Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Øistein Johansen Kristine Våge Trond Stabell Sigbjørn RolandsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske undersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder...............
2017
Sammendrag
The PETRO MAKS project "Formation and behaviour of thin oil films and evaluation of response methods including HSE", in the following short "Thin oil films" has the objective to achieve new knowledge more efficient and safe oil spill response operations for releases of condensates and light crude oils that may lead to thin oil films on the sea surface. Main objectives are: 1. lncreased understanding of the formation and behaviour of thin oil films . 2. Assessment of the potential human exposure to volatile compounds 3. Refined processes in oil trajectory models in order to give more reliable predictions of the life time and behaviour of thin oil films and to assess the efficacy of response options. This report addresses objective 3. and summarizes the results of three pre-studies on important processes for modelling of (thin) surface oil. We discuss model improvements and conclude with a proposal for concrete changes in the OSCAR model to better address behaviour and lifetime of thin films in the model.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen gjennomfører NIBIO automatisk overvåking av vannkvalitet i Farrisvannet, Farriselva og Damtjernbekken. I 2016 har overvåkingen omfatter fem miljøbøyer i Farrisvannet, to stasjoner i Damtjernbekken og en stasjon i Farriselva. Denne rapporten presenterer kun resultater fra bøyene Farris Øst og Farris Vest. Disse dekker krav til rapportering fastsatt i Fylkesmannens utslippstillatelse «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013.407.T). Grenseverdien i utslippstillatelsen overskrides dersom det måles turbiditetsverdier over 7 NTU i en periode på mer enn 20 minutter. I justering av utslippstillatelsen 28.04.15 ble perioden endret til 30 minutter. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble plassert utenfor akse 3 og 6 ved Farriseidet, i avstand 90 m fra siltgardiner på utsiden av anleggsarbeidet. I 2016 ble bøyene satt ut 01.04.16 og tatt opp 25.10.16. Rapporten dekker perioden 01.04.16 til 30.09.16. Tidligere resultater er gitt i Bioforsk Rapport 9(146) 2014 og 10(69)2015 samt NIBIO-Rapport 2(16)2016. I 2016 var det kun periodisk anleggsaktivitet i forbindelse med masseutskifting ved Farriseidet. Det var noe aktivitet i april og mai samt i august. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble tatt opp for vinteren 26.10.16. De automatiske målingene avdekket overskridelser av grenseverdi for turbiditet på 10 m dyp i perioden 15.08 – 04.09 2016. I denne perioden ble det registrert 5 episoder med varierende grad av overskridelse. De største overskridelsene ble registrert 17.08, da døgnmiddelkonsentrasjonen for turbiditet ved 10 m dyp var 18 NTU for Farris Øst og 11 NTU for Farris Vest. For resten av episodene (23.08, 27.08, 31.08 og 04.09) var døgnmiddelkonsentrasjonen ved 10 m dyp lavere enn 4 NTU både for Farris Øst og Vest. Enkeltverdier over 7 NTU vurderes ikke som brudd på utslippstillatelsen, da de kan skyldes målefeil. Økt frekvens av enkeltverdier over 7 NTU gir likevel signal om økt varsomhet under gjennomføring av anleggsarbeid og fokus på avbøtende tiltak. Vannprøvene tatt ved bøyene Farris Vest og Øst har vist lave og normale verdier for turbiditet og suspendert stoff både i overflate- og dypvann. Som tidligere viste vannprøvene fra Farrisvannet forhøyede konsentrasjoner av sink. Anleggsområdet ved Farriseidet er neppe årsaken til forhøyede konsentrasjoner av sink, da vannprøvene på innsiden av siltgardina viste lavere konsentrasjoner enn prøvene på utsiden.
Forfattere
Eirik Leikanger Roger Roseth Øistein Johansen Thor Endre Nytrø Kamilla Skaalsveen Rikard Pedersen Tora Hveem KjølsethSammendrag
På oppdrag fra BaneNOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 8 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 8 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2016.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2016. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst,jordarbeiding og miljøtiltak) i 2016, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2016: 26 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 29 % vårkorn med høstpløying, 16 % høstkorn med høstpløying, 14 % høstharving til vår- og høstkorn, og 1 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2015 var større høstkornareal i 2016. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2016 ble beregnet til henholdsvis 4,6 kilotonn SS og 9 tonn TP, som er noe høyere enn i 2014 og 2015. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 4 tonn. Noen tiltaksområder hadde økt fosfortap (inntil 0,1 tonn/år) sammenliknet med 2015, mens andre hadde litt redusert fosfortap, og endret drift bidro til å forklare forskjellene.
Sammendrag
This concluding report contains all the monitoring data collected in the course of five years, from Jan. 2013 to Aug. 2017 from the protected archaeological deposits at Øvregaten 19, Bergen. The deposits had high contents of organic material and high water content before monitoring started. Data showed minimum temperatures close to 0-2°C under winter conditions and Maximum temperatures at 14°C during the first year of monitoring 2013. In 2014 the minimum temperature increased to 6-7°C and the maximum temperature increased to 17-18°C. Data recorded in 2015 showed minimum temperature 7-9°C and maximum temperature at 16-19°C. The average and median values calculated in the last two years 2016 & 2017 were increased to 22°C in the upper part of the pit and stable at 14°C in the deeper layers. This high temperature in the upper part of the pit, which is higher than mean ambient air temperature, may be due to the new house and the flagstones placed over and close to the pit where the monitoring equipment was installed.High soil moisture was found in all layers, and fluctuated with precipitation. This increased more frequently in 2014 and 2015 under periods with high precipitation. This high precipitation frequency and the infiltration of roof water has decreased the redox potential to more anoxic conditions, which is positive for the preservation of the archaeological remains.
2016
Sammendrag
Gjennom 2015 ble det brukt 69 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,5 tonn formiat. Sammenlignet med tidligere år var det et lavt forbruk av både fly- og baneavisingsmidler i 2015. Det ble ikke påvist glykol i noen av de 51 blandprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2015. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er dermed overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 16. og 17. desember 2015 var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 1,5 tonn fast natriumformiat og over 15 m3 flytende kaliumformiat. Blandprøver fra Rovebekken 16. og 17.12 viste henholdsvis 249 og 330 mg formiat per liter. Hendelsen ble dokumentert ved automatisk overvåking av vannkvalitet i overvannssystemet på flyplassen (St. G2) og i Rovebekken (St. R). Hendelsen ga to episoder med avrenning av baneavisingsmidler i Rovebekken, en med varighet 7 timer og en med varighet 3 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). Underkjølt regn og utlegg av 8 m3 flytende kaliumformiat 13.02.15 ga en tilsvarende hendelse. Hendelsen ble dokumentert med automatiske målinger, og hadde en varighet på 3,5 time. Under denne hendelsen ble det ikke tatt ut blandprøve for analyse av formiat, da lufthavnvakta ikke fikk SMS-varsel. Ved prøvetaking 17.12.15 ble det påvist formiat i stikkprøver av overvann mot Vårvik- (St. N) og Unnebergbekken (St. S), henholdsvis 12 og 82 mg formiat per liter. Ved prøvetaking 15.02.15 ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i begge bekkene, henholdsvis 3 og 4 mg formiat per liter. To omganger med uttak av prøver for analyse av miljøproblematiske metaller (i april og november) viste gode forhold både i Rovebekken og i overvann fra banesystemet. I henhold til TA 3001/2012 havnet prøvene i tilstandsklasse «God» eller «Bakgrunn» for analyserte metaller. Fiskeundersøkelsen, gjennomført av Naturplan AS 10. august 2015, viste god tetthet av ørretunger (169 fisk/100 m2) på stasjon R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Tettheten var større enn i 2014, da det ble påvist 35 fisk/100 m2. Utvasking av baneavisingsmidler med kortvarige høye konsentrasjoner av formiat i bekken (3-7 timers varighet), synes ikke å ha påvirket klekking og oppvekst av ørretunger på stasjonen rett nedstrøms flyplassen (R 3-4). NIBIO foreslår at etablerte rutiner for miljøovervåking videreføres i 2016. Samlet sett har 2015 vært et år uten påvisning av glykol i vannprøver fra Rovebekken. To episoder med stort forbruk av baneavisingsmidler ga kortvarige hendelser med utvasking av formiat til Rovebekken. Fiskeundersøkelsen viste god årsproduksjon av sjøørret på stasjonen rett nedstrøms flyplassen.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2014
Forfattere
Roger Roseth Øistein Johansen Eirik Leikanger Thor Endre Nytrø Geir Tveiti Øyvind Rise Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennom 2013 ble det brukt 95 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette var litt høyere enn for 2012 da det ble brukt 90 tonn, men vesentlig lavere enn i 2010 da det ble brukt 146 tonn. I toppåret 2006 ble det brukt hele 254 tonn glykol. For baneavisingsmiddel var forbruket på 36 tonn formiat. Dette var høyere enn for 2012 da det ble brukt 18 tonn. Til sammenligning ble det brukt 35 tonn formiat i 2011 og 56 tonn i 2010. Baneavisingsmidlene ble brukt i januar, februar, november og desember. I Rovebekken ble det påvist glykol i en av de 46 ukeblandprøvene fra St. R. Prøven viste en lav konsentrasjon på 0,3 mg PG/l. Kravet i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I 26 døgnblandprøver fra Rovebekken (St. R) prioritert for analyse av baneavisingsmidlet formiat, ble det påvist formiat i 8 prøver. Høyeste konsentrasjon på 283 mg formiat per liter ble påvist i en prøve fra 29.01.13. Prøven ble tatt etter utlegging av nærmere 9 tonn formiat knyttet til underkjølt regn 27. og 28.01.13. Tilsvarende ble det påvist 136 mg formiat per liter i en prøve tatt ut 29.02.13, etter utlegging av nærmere 6 tonn formiat i perioden 17. – 19.02.13. Automatisert overvåking av ledningsevne i Rovebekken (St. R) og i overvann fra banesystemet (St. G2) har gitt god oversikt over mønster og varighet av avrenning med baneavisingsmidler. ¨ Overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken har vist gode og tilfredsstillende forhold gjennom 2013. Det har vært periodiske problemer med målingene. I slike perioder har oksygenkonsentrasjonen i bekken blitt kontrollert med manuelt måleutstyr. For stasjonene med avrenning til Vårnes- og Unnebergbekken (St. N og S) ble det tatt ut 9 stikkprøver i løpet av 2013. I Vårnesbekken ble glykol påvist i tre prøver og formiat i fem. I Unnebergbekken ble glykol påvist i fire prøver og formiat i to. Høyeste påviste konsentrasjoner var 35 mg PG/l og 100 mg Fo/l. Samlet sett har 2013 vært et år med lite avrenning av glykol til Rovebekken, og utslippskravet er overholdt. Formiat har blitt påvist i bekkevannet etter større utlegg av baneavisingsmidler. Fiskeundersøkelsen viste lavere tetthet av ørret enn i 2012, med fravær av årsyngel. Manglende forekomst av årsyngel antas å ha sammenheng med bunnfrysing av bekken i løpet av vinteren.