Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Clive Kaiser Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
En rekke urter og urteekstrakter har i tillegg til gode smaks kvaliteter også egenskaber som innhold av antimikrobielle og antioksidative stoffe. Disse egenskapene kan brukes inn i matvarer for at gi en økt smaksopplevelse, øke holdbarhet samt forlenge levetiden for produktet. I SALTO prosjektet undersøkes en rekke urter for disse egenskaper, hvor målet er at redusere innholdet av salt uten at dette endre på kvalitets egenskapene i produktene.
Sammendrag
Cover crops are included in cropping systems in order to achieve various ecological benefits. In stockless organic cereal systems in Scandinavia, nitrogen is commonly supplied by undersowing a legume shortly after sowing. Retarding the growth of annual weeds is considered an additional benefit of using cover crops. However, studies on the influence of undersown cover crops on the growth of perennial weeds are lacking. In this paper we present data from a four- year field experiment on the growth of Cirsium arvense (L.) Scop., Sonchus arvensis L. and Elymus repens (L.) Gould., in cereals with and without undersown red clover (Trifolium pratense L.), combined with contrasting stubble treatments after harvest. Clover did not significantly reduce the growth of any of the weed species. Regression analyses showed, however, that the growth of C. arvense and S. arvensis increased with increasing clover biomass at low densities of clover, whereas at higher densities it decreased with increasing biomass of clover. Amongst the stubble treatments, shallow ploughing followed by harrowing gave the best control of all weed species. The effect was most pronounced on E. repens, and least on S. arvensis, for whichneither the number nor the weed biomass were significantly different from the untreated control. Rotary tilling gave a similar effect, but again less pronounced on S. arvensis. Mowing suppressed E. repens to some degree, tended to suppress S. arvensis (n.s.) but had no effect on C. arvense. Thegrowth and survival of seed-propagated plants of the same species were studied in a one-year field experiment and in a greenhouse experiment, the latter only including the species S. arvensis andC. arvense. The use of a cover crop reduced the number of leaves per plant in S. arvensis both in the field and in the greenhouse. The same effect was found for C. arvense, but only in the greenhouse experiment. In the latter, above-ground biomass of the cover crop explained 67 % of the variation intotal biomass of S. arvensis and 47 % of that for C. arvense. From a practical point of view, the study has shown that undersown red clover has only marginal effects on perennial weeds, in contrast to various stubble treatments which influence strongly on weed growth. In general, soil tillagesuppresses perennial weeds best, but mowing may be a more environmentally friendly alternative for some weed species, such as. E. repens.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Geiter på utmark produserte mindre mjølk med lavere innhold av protein enn geit på innmarksbeite, men utmarksbeite gav ellers ikke redusert mjølkekvalitet. Beite gav mjølk med høyere innhold av fett, protein og tørrstoff, og lavere innhold av urea og frie fettsyrer sammenligna med høyfôring. Utmarksbeite fører ikke nødvendigvis til mjølk med høyt innhold av frie fettsyrer eller til økt innhold av frie fettsyrer utover i beitesesongen.
Sammendrag
Geitene på utmark på Gibostad i Troms spiste en variert diett med mye halvgras, gras, busker og trær, både tidlig og seint i beiteperioden. På innmarksbeite tok geitene opp mest timotei tidlig i beitesesongen, mens engsvingel og kveke var hoveddiett seint i august. Valget av beiteplanter reflekterte både det som til enhver tid var tilgjengelig, men også næringsverdien til beiteplantene.