Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
We fogged trees in two pine dominated forests in Norway with a synthetic pyrethroid in order to compare the canopy-dwelling fauna of arthropods between costal (Kvam) and boreal (Sigdal) sites and between old (250-330 years) and mature (60-120 years) trees at Sigdal. Almost 30,000 specimens were assigned to 510 species; only 93 species were present at both sites. Species diversity, as established by rarefaction, was similar in old and mature trees. However, the number of species new to Norway (including nine species new to science) was significantly higher in the old trees. We suggest that the scarcity of old trees, habitat heterogeneity and structural differences between old and mature trees may explain these patterns. Productivity and topographic position at the site of growth explained the between-tree variation in species occurrence for the more abundant species, which were mainly Collembola and Oribatida. Species diversity was similar at the boreal and coastal sites, but there were clear differences in species composition
Sammendrag
Dyrkere av Rubus i veksthus må stort sett klare seg uten kjemiske plantevernmidler. I artikkelen gjennomgås forebyggende tiltak mot de viktigste soppene i veksthus-Rubus, samt hvilke skadedyr som forekom i et brukerstyrt prosjekt ("Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" 2000-2002).
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. På bakgrunn av erfaringene i prosjektet er det laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus, med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr.
Forfattere
Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Jorunn Børve Ingrid Helleland Karin Westrum Olav Opedal Berit HovlandSammendrag
Bladlus fra familien Aphididae er blant de viktigste skadedyrene i jord og hagebruk i den tempererte klimatiske sonen. De bekjempes hovedsakelig ved bruk av kjemiske insektmidler, men både insektpatogene sopp og parasitoider (insekt parasitter) er viktige for den naturlige kontrollen av bladlus. I et studie ved Planteforsk undersøkes derfor forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlig fiende til kirsebærbladlus (Myzus cerasi). Foreløpige resultater viser at det for det meste var parasitoider som drepte bladlusa tidlig i sesongen (opptil 30%). Noen få kirsebærbladlus med den insektpatogene soppen Verticillium lecanii ble også funnet tidlig i sesongen. Fra midten av juli ble et betydelig antall kirsebærbladlus (opptil 50%) infisert og drept av insektpatogene sopper innen ordenen Entomophthorales (Entomophthora planchoniana, Erynia neoaphidis og Conidiobolus obscurus). Antall soppdrepte bladlus så ut til å øke mot slutten av juli. I et annet studie ved Planteforsk undersøkes det om bruk av soppmidler og dekking av kirsebærtrærne har effekt på kirsebærbladluspopulasjonen og soppene som dreper kirsebærbladlusa. Foreløpige resultater viser at kirsebærtrær som ikke er dekket mot regn og som ikke behandles med soppmidler muligens kan få en reduksjon i kirsebærbladluspopulasjonen mot slutten av sesongen. Effekten av dekking og soppmidler på soppene som dreper kirsebærbladlusa er enda ikke evaluert.
Forfattere
Adugna Haile Trond HofsvangSammendrag
Populasjonsdynamikken til Busseola fusca ble studert 1997-1999 i Halhale og Halhal Begos, henholdsvis 1960 og 1850 m over havet i Eritrea. Busseola fusca hadde tre generasjoner pr. år i Halhale og to i Halhal Begos. Nøkkelfaktoren for dødelighet fant sted hos de aller minste larvene. Dødeligheten på grunn av naturlige faktorer reduserte ikke populasjonen under skadeterskelen. Forskjellige strategier for integrert plantevern diskuteres for å redusere skaden av B. fusca i sorghum.
Forfattere
Lita Greve Sverre KobroSammendrag
I alt 912 individer fra 15 arter Lauxaniidae (Diptera) ble identifisert fra lysfellefangster i årene 1994 til 2002. Tre arter, Meiosimyza decempunctata (Fallén, 1820), M. rorida (Fallén, 1820) and Tricholauxania praeusta (Fallén, 1820) var tilstede i større antall, med varierende forekomst mellom og innen år. Mere enn en tredjedel av artene som er kjent for Norge ble registrert fra én lokalitet
Sammendrag
Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.
Forfattere
Blum Bernard Solveig Haukeland Ralf-Udo Ehlers Heikki Hokkanen Kirsten Jung Ulli Kuhlmann Ingeborg Menzler-Hokkanen Willhem Ravensberg Herman Strasser P Warrior Michael WilsonSammendrag
Artikkelen omhandler spesielt regulering og risikovurdering for bruk av nyttenematoder i biologisk bekjempelse av skadedyr.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
I Norge har vi to viktige arter bladnematoder som skader jordbær: Aphelenchoides fragariae og A. blastophthorus. Sistnevnte forekommer naturlig på en rekke ugrasarter, og er særlig godt utbredt på Vestlandet og i Nord-Norge. Den fremstår som et unikt norsk problem og i juni 1996 ble det startet et prosjekt for å finne tiltak mot nematoden. Artikkelen beskriver biologi og symptomer, overlevelse og smitte, forebyggende tiltak, retningslinjer for innsending av prøver og aktuell litteratur.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Helge Sjursen Ingun Fjærbu Anne G. Kraggerud Katrine T. Persson Anna Mehl Knut Elkjær Anne Marie Heiberg Reidunn Stokke Roger Holten Ole Martin Eklo Nils Bjugstad Dag Frode FridheimSammendrag
Brukere av plantevernmidler ønsker å produsere trygg mat og forvalte naturressursene på en god måte. Kunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidlene er en forutsetning for å oppfylle dette ønsket. Slike kunnskaper vil dessuten bidra til bedre økonomi i planteproduksjonen. Med "Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler (1990-1994)" ønsket Stortinget å legge til rette for, og sikre slike kunnskaper hos alle brukere av plantevernmidler gjennom et organisert kursopplegg med avsluttende eksamen som gir rett til et personlig autorisasjonsbevis også kalt sprøytesertifikat. Etter evalueringg av handlingsplanen vedtok Landbruksdepartementet en ny handlingsplan "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)". I denne videreføres autorisasjonsordningen. Denne boka gir deg oppdatert basiskunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidler. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.