Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Meisingset Christer Moe Rolandsen Roy Andersen Olav Strand Erling Johan Solberg Atle Mysterud Bram Van Moorter Øystein BrekkumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle Mysterud Isa Nergård Skjelbostad Inger Maren Rivrud Øystein Brekkum Erling MeisingsetSammendrag
Simple Summary Chronic Wasting Disease is a deadly infectious disease affecting cervids that was discovered in Norway in 2016. CWD can transmit through environmental reservoirs and aggregation and spatial clustering of animals may affect transmission. Deer usually forage on scattered forage, but anthropogenic food sources are often concentrated in space, leading to spatial aggregation. We determined what caused red deer to revisit the same locations in the environment, and the extent to which this was caused by anthropogenic food sources. We document that the most visited sites were indeed anthropogenic, which opens potential avenues to disease mitigation. Abstract Herbivores like cervids usually graze on widely scattered forage, but anthropogenic food sources may cause spatial revisitation and aggregation, posing a risk for transmission of infectious diseases. In 2016, chronic wasting disease (CWD) was first detected in Norway. A legal regulation to ban supplemental feeding of cervids and to fence stored hay bales was implemented to lower aggregation of cervids. Knowledge of further patterns and causes of spatial revisitation can inform disease management. We used a recently developed revisitation analysis on GPS-positions from 13 red deer (Cervus elaphus) to identify the pattern of spatial clustering, and we visited 185 spatial clusters during winter to identify the causes of clustering. Anthropogenic food sources were found in 11.9% of spatial clusters, which represented 31.0% of the clusters in agricultural fields. Dumping of silage and hay bales were the main anthropogenic food sources (apart from agricultural fields), and unfenced hay bales were available despite the regulation. The probability of the clusters being in agricultural fields was high during winter. It may be necessary to find other ways of disposing of silage and enforcing the requirement of fencing around hay bales to ensure compliance, in particular during winters with deep snow.
Sammendrag
Et tema som vekker sterke meninger: Hva har sau og krøtter i skauen å si for elgen? Eter de tamme beitedyra opp elgmaten? Skremmer de bort elgen? Eller er det elg som skremmer husdyra? Det er etter hvert gjort enkelte studier av dette, så la oss se på det med forskerbrillene på.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Stjørdal kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juli 2021, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at den totale tettheten av beite-trær i elgens beitehøyde (30-300 cm) var over snittet for våre øvrige takster i Sør- og Midt-Norge. Mengde beitbar biomasse (årsskudd) var bare halvparten så stor i indre som i ytre sone (skille mellom soner satt fra Skjelstadmarka i nord til Elvran i sør). Ytre sone hadde mer biomasse enn snittet i øvrige takster, mens indre sone hadde betydelig mindre enn snittet. Bjørk utgjorde nesten alt buskbeitet i indre sone, mens det i ytre sone også var en del selje og furu. Tilbudet av viktig feltsjikt (blåbær, høge urter og til dels bregner) var høyest i lavereliggende skog, uavhengig sone. Av hensyn til elg anbefaler vi at disse delene av skogen holdes tilstrekkelig lysåpne gjennom hele skogens rotasjonsperiode. Alle våre indekser på beitepress tilsier at elgbestanden i Stjørdal per 2021 var for høy i forhold til plantenes tålegrenser. Det er viktigst å følge beitepresset på bjørk. Vi har estimert ernæringmessig bæreevne til å være maks 1.3 elg/km2 i ytre sone, og bare halvparten i indre: 0.7 elg/km2. Vi anbefaler å holde bestanden under maks en periode for å la beitene hente seg inn. Sett og felt elg data indikerer at bestanden etter jakt siste 5 år har vært en del høyere enn maks: om lag 1.5 elg/km2. Det kan likevel se ut som kommunen er i ferd med å få snudd trenden i tide, da pilene for elgtettheten peker i riktig retning og beiteplantene fortsatt produserer rimelig bra.
Sammendrag
Formidling av utmarksbeitets verdi og brukerinnsikt i et bærekraftig perspektiv
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Økt bruk av utmarksbeite står på den nye regjeringens arbeidsliste. Skal dette lykkes bør det umiddelbart settes i verk tiltak for å rette opp skaden som forgjengerne la opp til i sin opplysningsstrategi for et bedre klima. Dette må prioriteres høyt - før både rekruttering av folk til næringa og selvforsyning av mat er en saga blott.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag