Resultater
Kjelle ruteforsøk er i inneværende år (2020) i gang med sitt sjette forsøksår. Fem år med resultater viser store forskjeller i tap av jord og næringsstoffer mellom år som kan tilskrives blant annet forskjeller i været og i jordbruksdriften. I gjennomsnitt for alle forsøksår er det lavest jord- og næringsstofftap fra ruter med vårpløying, men det er stor forskjell mellom enkeltruter og mellom år. Grøftene vises å være en viktig transportvei for både partikler og næringsstoffer.
Vannføring
Vannføringen fra hver rute (8 m x 50 m) blir målt med 2 liters-vippekar. Vippene blir talt automatisk og omregnet til vannføring i en datalogger. Vannføring måles separat for overflate- og grøfteavrenning fra forsøksrutene. Det benyttes kanner i plast til uttak av vannprøver. Kannene er tilpasset prøvetaking både ved lav og høy avrenning.
Tap av jord- og næringsstoffer henger nøye sammen med vannføringen. I gjennomsnitt for alle forsøksrutene var den totale avrenningen 330 mm i 2018-2019, mens den var betydelig høyere i perioden 2014-2015 (728 mm), om lag 200 mm lavere enn i 2015-2016 (525 mm) og om lag 100 mm høyere enn i perioden 2016-2017. Forholdet mellom nedbør og avrenning var omtrent likt i 2018-2019 som i 2016-2017. Tabellen nedenfor viser nedbør og gjennomsnittlig avrenning for alle fem forsøksår.
Næringsstoffer
Uttak av vannprøver for analyse av konsentrasjoner av partikler og næringsstoffer skjer når det er avrenning eller om lag en gang per måned. Tap av partikler og næringsstoffer er beregnet som summen av vannføring (L/blandprøveperiode), multiplisert med konsentrasjonen (mg/L) i hver blandprøveperiode.
Figurene nedenfor viser tap av jord, totalfosfor, løst fosfat og totalnitrogen i overflate- og grøftevann for hvert år (2014-2019), og i gjennomsnitt for hver behandling.
Resultatene viser at mesteparten av jord- og næringsstofftapene skjer gjennom drensgrøftene (figurer til høyre). I årene med mest nedbør ble de laveste gjennomsnittlige tapene av jord- og næringsstoffer målt fra ruter med vårpløying.
Jordtap
Jordtapene var meget små i 2018-2019 og var i gjennomsnitt mindre fra de vårpløyde rutene sammenlignet med ruter med høstpløying (vårkorn eller høstkorn). Kun 2016-2017 har tidligere hatt like små jordtap.
Tap av totalfosfor
Fosfortapene i 2018-2019 var også i gjennomsnitt små, men likevel større enn i 2016-2017. Fosfortapene var minst for vårpløyde ruter og størst for høstpløyde ruter med høstkorn.
Tap av løst fosfat
Tapene av løst fosfat var i forsøksåret 2018-2019 i gjennomsnitt minst fra ruter med vårpløying og vårkorn.
Tap av totalnitrogen
Nitrogentapene i 2018-2019 var større enn tidligere år. De var størst fra høstkornrutene, nesten like store fra de høstpløyde rutene med vårkorn og minst fra de vårpløyde rutene. Tørken sommeren 2018 ga lave avlinger og det ble tilført mer nitrogen-gjødsel enn det som ble bortført med avling. Overskuddet av nitrogen kan ha bidratt til de høye nitrogentapene høsten 2018 og våren/sommeren 2019.
Pesticider
De nystartede forsøkene vil på sikt gi et bedre og bredere grunnlag for anbefalinger knyttet til jordarbeiding og bruk av plantevernmidler i kornproduksjon. Resultater fra forsøkene vil foreligge senere i 2020.
Publikasjoner
Sammendrag
Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.
