Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Populærvitenskapelig – Store avlinger kan gi bedre lønnsomhet
Tor J. Johansen, Per Jarle Møllerhagen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet "Økologisk jordbærproduksjon i Hedmark og Oppland" (2000 - 2003), som ledes fra Planteforsk Kise er godt i gang. To økologiske jordbærprodusenter fra hvert av fylkene bidrar i prosjektet. Prøvefelt med jordbærsorter er lagt ut hos dyrkerne, og forsøksfelt med sorter, alternative metoder mot jordbærmjøldogg og antagonistiske sopper mot gråskimmel er etablert ved Planteforsk Kise og hos èn av dyrkerne. Artikelen presenterer resultater etter første sesong.
2001
Sammendrag
Eit dyrkingsproblem er at søtkirsebær-trea utan synlege sjukdomsteikn brått kan stagnera i vekst og døy endå om feltet har fått optimalt stell. For tida er det ingen konkrete rådgjerder for dyrkarane bortsett frå å planta nye tre i staden for dei som gjekk ut. Med finansiering frå Statens Landbruksbank har Planteforsk Ullensvang i samarbeid med Planteforsk Plantevernet gjennomført det eitt-årige prosjektet "Kartlegging av årsaker til tredaude i søtkirsebær" i 1999. Kartleggingsarbeidet var delt i to: 1.Kartlegging av 5 bruk som har problem med tredaude blant medlemene til Hardanger Frukt og Bær med utttak og analyse av nematode-, sopp-, virus- og jord- og bladprøvar saman med feltinspeksjonar. 2. Spørjeundersøking til søtkirsebærdyrkarar ved 5 fruktlager i Ullensvang om tilhøve som kan tenkjast å påverka tredaude i søtkirsebær . Grupper av rotnematodar som gjer skade på frukttrea var registrert i alle hagane og kan såleis vera medverkande til symptoma. Det var også mogeleg å relatera høge populajonar av rotsårnematodar til dårleg tilvekst og høge spiralnematodetal til tidlegare observasjonar av tredaude. Det vart ikkje påvist at ulike insekt, soppar, bakteriar eller virus var primærårsak til denne tredauden. Spørjeundersøkinga viste at mange søtkirsebærdyrkarar meinte det var skilnad mellom kor utsette ulike sortar og grunnstammer var for tredauding i frukthagane. Gjenplanting på same arealet kort tid etter at det var rydda steinfruktplanting fremja tredauding. Lauvtrebarkbillen var årsak til tredaude, men då er diagnosen oftast enkel å stilla.
Sammendrag
Resultatene og utslagene for de ulike gjødslings strategiene er i år veldig beskjedne. Vi har fått et fleksibelt gjødselsortiment til potet. Praktiske hensyn når det gjelder teknisk utstyr og praktisk gjennomføring vil være med å bestemme valg av gjødslingsstrategi for potetdyrkeren.
Sammendrag
Det er ikke statistisk sikre utslag på avlinga ved å øke N-mengden. Heller ikke i samspillet mellom økende N-mengde of ulik tid for vekstavslutning er det noen sikre utslag. Tidligste vekstavslutning gir redusert aavling og senket tørrstoffinnhold.
Sammendrag
Fem potetsorter ble testet i en forsøksserie i økologisk potetproduksjon. Tørråteangrepene på riset var betydelige, mens knollangrepene var små. Oleva ga høyest utbytte, men det forutsetter høsting før tørråteangrepene blir for saterke om høsten.
Sammendrag
Det gis her en oversikt over resultatene fra sortsprøvinga i potet 2000.
Sammendrag
Ulike setteavstander og ulike settepotetstørelser ble prøvd i chipssorten Bruse. Mest effekt på den salgbare avlinga var det å øke setteavstanden opp mot 40cm, mens salgbar avling ble mindre påvirket av om det ble benyttet små (40 grams) eller middels(60 g) settepoteter
Forfattere
Oddmund FrøynesSammendrag
Sortstilfanget til nasjonal prøving av søtkirsebærsortar i Noreg er god. Sidan 1959 har det vore drive sortsprøving i søtkirsebær ved Ullensvang forskingssenter, Lofthus. Prøvinga har resultert i lansering av ei rad sortar. Forrige sortslisterevisjon vart gjort i 1998. Viktige sortseigenskapar i utprøvinga av søtkirsebærsortar er: fruktfastleik , årviss og høg avling, fruktstorleik, smak, motstand mot rotesoppar, sprekkemotstand og sjølvfertilitet. Berre mørkfarga sortar står på lista. Sortimentet tek sikte på å dekka den norske frisk-konsummarknaden frå 2.veka i juli til ca. 20. august og eksportmarknaden frå ca. 25. juli og ut sesongen. Fylgjande sortar er aktuelle for dyrking i Noreg (sette opp i modningsrekkefylgje): "Moreau", "Burlat", "Merchant", "Vista", "Giorgia", "Chelan"â, "Samba"â, "Techlovan"â, "Ulster", "Van", "Kristin", "Stella", "Sylvia", "Lapins" og "Regina".