Divisjon for matproduksjon og samfunn
JordbærSmak: En optimalisert moderne produksjonsteknologi for mer smakfulle norske jordbær
Slutt: des 2026
Start: jan 2023
Det er et mål å øke produksjonen i den norske grøntsektoren, inkludert jordbær, med inntil 50 prosent de kommende 15 årene. For å oppnå dette må dyrkingssesongen utvides, men da trengs en mye bedre kunnskap om hvordan man kan påvirke planteveksten og ta i bruk teknologi for å overvåke og beskytte plantene, uten at det går utover kvalitet og smak.
Prosjektmedarbeidere
Stein Harald Hjeltnes Stanislav Strbac Siv Fagertun Remberg Nhat Strøm-Andersen Geir Wæhler Gustavsen Arne Stensvand Michel Verheul Henk Maessen Krzysztof Kusnierek Anita Sønsteby Tomasz Leszek Woznicki
| Status | Pågående |
| Start- og sluttdato | 01.01.2023 - 31.12.2026 |
| Prosjektleder | Anne Linn Hykkerud |
| Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
| Avdeling | Frukt og grønt |
| Finansieringskilde | Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri + Jordbruksavtalen + Grofondet |
JordbærSmak har derfor som hovedmål å utvikle ny kunnskap som skal skape grunnlag for å optimalisere smaken på jordbær produsert i moderne produksjonssystemer i en lang vekstsesong, noe som vil gi grunnlag for en større andel av innenlandske markedet til norskproduserte bær. Prosjektet vil ha mest fokus på dyrking i substrat i plasttunneler, men vil ha overføringsverdi til veksthus og lukkede vekst-systemer (vertikal-produksjon). Uten en kunnskapsutvikling og et samarbeid som skissert i JordbærSmak, vil man ikke greie å få et løft med økt dyrkingsareal, og større avlinger av smakfulle bær i denne kulturen.
Jordbær er en viktig bærart med lange tradisjoner i Norge. De norske bærene har en høy status blant forbrukerne, og er kjent for sin utmerkete smak. Til tross for denne preferansen har det vært en kraftig økning i jordbærimporten spesielt utenom den norske sesongen. Men nye muligheter for produksjon har gjort det mulig å kombinere det høye avlingspotensialet til importerte jordbærplanter med dyrking i substrat i høye plasttunneler.
I forlengelsen av dette, har drivhusproduksjon og produksjon i lukkede systemer blitt aktuelt også i Norge. Parallelt med de nye produksjonssystemene og økt import har imidlertid smakskvaliteten til norske bær blitt utfordret. Spørsmål som har blitt stil er: “Hvorfor smaker ikke norske jordbær godt lenger?”, og “Hvorfor er det så liten forskjell på smaken hos norske og importerte jordbær?”.
Jordbærsmaken er imidlertid komplisert og spesifikk, og preferanser endres med flere faktorer, som alder og kjønn. Å møte preferansene for jordbærsmak er en kompleks interaksjon mellom sukker, syre og aroma stoffer, og at disse stoffene påvirkes av dyrkingsteknikk og -klima. Siden modningsprosessen stopper ved høsting, kan ikke jordbærkvaliteten forbedres etter plukking. Rollen til dyrkings-faktorene i moderne produksjonssystemer må forstås for å kunne forbedre forbrukernes smaksopplevelse og optimalisere sluttproduktet.
Genotype/sort, dyrkningspraksis og temperatur/lys er faktorer som alene og i kombinasjon kan påvirke smakskvaliteten. Hovedmålet med JordbærSmak er derfor å produsere ny FoU-basert kunnskap som skal skape grunnlag for å optimalisere ytre faktorer for best mulig smak hos jordbær produsert i moderne produksjonssystemer i Norge.
Publikasjoner i prosjektet
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Intervju – «Norske jordbær smaker ikkje som før -dette kan være årsaken»
Grønlie, S., Anita Sønsteby
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mirjana SadojevicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Omvisning og faglige diskusjoner med ansatte ved Njøs Frukt- og bærsenter
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Omvisning for pensjonister ved NIBIO Apelsvoll (15 stk.)
Sammendrag
Markdag i Grønt på Apelsvoll, Kapp
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henk MaessenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Smaken av norsk sommer fyller nå opp butikkhyllene. For å sikre verdens beste jordbærsmak, samtidig som vi vil at sesongen skal vare lengst mulig, trengs forskning
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn Hykkerud Ewelina Anna Wojciechowska Anita Sønsteby Tomasz Leszek Woznicki Mirjana SadojevicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Rohloff Rolf Nestby Johannes A. Folkestad Tor-Henning IversenSammendrag
Dyrking av dryppvatnet jordbær (Fragaria ananassa Duch.) under regntak ble undersøkt i tre forsøksfelt i Midt-Norge, ved Steinkjer (1999), Lensvik, Agdenes (2000) og ved Plantebiosenteret, Trondheim (2001-2002). Hovedmålet var å undersøke hvilket potensial regntak har for å unngå en massiv infeksjon av gråskimmel (Botrytis cinerea) på jordbærfruklten, som ofte skjer som en effekt av mye regn under sesongen midtsommers. Som en del av det treårige prosjektet ble det i det første året undersøkt parametre på smakskvalitet som løselig tørrstoff, pH og titrerbar syre. I tillegg ble innholdet av flyktige aromastoffer undersøkt med "headspace solide-phase microextractin" (HS-SPME) og gasskromatografi koblet med massespektrometri (GC-MS). Lysintensiteten (PAR) ble dramatisk redusert under regntaket ved overskyet og solfylt vær henholdsvis med 21% og 50% i Lensvik og 26% og 47% ved Plantebiosenteret. Imidlertid var parametrene for temperatur og luftfuktighet uendret. Innholdet av løselig tørrstoff og titrerbar syre for jordbær dyrket under regntak var litt redusert men forskjellene var ikke signifikante. HS-SPME studiet viste at biosyntesen av flyktige aromastoffer i jordbær som hørte til den kjemiske gruppen estere, ble litt redusert under regntak. Optimale klimatiske forhold i sommeren 2002 førte til danning av jordbær rik på karakteristiske flyktige stoffer (Plantebiosenteret). Detaljerte aromaprofiler fra hele sesongen, bekreftet variasjonen av noen stoffer med inflytelse på aroma, med avtagende nivåer av aldehyder (hexanal, (E)-2-hexanal) og økende konsentrasjoner med estere (metyl acetat, etyl butanoat, hexyl butanoat, etyl hexanoat) og mesifurane, et av de karakteristiske aromastoffene i jordbær. I kontrast til dette ble de summerte nivåene av esterifiserte aromakomponenter nesten ikke endret under regntak. Konklusjonen er at jordbærsmak og aromasammensetting og derved den omsettbare fruktkvalitet, ble bare ubetydelig påvirket av dyrking under regntak som en effekt av endrede dyrkingsforhold.
