Effekter av jordarbeiding på flate arealer

Spørsmålet er hvilken type jordarbeiding som gir minst jordtap og minst avrenning av fosfor og plantevernmidler. Er det best for miljøet å pløye om høsten, eller om våren, og hvilke jordtap gir dyrking av høstkorn? Funnene kan få konsekvenser for dagens støtteordninger til jordarbeiding.

Mangler kunnskap om flate arealer

- I Østfold og Akershus ligger 75 prosent av kornarealene på forholdsvis flate jorder som har lav til middels risiko for erosjon, samtidig har de fleste forsøk med jordarbeiding vært utført på arealer som har ganske stor erosjonsrisiko, sier seniorforsker Marianne Bechmann i NIBIO.

- I vår del av prosjektet skal vi anbefale en jordbearbeidingspraksis som gir liten risiko for avrenning av plantevernmidler. Vi har avrenning der det er større helling, men vet lite om flate arealer.

Kollega og seniorforsker Ole Martin Eklo påpeker at det er europeiske scenarier som legges til grunn når nye plantevernmidler skal godkjennes for bruk i Norge.

- Våre data baserer seg på terreng som har en helling på 13 prosent, mens europeiske forsøk utføres på terreng som har 2-4 prosent helling, sier Eklo.

Det gjør det vanskelig å vite om plantevernmidlene påvirker norsk natur på samme måte som de europeiske forsøkene viser at de gjør.

Store jord- og fosfortap i forsøksfeltet

Forsøksfeltet ligger ved Kjelle videregående skole i Bjørkelangen i Akershus. Området er representativt for dyrka mark i Haldenvassdraget, og jordtypen er vanlig for Oslo og Akershus. Arealene er flate, med omtrent 2 prosent helling og lav erosjonsrisiko. Resultatene for første forsøksåret er klare nå.

- Vi har målt 200 kg jordtap pr dekar fra de høstpløyde rutene. Det er egentlig ganske store tap, men det kan skyldes at forsøksfeltet er nygrøftet. Vi vet ikke helt hvordan det vil slå ut når grøftingen får satt seg, sier Bechmann.

De siste årene har bønder kunnet søke tilskudd til nygrøfting. Forsøkene ved Kjelle kan gi ny kunnskap om jordtap i forbindelse med grøfting.

- Hvis de tapene vi nå ser skyldes nygrøfting så kan det tenkes at nygrøfting faktisk gir litt store jordtap en periode.

Også fosfortapene har vært høye.

- Vi har målt noen veldig høye konsentrasjoner av fosfor i prøvene på forsommeren i fjor. Det kan komme fra gjødsling, men det kan også skyldes fosfor i selve jorda. Dette må undersøkes nærmere.

Vårpløying gir minst jordtap og avrenning

Høstkorn kan ha positiv effekt på avlingsstørrelsen, men høstkornarealene er, når de høstpløyes like erosjonsutsatte som arealer med bare høstpløying. Det viser tidligere forskning på høsthvete i hellende terreng. Etter at jorden er pløyd, harvet og sådd om høsten så blir den liggende løs og finsmuldret gjennom hele vinteren. Da er den lett eroderbar, noe som fører til avrenning, næringstap og vannforurensing. Nå undersøker forskerne i NIBIO om det er like problematisk med høstkorn på flate arealer. Det er for tidlig å konkludere, men første års resultater viser at høstkorn holder bedre på jord og næringsstoffer på forsommeren.

- I våre forsøk gir høstpløying totalt 200 kilo jordtap per dekar, mens vårpløying ligger på ca. 70 kilo per dekar. Det er en signifikant forskjell, sier Bechmann.

Vårpløying kommer også best ut når det gjelder avrenning.

- Vi ser at vårpløying ga lavere konsentrasjoner i både overflatevann og grøftevann, mens høstkorn ga de høyeste konsentrasjonene i overflatevann.

Viktig kunnskap for landbruksforvaltningen

Forskerne håper at resultatene etter flere år vil kunne øke forståelsen for hvilke jordarbeidingstiltak som har best effekt.

- Dette kan bety at man kan fortsette å gi tilskudd til jordarbeidingstiltak på de flate arealene også. Sånn som vårpløying, fordi det faktisk bidrar til å redusere fosfortapet, sier Bechmann.

Samtidig understreker hun at det er viktig å vurdere både fordeler og ulemper.

- Økt bruk av plantevernmidler og lavere avlinger kan være en følge av endret jordarbeiding, og det er også ugunstig for miljøet.

Forskerne håper at de kan få videre finansiering i minst ti år, slik at de blant annet får muligheten til å kontrollere om det er grøftingen som påvirker jordtapet. Det er viktig kunnskap for landbruksforvaltningen, slik at bønder får anbefalt tiltak som er best for både plantenes næringstilgang – og for vann og miljø i nærheten av jordbruksområder.