Bok om norske blomsterenger

Det er påvist rundt 47 000 plante- og dyrearter i Norge. Av disse var 2 752 arter oppført som truet i «Norsk rødliste for arter 2021». Nesten 30 prosent av de truede artene er kulturbetingede. Det vil si at de lever i naturtyper som er formet gjennom tradisjonell landbruksdrift, som hogst, slått, beiting, lauving eller regelmessig bråtebrann.

Forskere jobber sammen med forvaltningen og grunneiere for å bevare disse artsrike naturtypene, men nedgangen går fortere enn restaureringen. Alle kan imidlertid bidra til å skape mer artsrike nærmiljø som gir gode levevilkår for et mangfold av våre ville markblomster og pollinerende insekter.

I boka «Norske blomsterenger: Forbilder, frøblandinger, etablering og skjøtsel», vil forfatterne gi hver og en av oss mer kunnskap om landskapets historie, kombinert med praktiske råd om hvordan man kan bidra til å øke det biologiske mangfoldet.

– Vi må ha de gamle slåttemarkene og slåtteengene som forbilder i etableringen av nye blomsterenger. Man kan ikke etablere norske blomsterenger ved bruk av importerte frøblandinger, poengterer Ellen Johanne Svalheim.

Gjennom historien har slåttemarkene utviklet seg til «levende genbanker». Enhver slåttemark har sitt særpreg der ulike blomster og planter setter frø til ulik tid gjennom sesongen. Forfatterne ønsker å gi oss et mer bevisst forhold til hvilken type blomstereng vi bør etablere hvor.

– Når du skal etablere din egen blomstereng er det best å samle inn planter eller frø lokalt der du bor. Et godt tips er å finne ei slåttemark i nærheten og bruke den som forbilde. Det er også mulig å kjøpe NIBIOs regionalt tilpassede frøblandinger, sier Svalheim.