Erlend Winje
Stasjonsleder
-
Eiendom/Drift
(+47) 473 29 214 erlend.winje@nibio.no Kontorsted: Tromsø
Den 10. april 1923 overtok staten gården Holt på Tromsøya, og Forsøksgården Holt ble etablert. Den har seinere skiftet navn flere ganger etter ulike omorganiseringer, og har i dag navnet NIBIO Tromsø (Norsk Institutt for Bioøkonomi). Gården er verdens nordligste forskningsstasjon i jord- og plantekultur og ligger på vestsida av Tromsøya, bare 2,5 km fra Tromsø sentrum. Den er på mange måter en grønn oase i et ellers bypreget område.
Den faglige aktiviteten ved NIBIO Tromsø er vidtfavnende. Her jobbes det med innmark, utmark, areal- og ressurskartlegging, klimapåvirkning og næringsutvikling. Den unike geografiske plasseringen opp mot dyrkingsgrensa i nord gir muligheter for å teste plantevekst og plantefysiologiske forhold ved lave temperaturer og med lys hele døgnet i vekstsesongen. Utvikling og testing av plantemateriale som tåler klimaet i nordlige områder, er en av kjerneoppgavene ved stasjonen. I den sammenheng drives det sortsutprøving (oppdrag fra Graminor) og verdiprøving/sortsgodkjenning (oppdrag fra Mattilsynet).
Prosjektene befinner seg innenfor fagområder som dyrking av grovfôr, potet, grønnsaker og bær, lokalmat, landskapsovervåking, vegetasjons- og jordkartlegging, ferskvannsfisk, reindrift samt diverse konflikter knyttet til bruk av utmarka. De 28 NIBIO-ansatte er tilknyttet fire divisjoner og 8 avdelinger + staber, så spredningen er stor både organisatorisk og faglig. Den vitenskapelige produksjonen er følgelig bred, men med et sterkt tyngdepunkt innen plantefag.
Viktige oppgaver framover som går på tvers av alle fagområder, er å skaffe mer kunnskap om kvalitetsfortrinn og innovasjonsmuligheter i nord, og ikke minst kunnskap om konsekvenser av klimaendringene (som blir størst i nord).
Holteiendommen er på 433 da hvorav 142 da dyrka mark, 25 da beitemark og 166 da skog. På deler av skogarealet er det etablert et arboret i samarbeid med UiT. Utmarksarealet er ellers mye brukt som friområde for byens befolkning. Det er tilrettelagt med gangstier, lysløype og barneskibakke med trekk. Sør for Holtvegen finner en også skolehager og parsellhager som driftes av stiftelsen Holt økopark.
Følgende bygninger står på eiendommen:
Dyrka mark for feltforsøk, plasttunell for bærproduksjon samt klimalaboratoriet med forsøksveksthus er den viktigste delen av infrastrukturen for forskning ved NIBIO Tromsø. Feltarealene er for små i forhold til behovet og NIBIO Tromsø leier derfor tilleggsareal fra naboeiendommer. Vekstsesongen er kort med ca. 140 vekstdøgn og 612 døgngrader. Gjennomsnittlig årsnedbør er 1031 mm.
Klimalaboratoriet eies og drives i samarbeid med UiT- Norges Arktiske Universitet og er ett av tre slike anlegg i landet. Det gir mulighet for forsøk under kontrollerte lys- og temperaturforhold og har stor betydning for forskning på plantevekst og klima. I tilknytning til klimalaboratoriet disponerer vi et kjemisk laboratorium og et eget veksthus.
Det er en meteorologisk målestasjon på gården hvor data legges ut fortløpende på yr.no. I tillegg måles teledybde hver uke i løpet av vinteren.
Stasjonen har gjennom politiske oppdrag og tradisjon hatt et sterkt fokus på hele Nord-Norge som landsdel. NIBIO skal ha en aktiv rolle mot landbruksnæringa i nord, og det er over tid bygd opp et godt nettverk mot landbruksorganisasjonene, rådgivingstjenesten og landbruksforvaltningen. Gjennom nært samarbeid med Nordnorsk Landbruksråd har stasjonen bidratt til aktiv satsing på FoU og til å bygge et konsept rundt det arktiske landbruket. Stasjonen har også i en årrekke hatt ledelsen av Kompetansenettverket for lokalmat i nord.
Ved etableringen av NIBIO ble Tromsø utpekt som regionalt hovedtyngdepunkt i nord. Fokus mot det arktiske landbruket er og vil fortsatt være sterkt, og er en stor motivasjonsfaktor for virksomheten. For å styrke og profilere dette arbeidet ytterligere ble Senter for arktisk landbruk etablert i 2021. Senteret er lokalisert ved NIBIO Tromsø, men har sitt virkeområde i hele Nord-Norge.