Granbarkbillen

Granbarkbille-20080205-DAL-145421 — Granbarkbillen (*Ips typographus*) er bare 5-6 mm lang, men er det eneste insektet i Norge som kan drepe grantrær i stort omfang.
Foto: Lars S. Dalen

Publisert: 19.12.2018

Av: Paal Krokene, Bjørn Økland

Granbarkbillen har drept millioner av trær i Norge og er uten tvil det viktigste skadedyret på gran i Norge og Europa forøvrig. Billene kan drepe friske trær ved å angripe i samlet flokk og overmanne trærnes forsvar.

Slike masseangrep koordineres av feromoner - duftstoffer som billene produserer og som virker tiltrekkende på andre granbarkbiller. Billene bærer også med seg blåvedsopp som hjelper billene å bryte ned treets forsvar.

Granbarkbillens livssyklus

Om våren kryper de voksne billene opp fra skogbunnen der de har tilbrakt vinteren. I normale vintre er billene godt beskyttet mot kulda av et isolerende snølag. I tillegg har billene frostvæske i blodet som gjør at de tåler ned mot 20 minusgrader. Når de kommer opp fra bakken står billene foran sitt livs tøffeste utfordring, nemlig å finne et egnet tre å bringe slekten videre i. Dette er en kritisk fase fordi billene helst angriper svekkete trær. Slike trær er vanligvis ganske sjeldne, noe som betyr at billene bruker mye krefter på å lete opp passende trær. Billene flyr vanligvis i siste halvdel av mai på Østlandet.

Når billene har funnet et egnet tre borer de seg inn i barken og lager et parringskammer. Det er alltid hannen som angriper først og begynner å produsere feromoner for å tiltrekke seg hunner. Andre hanner strømmer også til, siden lukten viser vei til et egnet vertstre. Hver hann parer seg med 2-3 hunner som så lager hver sin morgang ut fra parringskammeret. Eggene legges tett i tett langs siden av morgangen. Når eggene klekker etter en ukes tid eter larvene seg utover fra morgangen. Til sammen danner disse gangene et karakteristisk gangsystem under barken. Når larvene er ferdig utviklet forpupper de seg i barken, og ut på sensommeren kommer den nye generasjonen barkbiller ut av puppene. De holder seg vanligvis under barken til det blir kaldt i været, for så å søke ned i skogbunnen der de tilbringer vinteren. Granbarkbillen har en generasjon i året hos oss, men kan ha både to og tre generasjoner lenger syd i Europa.

Utbrudd og mottiltak

Vanligvis utnytter granbarkbillen svekkede og døende trær, slik som vindfall, ferskt tømmer eller sterkt tørkestressete trær. Men noen ganger øker billene dramatisk i antall og begynner å angripe forholdsvis friske trær. Da kan de drepe millioner av trær i utbrudd som kan vare i mange år. Sist vi hadde et omfattende utbrudd av granbarkbillen i Norge var fra starten av 1970-tallet fram til 1981. Disse årene drepte billene 5 millioner kubikkmeter gran, og i de hardest rammede kommunene ble hvert femte grantre drept.

Det beste tiltaket mot granbarkbillen er å sørge for at utbrudd ikke får anledning til å bygge seg opp. Det innebærer blant annet å sørge for at billene ikke får tilgang til store mengder vindfall, ferskt tømmer eller annet ynglemateriale. Angrepet virke bør bringes ut av skogen på forsommeren før avkommet har rukket å utvikle seg ferdig. Da forhindrer man at billene øker i antall og så angriper stående skog. Granbarkbillens feromoner ble identifisert av norske forskere på 1970-tallet og har siden blitt brukt i en årlig overvåking av granbarkbillen i Norge. Barkbilleovervåkingen kan varsle skogbrukerne når billepopulasjonene blir urovekkende store, men gir også data til forskning for å forstå den kompliserte dynamikken mellom billeantall, ynglemateriale og klimatiske faktorer.