Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
I et 4-årig prosjekt ("Økologisk produksjon av jordbær i Hedmark og Oppland") har det blant annet vært jobbet med alternative midler til bekjempelse av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) i frilandsjordbær. I det første året, 2001, ble det ikke registrert noen infeksjon av jordbærmjøldogg eller jordbærøyeflekk i feltet. I 2002 var det en liten, men signifikant (P = 0,04) reduksjon av mjøldogginfeksjon på blader behandlet med svovel. I 2003 reduserte behandling med svovel og bakepulver med rapsolje infeksjonen på bladene (P = 0,01), og på bær med henholdsvis 18,7 og 18,0 prosent (P = 0,1), når en sammenligner med kontrollen (sprøytet med vann). I 2004 reduserte alle alternative midler unntatt grønnsåpe, mjøldogginfeksjonen på blad (P = 0,004). Svovel og bakepulver med grønnsåpe ga størst reduksjon av mjøldogg på bær henholdsvis 15,1 og 13,9 prosent (P = 0,1) sammenlignet med kontrollen. I 2003 fikk planter behandlet med svovel og rapsolje med og uten bakepulver redusert infeksjon av jordbærøyeflekk (P = 0,005). I 2004 ga behandling med svovel signifikant reduksjon (P = 0,04) av infeksjon sammenlignet med kontrollen.
Sammendrag
Søtkirsebærproduksjonen i Sør-Afrika er prega av pioner-ånd. Dyrkarane satsar stort, men har mange utfordingar slik som klimatiske avgrensingar, redusert tilgang på rett plantemateriale og plantevern-rådgjerder, og dei manglar både offentleg støtta forskings- og utviklingsprogram og rådgjeving. Økonomisk er dette likevel interessant, sidan det vert betalt gode prisar for søtkirsebær i ein periode med lite utbod av denne vara.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Dette er et spesialnummer med 12 artikler som dekker forsøk påbær og trefrukt (hovedsakelig jordbær) gjennomført av den europeiske COST aksjonen 836. Det sammenstiller noe av de aktivitetene som er utviklet av arbeidsgruppene 3 og 4, henholdsvis med fokus på fysiologi og ernæring.
Forfattere
Jens Rohlof Steinar Dragland Ruth Mordal Tor-Henning IversenSammendrag
In the period from 2000 to 2002, studies on peppermint ( Mentha piperita) herb and essential oil (EO) production have been conducted at Planteforsk, Apelsvoll Research Centre Div. Kise in Norway. The trials were aimed at finding the optimal harvest date and suitable drying methods to maximize EO yield and to obtain a desirable oil quality. Peppermint plants from the first production year (2000 and 2001) and the second production year (2002) were harvested during flowering at three developmental stages (early, full, and late bloom). Biomass and leaf production were recorded, and the water content of the plant material was detected after the application of different drying methods: instantaneous drying at 30, 50, and 70 °C and prewilting (ground drying) for 1 or 5 days followed by final drying at 30 °C. Finally, plant samples were transferred to The Plant Biocentre at NTNU, Trondheim, Norway, for hydrodistillation and gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) analyses of the EOs. Peppermint oil yield increased from early to full bloom and late bloom (average of all years and drying methods except for 50 and 70 °C: 2.95, 4.13 and 4.20 L/daa, respectively) as an effect of biomass production and leaf growth. The flavor-impact compounds, menthol and menthone, reached their optimum at full bloom (43-54 and 12-30%, respectively). Prewilting led to slight decreased EO levels after 1 day (7.7%) and 5 days of ground drying (1.5%) and no EO quality changes, compared to direct drying at 30 °C. The plant weight (H2O content) was drastically decreased to the average under 80 and 45% in all years, thus reducing the energy supply and costs for the necessary final drying step.
Forfattere
Christopher J. Atkinson Rolf Nestby Y.Y Ford P.A.A. DoddsSammendrag
Hensikten med publikasjonen er å presentere en oversikt over de fysiologiske perspektivene for nyttige antioksidanter som produseres i frukt. Drivkraften for å øke konsumet av frukt og grønnsaker i menneskets diett er forbundet med positive effekter av nyttige antioksidanter for å bedre helse. Vi begrunner kort vår fysiologiske forståelse av prosesser i omgivelsene, som induserer produksjon av reaktive oksygenarter og hvordan antioksidanter forhindrer ødeleggelse av planteceller. Mer spesifikt beskriver vi virkningen av stress fra omgivelsene, som tørke og stråling, har på produksjonen av antioksidanter i plantene og hvordan disse stressene kan inkorporeres i ny vitenskapelig forskning på dyrkingssystemer, for å oppnå høye konsentrasjoner av antioksidanter i fruktene. Dette inkluderer særlig bruk av vanningsteknologi og forbedret lysrefleksjon, for å øke konsentrasjonen av bioaktive forbindelser som ellaginsyre og askorbinsyre.
Forfattere
Rolf Nestby Massimo TagliaviniSammendrag
Bladgjødsling med urea er ikke så vanlig i jordbær som i mange andre flerårige vekster, men kan være en god måte å forbedre N-status på om tilgjengelig N fra jord/rotopptak er utilstrekkelig foe å oppnå kortsiktige plantebehov. Hensikten med dette arbeidet var å undersøke mulige forskjeller i opptak og fordeling av blad-N tilført jordbærplanter ved anthesis og ved første fruktblomstring (FFR), og å undersøke om nivået av N gjødsling om våren påvirket opptak og fordeling ved FFR. Blad-N ble tilført til begge bladoverflatene i en 1% (w/v) urealøsning, ved å bruke urea beriket med 9.883 atomisk % 15N. Målinger og analyser ble utført 5 dager etter tilførsel. Ved FFR ble det tilført blad-N til planter der jorden var gjødslet med 0, 55 og 110 kg N ha-1. Det var effekt av bladalder på hvor mye urealøsning bladene absorberte, og gamle blader absorberte mer enn unge blader. Bladopptaket av N var lavere ved anthesis enn ved FFR da et gjennomsnitt på 99% av tilført N ble tatt opp. Dette skyldtes først og fremst en forskjell i bladadsorpsjon av urealøsningen mellom de to periodene, med mulighet for en mindre effekt av litt større bladareal ved FFR enn ved anthesis, forårsaket av forskjeller i akkumulert jord-N tilførsel, henholdsvis 55 kg ha-1 og 19 kg ha-1. Ved FFR, hadde ikke jord-N tilførsel noen innvirkning på bladenes evne til å absorbere blad-N. Nitrogen som ble absorbert av bladene ved FFR ble fordelt med størst mengde til fruktene, mens signifikante mengder ble igjen i bladene ved anthesis. Konklusjonen er at bladgjødsling med urea representerer en teknikk som kan brukes til å øke innholdet av N i jordbær i den korte perioden som er raportert her. Det høye opptaket av N indikerer at dette er en effektiv måte å gjødsle jordbærplanten på som et alternativ til jordtilførsel.
Forfattere
Steinar Dragland Jens Rohloff Ruth Mordal Tor-Henning IversenSammendrag
Tansy ( Tanacetum vulgareL.) was cultivated at the Norwegian Crop Research Institute at the Apelsvoll Research Centre, Division Kise, in the period from 2000 to 2001. The study focused on different harvesting regimens for high biomass production and essential oil (EO) yield and quality. Two tansy genotypes from Canada (Richters and Goldsticks) and three Norwegian genotypes (Steinvikholmen, Alvdal, and Brumunddal) were studied. The Canadian genotypes reached a height of 130-145 cm and showed a higher dry weight of aerial plant parts compared to the Norwegian plants in 2000. Similar oil yields could be observed for the Canadian types and genotype Steinvikholmen in the range of 30.8-34.6 L/ha when the plants were harvested twice during budding and before flowering after regrowth (year 2001). In contrast, single harvesting at the full bloom stage resulted in higher oil yields, between 42.1 and 44.5 L/ha (Canadian genotypes), whereas 21.0-38.4 L/ha was obtained from the Norwegian types. Tansy genotypes could be grouped into the following chemotypes: the mixed chemotypes Steinvikholmen (thujone-camphor), Alvdal (thujone-camphor-borneol), Goldsticks (thujone-camphor-chrysanthenyl type), and Brumunddal (thujone-camphor-1,8-cineole-bornyl acetate/borneol-R-terpineol) and the distinct chemotype Richters, with average concentrations of ( E)-chrysanthenyl acetate >40% in both leaf and flower EO.
Forfattere
Rolf Nestby Philip Lieten David Pivot Christiane Raynal Lacroix Massimo TagliaviniSammendrag
Dette sammendraget er basert delvis på hele artikler og delvis pa sammendrag av artikler. Tre av de 60 artiklene tar for seg totalopptak av elementer i jordbærplantens organer i to ulike dyrkingssystemer. Begge er antatatt å være optimale med hensyn på mengde og balanse mellom næringsstoffene. Virkningen på fruktkvalitet kan være dramatisk om nivået av et næringsstoff er utenfor dette området, men det kan også være virkninger initiert av forskjeller i optimålområdet. De fleste artiklene henviser til produktorientert kvalitet, men noen fokuserer på forbrukerorientert kvalitet, som diskutert av Shewfelt (1999). Diskusjonen her er på general basis, så en skal huske at det er forskjeller mellom sorter og at spesifkasjon av næringstilførsel ideelt sett bør vinkles mot behovet til en emkelt sort, eller en gruppe sorter som opptrer likt. Også, for å få en fullstendig forståelse av emnet skulle sammendraget ha omfavnet et større informasjonomfang om virkningen på planteutvikling av enkeltelementer, for eksempel av kalsium på fruktfasthet som spiller en betydningsfull rolle for strukturen i celleveggene. Imidlertid er intensjonen her å begrense informasjonen til resultater som peker på en direkte forbindelse mellom næringsopptak og fruktkvalitet.
Sammendrag
Asiatiske trebukker- på vei til Norge?
Sammendrag
Fondazione Minoprio