også være medvirkende årsaker. Kunnskapen om dagens art- og patotype-spekter blant korncystenematodene i Norge må økes. Det er viktig å kartlegge forekomst av resistens mot cystenematoder i dagens kornsorter, og utvikle strategier for en effektiv bekjempelse.
Forfattere
Christer Magnusson Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Nematodes (roundworms) are microscopic vermiform animals. Most nematodes live in soil or in fresh water and marine sediments. Nematodes (Phylum Nematoda) has experienced more than 600 million years of evolution and form 80% of the multicellular animals on planet earth. The population densities of nematodes often reach several million individuals per m2. Most species are free-living, feeding on microorganisms, microscopic plants and animals. Numerous species, however, are parasites of humans, animals and plants. Nematodes may be beneficial to man as regulators of nutrient cycling or as parasites of insect pests. The study of plant parasitic nematodes, nematology, is a young scientific dicipline. Although, the first plant parasitic nematode, i.e. the wheat seed-gall nematode Anguina tritici, was observed as early as in 1743, nematology as a science did not develop until the second half of the 19th century. The economic impact of nematodes as parasites of agricultural crops was recognised as late as in the 1940:ties, and was a consequence of the increased use of chemicals. The economic loss caused by nematodes to world agriculture may amount to 80 billion US$ annually. Plant parasitic nematodes are of particular importance in tropical and subtropical regions of the world. At present the full importance of these parasites may be much underestimated due to the frequent use of nematicides. However, as a result of future restrictions in the use of chemical treatments against nematodes, the damage caused by these parasites can be expected to increase dramatically. Future successful management of both harmful and beneficial nematodes would require increased knowledge of nematode biology. This can only be achieved by an increased research and education in nematology.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Angrep av rotsnutebillelarver kan være et problem særlig der jordbær dyrkes på plast på lettere jordarter. Bare angrep av få larver kan gi økonomisk skade. Tradisjonelt er bekjempelse gjort med kjemiske midler, men effektiviteten har vært for dårlig slik at angrep av rotsnutebiller i feltene har vært katastrofalt. Nå er en ny og oppsiktsvekkende biologisk bekjempingsmetode under utprøving som et samarbeid mellom Planteforsk Plantevernet og prosjektet "Miljøvennlig kvalitetsproduksjon av jordbær" i Midt-Agder Forsøksring. I utprøvingen blir det brukt nyttenematoder som selv søker etter rotsnutebillelarvene og dreper dem. Resultatene hittil er meget lovende.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Olsen Ada Engødegård Arne Hermansen Helge Sjursen Bonsak Hammeraas Christer Magnusson Leif SundheimSammendrag
Damping av jord er en gammel metode for bekjempelse av ugras, sopp, nematoder og virus. Desinfeksjon ved hjelp av damp ble tatt i bruk allerede i begynnelsen av forrige århundre, men det var først i begynnelsen av dette århundre metoden ble benyttet i større omfang, og da spesielt i veksthus. I motsetning til de kjemiske desinfeksjonsmidlene, hadde damping en mer universell virkning ved sin effekt både på ugrasfrø, nematoder, sopp og virus. Damping ble derfor av mange sett på som den beste metoden for desinfeksjon av jord (Newhall et al., 1931, og Baker, 1950). Etter hvert overtok imidlertid de kjemiske midlene markedet, og utviklingen av dampingsteknikken stoppet opp. Det er derfor relativt lite nyere litteratur og forsøksresultater fra bruk av jorddamping