Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trond Hofsvang Hege Merete ØrpenSammendrag
For prikket skjoldbille gis en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkninger og bekjempelse.
Forfattere
Geir Kjølberg Knudsen Sverre KobroSammendrag
For rognebærmøll gis en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkninger og bekjempelse.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Insekter - Saksedyr - Vanlig saksedyr - Spretthaler - Nebbmunner - Teger - Breiteger - Kåltege - Rødfottege - Nebbteger - Dvergnebbteger - Vanlig nebbtege - Bladteger - Grastege - Wagnertege - Rød rovetege - Mørk rovtege - Nesletege - Skjørtege - Grønnspraglet langfottege - Maurtege - Liten gråtege - Lyspraglet langfottege - Svartknetege - Brun langfottege - Skjemplantetege - Grønn frukttege - Lyngtege - Småsikader - Potetsikade - Rosesikade - Engsikade - Eplesikade - Sugere - Eplesuger - Hagtornsuger - Svart gulrotsuger - Stor pæresuger - Bladlus - Salatrotlus - Blodlus - Lodden leddvedbladlus - Eplegrasbladlus - Betebladlus - Eplebladgallelus - Rød pærebladlus - Stor plommebladlus - Grå tulipanbladlus - Kålbladlus - Skjermplantebladlus - Humlebladlus - Gul leddvedbladlus - Løkbladlus - Stor bringebærbladlus - Epleullskjoldlus - Kommaskjoldlus - San José skjoldlus - Hornskjoldlus - Løvsnutebiller - Skulpesnutebille - Lyngbladbille - Krossvedbladbille - Liljebille - Kastanjeoldenborre - Hageoldenborre - Sankthansoldenborre - Stor jordbærvikler - Liten fruktvikler - Blåhodefly - Eplespinnmøll - Tredreper - Myrstankelbein - Eplebladgallmygg - Rød hvetegallmygg - Korngallmygg - Gul hvetegallmygg - Kålgallmygg - Ertegallmygg - Soppmygg - Fritflue - Kristtornminerflue - Havrebladminerflue - Kålminerflue - Hveteflue - Bønneflue - Beteflue - Selleriminerflue - Nypeflue - Timoteifluer - Narsissfluer - Syreveps - Nepebladveps - Bladlussnylteveps - Trips - Korntrips - Pæretrips - Rosetrips - Nelliktrips - Middrovmidd - Typhlodromus pyri - Engmidd - Spinnmidd - Gallmidd - For hver skadegjører gis det en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkning og bekjempelse.
Forfattere
Trond Hofsvang Brita ToppeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May-Guri Saethre Arnstein Staverløkk Trond HofsvangSammendrag
The history of Harmonia axyridis and a summary of surveillance & research in Norway till June 2009 are given. H. axyridis was assessed as a potential bio-control agent for use in Norwegian greenhouses in 2001. The risk of establishment outdoors was assessed too high and no permission was given. The first record in Norway was in 2006 when one adult was found on Thuja sp. imported from the Netherlands. In late 2007 and throughout 2008 adults were found indoors/outdoors at several locations in the Oslo-area. Establishment outdoors became evident. Observations in Aust-Agder and Vestfold revealed further spread/introduction to new areas. The bioclimatic potential of H. axyridis was assessed in 2007 by the aid of CLIMEX and national agrometeorological data, showed that suboptimal microclimates for the species can be found in the coastal areas of the south. In late 2008 a web-site was launched aiming to engage the public to submit observations on-line and has contributed to monitor development of the species across the country. Competition experiments with H. axyridis and Coccinella septempunctata in 2008/2009 showed that only H. axyridis eggs & larvae survived when the two species were mixed.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Plantearter som vi i dag kaller "ugras", utgjør en viktig del av Norges og Skandinavias vegetasjonshistorie etter siste istid. Da det første primitive åkerbruket begynte, fikk vi videre spredning av arter som allerede var kommet, og nye arter som mennesket brakte med seg, mer eller mindre frivillig. Gjennom lange tider har mennesket "formet" floraen, båe ved dyrkingen av jorden og ulik bruk. Invaderende fremmede planter er et relativ nytt begrep, men vi har alltid hatt slike arter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Juletrenæringen er i sterk vekst i Norge og utviklingen går mot stadig mer profesjonell produksjon. Gode resultater har gjort at norske juletrær etterspørres i Europa. Eksporten har økt de siste årene og var på anslagsvis 70 000 trær i 2008. Det er viktig å bistå en vekstnæring med å opprettholde produksjonen på et høyt nivå. Forskning på aktuelle problemstillinger er avgjørende.
Sammendrag
Her presenterar vi eit utval av soppar, bakteriar og skadedyr som er viktige på lignosar i grøntanlegg og/ eller kulturlandskap i Noreg. Teksten er ordna alfabetisk etter norsk namn på vertplante.
Forfattere
Venche Talgø Brita Toppe Dag-Ragnar Blystad Arild Sletten Halvor B. Gjærum María L. Herrero Arild Andersen Arne Stensvand Anette Sundbye Helen Myksvoll Singh Halvor B. GjærumSammendrag
Det er mange planter ein må unngå eller vera varsam med å bruka i grøntanlegg på grunn av skadegjerarar. Nokre er det forbod mot å planta, så som pile- og bulkemispel, på grunn av pærebrann. Eit anna døme er ask, der det no er restriksjonar på flytting av askeplanter til smittefrie soner på grunn av askeskotsjuke. Dessutan er det mange planteartar og -sortar som er så utsette for skade at ein i mange anlegg bør unngå dei på grunn av redusert prydverdi, til dømes hagtorn som er svært utstatt for hagtornrust dersom det veks vanleg einer i nærleiken. Her har vi også tatt med ein del planteartar som år om anna vert meir eller mindre skadde ved nokre lokalitetar, til dømes barlind og laurbærhegg. Vi meiner ikkje at desse plantene bør ut av bruk, men vi vil berre gjera merksam på problem som kan førekoma.