Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annika M. Felton Per-Ola Hedwall Adam Felton Fredrik Widemo Märtha Wallgren Emma Holmström Erik Löfmarck Jonas Malmsten Hilde Karine WamSammendrag
Populations of large herbivores, including members of the deer family Cervidae, are expanding across and within many regions of the northern hemisphere. Because their browsing on trees can result in economic losses to forestry and strongly affect ecosystems, it is becoming increasingly important to understand how best to mitigate resultant damage. Previous research has highlighted the importance of regulating deer density and the availability of alternative forage to reduce browsing damage levels in conifer production stands. However, often only one or two proxies of forage availability have been used instead of applying a broad foodscape approach and more knowledge is needed to understand which types of alternative forage best mitigate damage. We conducted field inventories of damage that occurred during the previous fall/winter in 112 production stands in southern Sweden, while also measuring forage availability and cervid faecal pellets in the surrounding landscape (16 ha). Local landowners provided data on supplementary feeding. We found that variation in cervid (Alces alces, Capreolus capreolus, Cervus elaphus and Dama dama) browsing damage to top shoots or stems of young Scots pine trees (Pinus sylvestris, hereon pine), was better explained by the availability of alternative natural forage (using several indices and species of trees and shrubs) than by supplementary feeding. The proportion of damaged pine trees was higher in stands with a lower density of pine stems; in landscapes with a lower density of key broadleaf tree species (genera Sorbus, Salix, Populus and Quercus); and in landscapes with more open land (agricultural fields and paddocks). Damage was also higher in stands where relatively large amounts of moose faeces was found, while not related to the amount of faeces from other cervid species. The amount of supplementary feed (silage or other types such as root vegetables) did not explain variation in pine damage, but the result was possibly affected by relatively few study areas supplying sufficient data on supplementary feeding. The results from our inventory illustrate the efficacy of using naturally growing forage to mitigate browsing damage to young pine trees in managed landscapes. Creation of such forage is also recommended over supplementary feeding because of co-benefits to forest biodiversity and ecosystem services.
Forfattere
Adam Felton Annika M. Felton Hilde Karine Wam Johanna Witzell Märtha Wallgren Magnus Löf Johan Sonesson Matts Lindbladh Christer Björkman Kristina Blennow Michelle Cleary Mats Jonsell Maartje J. Klapwijk Mats Niklasson Lisa Petersson Jonas Rönnberg Åsa Ode Sang Fredrika Wrethling Per-Ola HedwallSammendrag
There is increasing empirical support for the biodiversity and ecosystem service (ES) benefits of mixed-species production forests. However, few studies control for the spatial arrangement of the trees within mixtures to determine the influence that clustering the tree species (patch scale mixtures), versus evenly dispersing them (intimate scale mixtures), may have for biodiversity and ES outcomes. To highlight the potential implications of altering tree spatial arrangement in mixtures, and the need to fill related knowledge gaps, here we provide a qualitative multi-disciplinary overview of ecological and socio-economic drivers with the potential to alter biodiversity, ecosystem services, and management-related outcomes from patch versus intimate scale mixtures. We focused our overview on even-aged mixtures of Norway spruce (Picea abies) and birch (Betula pendula or B. pubescens) in Sweden, which enabled us to contrast findings within a biogeographical and silvicultural setting. Specifically, we targeted implications for biodiversity (understory vascular plants, epiphytic lichens, saproxylic beetles, birds), biomass production, harvesting costs, management ease, recreation and aesthetics, cervid game, as well as abiotic and biotic risks (wind, fire, pathogens, pests, browsing damage). In the absence of direct empirical evidence, we primarily relied on expert inference from theory and relevant empirical studies sourced from the Fennoscandian region, and further afield if needed. Collectively these efforts allowed us to develop a number of informed hypotheses indicating that for spruce-birch mixtures in this region, patch scale mixtures may have the potential to favour the diversity of several forest dependant taxonomic groups, cervid game and reduce harvesting costs, whereas intimate mixtures may have the potential to reduce pathogen and pest damage, and likewise, potentially benefit production outcomes. Current knowledge was too limited, inconsistent or context dependant to even tentatively infer outcomes for fire risk, wind damage, browsing damage, management ease, recreational and aesthetic outcomes. We emphasize that our hypotheses require testing, but are sufficient to (1) highlight the likely importance of spatial-scale to biodiversity and ecosystem services outcomes in mixed-species production forests, (2) caution against generalization from mixture studies that lack scale considerations, and (3) motivate the targeted consideration of spatial grain in future mixture studies.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Lier kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av Vestmarka bestandsplanområde (Lier, Asker og Bærum kommuner) sommeren 2021, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at Vestmarka hadde svært lav tetthet av beite-trær sammenliknet med andre områder i Sør-Norge, med vinterbeite til bare 1/3 så mange elg som snittet. Bjørk utgjorde nesten alt tilgjengelig buskbeite, dernest selje, samt annet lauv som normalt ikke utgjør stor del av elgens matfat (or, varmekjære treslag). Furu var av svært lav forekomst. Det er usikkert om fraværet av lauvoppslag til dels skyldes noe ved jordsmonnet, men intens husdyrbeiting og lukkede granbestand er klart medvirkende faktorer. I dag er hogstflatene dominert av tett grasmatte, som ikke gagner elgen. Av hensyn til elgbeite anbefaler vi at skogen holdes tilstrekkelig lysåpen i hele rotasjonsperioden for å øke dekningen av blåbær. Det vil også redusere grasdekke på nye hogstflater, som sammen med intens husdyrbeiting hemmer lauvoppslag. Alle våre indekser på beitepress tilsier at vinterbestanden av elg i Vestmarka per 2021 var for høy i forhold til plantenes tålegrense. Det er viktigst å følge beitepresset på bjørk i Vestmarka. Vi har estimert beitenes bæreevne til å være maks o.4 elg/km2 (vinterbestand), noe som er rekordlavt for Sør-Norge. Sett-elg data for området er usikre, men sammen med fellingstall indikerer de at bestanden etter jakt siste 5 år har vært betydelig høyere: mellom 0.7 og 1.8 elg/km2.
Sammendrag
Et tema som vekker sterke meninger: Hva har sau og storfe i skogen å si for elgen? Eter husdyra opp elgmaten? Skremmer de bort elgen? Eller er det elgen som skremmer husdyra? Det er etter hvert gjort noen studier av dette, så la oss se på det med forskerbriller.
Sammendrag
NIBIO har i denne rapporten utredet bestemte virkemidler som skal bidra til å sikre hensiktsmessige generasjonsoverganger i reindriften. Rapporten tar for seg rekrutteringssituasjonen i reindriften og tiltak over reindriftsavtalen: tidligpensjonsordningen, etableringstilskudd, særskilt driftstilskudd for ungdom og fagbrevordningen i reindriften. Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg av personer som har vært mottakere av de ulike tilskuddene. Vi finner at formålet med de ulike ordningene for en stor del oppfylles og at de som har benyttet seg av tilskuddene i hovedsak er fornøyde. Intervjuene med siidaandelsledere som er i aldersgruppen 57-67 år hvor de har mulighet for å søke tidligpensjon, men har valgt å ikke gjøre det viser imidlertid en bekymring for en forverret økonomisk situasjon dersom de skulle gå over på tidligpensjon. Det er økonomisk krevende å klare seg på tilskuddet til tidligpensjon og det dyretall tidligpensjonisten har anledning til å ha i bevoktning dersom en ikke har muligheter for å skaffe seg annet inntektsgivende arbeid oppfattes som for lavt. Vi foreslår derfor at den som overtar driften til en som tar tidligpensjon gis rett til å søke et rentefritt lån for å kjøpe ut livdyrene til tidligpensjonisten basert på en avtale mellom partene. Vi har også vist til mulige finansieringsordninger for reindrifta i likhet med det øvrig landbruksnæring har gjennom Landkreditt. Disse mulighetene bør etter vår mening være med i en utredning om økonomiske forhold ved generasjonsoverganger i reindriften. ČOAHKKÁIGEASSU: NIBIO lea dán raporttas čielggadan dihtolágan doaibmabijuid mat galget leat veahkkin sihkkarastime ulbmillaš buolvasirdima boazodoalus. Raporttas boahtá ovdán boazodoalu rekrutterendilálašvuohta ja doaibmabijut boazodoallošiehtadusa bokte: árrapenšuvdnaortnet, earenoamáš doaibmadoarjja nuoraide ja boazodoalu fágareiveortnet. Mii leat čađahan jearahallamiid singuin geat leat ožžon dakkár iešguđetlágan doarjagiid. Mii leat gávnnahan ahte daid iešguđetlágan ortnegiid ulbmilat eanas muddui devdojuvvojit, ja sii geat leat ávkkástallan doarjagiiguin leat duhtavaččat. Go leat jearahallan 57–67 jahkásaččaid ahkejoavkku siidaoasejođiheddjiid, geain lea vejolaš ohcat árrapenšuvnna, muhto leat válljen ahte eai daga dan, de čájehuvvo ahte sii leat balus jus ekonomalaš dilli vearáska jus váldet vuostá árrapenšuvdnaortnega. Ipmirduvvo ahte lea ekonomalaččat gáibideaddji birget dušše árrapenšuvnna doarjagiin ja dainna boazologuin maid árrapensionisttas lea vejolaš atnit geahččoboazun, jus ii leat vejolašvuohta háhkat eará dienasbarggu. Dan dihte mii árvalit ahte son gii váldá badjelasas siidaoasi sus gii vuostáiváldá árrapenšuvnna, ahte sutnje addo vejolašvuohta ohcat reantokeahtes loana mainna oastá árrapensionista ealihanbohccuid, mii lea vuođđuduvvon bealálaččaid šiehtadussii. Mii leat maid ovdanbuktán vejolaš ruhtadanortnegiid boazodollui, nugo muđui lea eanandoalus Landkreditt bokte. Mii oaivvildit ahte dat vejolašvuođat berrejit leat mielde go čielggadit ekonomalaš dilálašvuođaid boazodoalu buolvasirdima.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Population densities of several cervid species have increased in recent decades in North America and Europe, and cervids frequently eat and damage agricultural crops. Competition and depletion of natural food resources are the main mechanisms for the density-dependent decline in vital rates of large herbivores. The extent to which access to agricultural crops can buffer density effects in cervid populations, however, is unknown. Agricultural grasslands cover more than a third of the European agricultural area, and red deer (Cervus elaphus) use these grasslands in many European countries. Over the past few decades, such grasslands have been subject to management intensification (with renewal and fertilization) in some areas and abandonment (no longer being harvested) in other areas. We used generalized linear mixed-effects models to examine the development of body masses of red deer in Norway during a period of population density increase in 16 local management units with different availability of cultivated grasslands (0.87–6.44%) in a region with active management of grasslands (Tingvoll, n = 5,780, 2000–2019) and a region with ongoing abandonment (Hitra, n = 10,598, 2007–2020). There was a consistent decline in the body mass of red deer linked to increased population density in both regions. A higher proportion of agricultural grassland was linked to higher body mass and lower density effects in both sexes and across all age classes. There is a link between body mass, survival, and reproduction. Therefore, the buffering of density effects of access to agricultural crops will fuel cervid population growth and lead to less natural regulation of abundance, making it more difficult to control dense cervid populations by harvesting.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag