Færre granbarkbiller i hele landet

Den nasjonale barkbilleovervåkingen viser at fangstene av stor granbarkbille det siste året har gått ned i alle de undersøkte områdene.

– Dette kan skyldes at effekten av tørkesommeren i 2018 er i ferd med å avta, forteller seniorforsker Bjørn Økland, som får støtte fra sine kollegaer i barkbilleovervåkingen ved NIBIO.

NIBIO-forsker Jostein Gohli har analysert data fra de siste tiårene i overvåkingen. Han forteller at det oftest er en forsinkelse på tre år fra en tørkesommer til den fulle effekten på barkbillebestandene kommer. Da stemmer det bra at nedgangen kommer nå i det fjerde året etter 2018.

Både Gohli og Økland minner om at vi i inneværende år har hatt både nye vindfellinger og tørkeperioder som kan bidra til flere granbarkbiller i årene som kommer.

– Også her vil effekten trolig bli størst tre år etter, poengterer Gohli.

Flest biller i Vestfold

Også i år ble det fanget flest granbarkbiller i Vestfold og tilgrensende områder i Buskerud og Telemark, hvor noen områder også har hatt en del barkbilleangrep. På sensommeren kom det mange skaderapporter som kan knyttes til en svært tørr sesong i mye av Sør-Norge. Flere av disse rapportene kan imidlertid være tørkeskader uten angrep av granbarkbillen.

– Modellberegninger indikerer at granbarkbillene rundt Oslofjorden i år kan ha gjennomført to generasjoner allerede tidlig på høsten. Dette åpner muligheten for to fluktperioder og mer skade, forteller seniorforsker Paal Krokene i NIBIO.

Lavt nivå av granbarkbiller i Trøndelag og Helgeland kan forklares med at sesongen startet sent og at sommerværet har vært både fuktig og kjølig i denne landsdelen.

Vindfall og langvarig tørke øker skadepotensialet

Stor granbarkbille (Ips typographus) er det eneste skadeinsektet som kan angripe og drepe friske grantrær i stort omfang i Norge. Arten er vanlig på Sør- og Østlandet, samt i Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet.

– Den store granbarkbillen formerer seg først og fremst i ferske vindfall og andre former for døde og svekkede grantrær, forteller forskerne. Når det er lite biller er ikke billene i stand til å kolonisere levende trær, fordi trærne er beskyttet av ulike forsvarsmekanismer. Problemene kan oppstå etter store vindfellinger og tørkeperioder som gir masseformering av biller. Slike hendelser kan utløse barkbilleutbrudd på levende trær, og vi kan få årelange utbrudd som varer helt til forrådet av svekkede trær er brukt opp, eller til tørkeperioden tar slutt og mange grantrær gjenvinner sin naturlige motstandskraft.

Nytt kartlag viser granbarkbillens generasjonsutvikling

Den årlige barkbilleregistreringen foregår ved hjelp av luktfeller og gjennomføres på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Arbeidet utføres i samarbeid med skogbruksmyndighetene i 13 fylker eller delfylker. Hensikten med barkbilleovervåkingen er å varsle skogforvaltningen når barkbillebestandene er store og risikoen for skogskader øker.

I år inkluderer barkbilleovervåkingen for første gang også et eget kartlag som viser granbarkbillens generasjonsutvikling. I dag gjennomfører stor granbarkbille vanligvis én generasjon per år i Norge, men med et varmere klima kan store deler av Sør-Norge få høye nok temperaturer til at billene kan gjennomføre to generasjoner per år.

– Allerede nå ser vi slike betingelser i enkelte områder, slik som rundt Oslofjorden, forteller Paal Krokene.

Det nye kartlaget benytter en temperaturmodell basert på studier av billenes utviklingshastighet under kontrollerte laboratorieforsøk i Sveits. Modellen beregner utviklingstiden fra egg til voksen granbarkbille. Basert på daglige middeltemperaturer beregner modellen hvor langt billenes utvikling har kommet ved forskjellige tidspunkt.

– Modellen har vist bra samsvar med tidspunkt for fullføringen av første generasjon i Norge, forteller Krokene.

– Med et litt varmere klima kan det kan det bli to generasjoner per år lenger nord og inn i de beste områdene for gran. Det vil kunne øke skadepotensialet betydelig når gran som plantes i dag blir hogstmodne om noen tiår. Det betyr at det allerede i dag kan være aktuelt å starte et treslagsskifte eller i det minste innblanding av andre treslag i dette området, avslutter forskerne.