Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Til dokument

Sammendrag

This paper reports a study on soil development in loamy marine sediments on both sides of the Oslofjord (Vestfold, Ostfold). This region has been subject to steady glacio-isostatic uplift during the whole Holocene. Hence, land surface age continuously increases from the coast inland. Several sea level curves, based on radiocarbon datings, enable estimation of land surface age for all locations. Clay illuviation starts in less than 1650 years. E horizons become lighter with age, but their lower boundary stays around 40 cm for more than 10 000 years. Albeluvic tongues develop between 4600 and 6200 years. Initially, they form along intersections of cracks. As preferential flow and leaching along the cracks continues, the tongues increase in length and width, progressively consuming the prisms between the cracks in the upper Bt horizon. The Fe-d/Fe-t ratios (weighted means of the upper meter) show a clear linear increase with soil age and may be used for "pedo-dating", i.e. for estimating the ages of non-dated land surfaces covered with similar sediments. In contrast, the logarithmic decrease of base saturation and pH, with rapid changes in the first time but only very slight changes between 2000 and 10 000 years, makes these parameters unsuitable for "pedo-dating". (c) 2008 Elsevier Ltd and INQUA. All rights reserved.

Til dokument

Sammendrag

En produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Numedalslågen og Siljanvassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget (Figur 1). Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80 prosent dekning av jordsmonndata (Figur 4). Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: 015.C0 Numedalslågen, fra samløp med Dalelva til samløp med Storelva og 015.4Z Siljanvassdraget. Her er det også laget statistikk som viser hvordan egenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.

Til dokument

Sammendrag

Contribution of pollution from pesticides is often located to minor areas within a field. Areas with coarse textured materials in the soil profile often represent "hot spots"  with high risk of leaching, but also areas with example structured clay soils may be "hot spots". Other areas can be slopes or bottoms in depressions on plateaus were water can be ponded in wet periods or in springtime before the frost has disappeared from the soil profile. If pesticides with high risk of leaching were avoided on these areas, the contribution to groundwater pollution could be reduced extensively. Up to now limited information or tools have been developed for farmers to identify these areas. In a newly completed project, tools for groundwater and surface water protection was developed and evaluated. Three different types of tools have been developed: Topographical maps, risk tables and risk maps. Micro-topographical maps were developed to identify depressions and other vulnerable areas representing high risk of leaching and runoff. Tables of pesticide leaching risk to drainage and groundwater were derived from model simulations in spring cereals and potatoes with the mostly used plant protection strategies on the most common soil types for the areas. A meta-model was used for calculation of pesticide concentrations in groundwater and drainage water, coupled with digital soil maps and presented by Geographical Information Systems (GIS). Farmers from two areas evaluated the usefulness of these tools.Generally the farmers" attitudes to the new tools were positive, but this type of information should be integrated in already existing planning tools at the farm, like fertilizer planning. The project produces large amounts of information and an electronic presentation readily understood and easy to follow is important. In some cases different soil types and topography within the farm represented different risk of leaching. In such cases, it is necessary to easily find pesticides to be used for all areas to avoid time consuming washing and change of equipment.

Sammendrag

I et nylig avsluttet prosjekt er det laget tre ulike verktøy som viser risiko for utlekking av plantevernmidler fra ulike arealer ved å kombinere terrengdata med simuleringer av utlekking av ulike plantevernmidler fra ulike arealtyper. De ulike verktøyene er testet ut i forhold til anvendelighet for brukerne.

2008

Til dokument

Sammendrag

Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80% av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11%. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens WRB-gruppene Arenosols og Cambisols utgjør 50%. Den store andelen med Stagnosols, Gleysols og Albeluvisols viser at en svært stor del av jordbruksarealet i fylket har behov for grøfting. Men det er store regionale forskjeller. Mens bare 4% av jordbruksarealet i region 4 (leirjordsområdene i indre deler av Østfold) er selvdrenert, består hele 71% av jordbruksarealet i region 2 (Raet og Jeløya) av selvdrenert jordsmonn.

Til dokument

Sammendrag

Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80 % av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11 %. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens [...]

Til dokument

Sammendrag

Klassifisering av jordsmonn er nødvendig for å forstå likheter, forskjeller og slektskap mellom jordtyper. Dette gjør at man kan forutsi jordas egenskaper, forutsi produktiviteten, identifisere problemer med å forvalte jorda og foreslå tiltak. I Norge er det til nå kartlagt 270 jordsmonnenheter (WRB-enheter) fordelt på 13 jordsmonngrupper (WRB-grupper). Dette heftet gir en oversikt over de jordsmonngruppene som er kartlagt på dyrka mark i Norge til nå. I tillegg er de 50 mest utbredte jordsmonnenhetene på dyrka mark beskrevet. Hver jordsmonngruppe og -enhet er beskrevet med karakteristikk, agronomiske egenskaper, beliggenhet og utbredelse. Det er det internasjonale jordklassifikasjonssystemet World Reference Base (WRB) som i dag brukes ved Norsk institutt for skog og landskap (heretter Skog og landskap).

Sammendrag

Dette dokumentet skal tene som dokumentasjon av produksjonslinje for jordsmonnkartlegging med felt-PC, og omfatter forarbeid, feltarbeid og etterarbeid fram til ferdig base. Program og teknologi er i stadig utvikling, og produksjonslinja vil endrast i takt med dette. Den digitale utgåva av dette dokumentet skal haldast løpande oppdatert. Ansvaret for oppdateringa ligg hjå seksjon for jordbruk. Papirutgåva av dokumentet vil gradvis gå ut på dato og etter kvart verte erstatta av ny versjon. Fordeling av oppgåver og ansvar refererer seg til organisering ved Skog og landskap pr. dato.

Til dokument

Sammendrag

The coastal areas of SE Norway provide suitable conditions for studying soil development with time, because unweathered land surfaces have continuously been raised above sea level by glacio-isostatic uplift since the termination of the last ice age. We investigated Podzol development in a chronosequence of six soils on sandy beach deposits with ages ranging from 2,300 to 9,650 y at the W coast of the Oslofjord. The climate in this area is rather mild with a mean annual temperature of 6 degrees C and an annual precipitation of 975mm (Sandefjord). The youngest soil showed no evidence of pocizolization, while slight lightening of the A horizon of the second soil (3,800 years) indicated initial leaching of organic matter (OM). In the 4,300 y-old soil also Fe and humus accumulation in the B horizon were perceptible, but only the 6,600 y-old and older soils exhibited spodic horizons. Accumulation of OM in the A horizons reached a steady state in <2,300 y, while in the B horizons OM accumulated at increasing rates. pH dropped from 6.6 (H2O)/5-9 (KCI) in the recent beach sand to 4.5 (H2O)/3.8 (KCl) within approx. 4,500 y (pH(H2O))/2,500 y (pH(KCl)) and stayed constant thereafter, which was attributed to sesquioxide buffering. Base saturation showed an exponential decrease with time. Progressive weathering was reflected by increasing Fe-d and Al-d contents, and proceeding podzolization by increasing amounts of pyrophophate- and oxalate-soluble Fe and Al with soil age. These increases could be best described for most Fe and Al fractions by exponential models. Only the increasing amounts of Fe-p could be better described by a power function and those of Fe-o by a linear model.