Hopp til hovedinnholdet

Ny bok om norske blomsterenger

atj-20200623-130344_cropped

Ellen Johanne Svalheim og Trygve Aamlid er medforfattere av en ny bok om norske blomsterenger. Målet er å inspirere leserne til å etablere sin egen blomstereng basert på lokale arter. Foto: Anette Tjomsland Spilling

Mange naturtyper og enkeltarter med særlig tilknytning til kulturlandskapet, er i dag sårbare eller truet. I en ny bok om norske blomsterenger vil forfatterne motivere flest mulig til å ta vare på artsmangfoldet vårt.

Det er påvist rundt 47 000 plante- og dyrearter i Norge. Av disse var 2 752 arter oppført som truet i «Norsk rødliste for arter 2021». Nesten 30 prosent av de truede artene er kulturbetingede. Det vil si at de lever i naturtyper som er formet gjennom tradisjonell landbruksdrift, som hogst, slått, husdyrbeiting, lauving eller regelmessig brenning.

I løpet av 1900-tallet forsvant rundt 90 prosent av slåttemarkene i Norge. Og de blir stadig færre. Forskere jobber sammen med forvaltningen og grunneiere for å bevare disse artsrike naturtypene, men reduksjonen går dessverre fortere enn restaureringen. Forfatterne av boka «Norske blomsterenger» mener alle kan bidra for å gjøre hverdagen enklere for pollinatorene som får stadig lengre flytur fra blomst til blomst.

3) sommerfugl på Solblom Ellen J Svalheim.JPG
Brunflekket perlemorvinge på en sommergul solblom. Foto: Ellen Johanne Svalheim

Ei bok til inspirasjon

I boka «Norske blomsterenger», vil forfatterne motivere hver og en av oss til å skape mer artsrike nærmiljø som gir gode levevilkår for et mangfold av våre ville markblomster og pollinerende insekter.

– Gjennom mer kunnskap om landskapets historie, kombinert og praktiske råd om hvordan man kan bidra til å øke det biologiske mangfoldet, håper vi boka vil inspirere, sier medforfatter og NIBIO-forsker Ellen Johanne Svalheim.

– Vi må ha de gamle slåttemarkene og slåtteengene som forbilder i etableringen av nye blomsterenger. Man kan ikke etablere norske blomsterenger ved bruk av importerte frøblandinger, poengterer forskeren, som også jobber som Nasjonal koordinator for oppfølging av handlingsplan for slåttemark på oppdrag for Miljødirektoratet.

 

Med slåttemark som forbilde

Enhver slåttemark har sitt særpreg der ulike blomster og planter setter frø til ulik tid gjennom sesongen. Gjennom boka ønsker forfatterne å gi leseren et mer bevisst forhold til hvilken type blomstereng vi ønsker å skape.

– Det beste tipset er å se på de gjenværende slåttemarkene. Finn ei slåttemark i nærheten og bruk den som forbilde for etablering av den nye blomsterenga, sier Svalheim.

– Det beste er å samle inn friske eller tørre planter eller modne frø lokalt der du bor. Det er også mulig å kjøpe NIBIOs regionalt tilpassede frøblandinger, sier Svalheim.

Gjennom historien har slåttemarkene utviklet seg til «levende genbanker». Ï boka har forfatterne løftet fram gode eksempler på slåttemarker og slåtteenger rundt om i landet, hver med sine nøkkelarter og regionale utforminger.

 

«Norske blomsterenger»
Av Ingvild Austad, Leif Hauge, Ellen Svalheim, Kristina Bjureke, Line Rosef og Tygve Aamlid.
https://www.fagbokforlaget.no/Norske-blomsterenger/I9788245041620

Boka er et samarbeid mellom Institutt for miljø og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet, Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, Institutt for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi.

Høgskulen på Vestlandet v/ Ingvild Austad, har hatt prosjektlederansvaret.

Arbeidet er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.
Rik slåttemark_Ellen Svalheim.jpg
Frø fra ei rik, lokal slåttemark er et godt utgangspunkt for å etablere din egen blomstereng. Foto: Ellen Svalheim

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.