Tallene fra barkbilleovervåkingen 2024 er klare

Granbarkbillen – dette vesle borende insektet – er fryktet av Europas skogeiere. En kombinasjon av gran plantet på feil sted og klimaendringer, med tørre og varme somre, gjør at Ips typographus, typografen på norsk, er på frammarsj i mange land.

Granbarkbillen er et av ytterst få insekter i Norge som kan ta livet av friske grantrær. Den foretrekker eldre, hogstmodne trær, og er spesielt glad i volumtette produksjonsskoger med trær som er omtrent like gamle.

Granbarkbillene utvikler seg fra egg til voksent insekt i løpet av sommeren og overvintrer som voksne i skogbunnen. Om våren blir de aktive når temperaturen kommer opp i 18-20 °C – i Sør-Norge vanligvis i siste halvdel av mai. Da flyr billene rundt og leter etter egnede trær der de kan legge egg.

Faren for barkbilleangrep og grandød avhenger av hvor mange granbarkbiller det er i skogen og hvor gode trærne er til å forsvare seg mot billeangrepene. Når billene blir for mange og grantrærnes forsvar for svakt, kan resultatet bli store, ødeleggende barkbilleutbrudd.

− Året etter den tørre og varme 2018-sommeren drepte for eksempel billene 120 millioner kubikkmeter gran i Sentral-Europa, forteller seniorforsker og barkbilleekspert Paal Krokene ved NIBIO på Ås.

− Dette er 50 ganger mer enn årlig volum billedrept skog på 1970-tallet! Og vårt naboland Sverige har mistet 32 millioner kubikkmeter gran til billene siden 2018.

Til sammenligning ble det i fjor hogd rundt 12 millioner kubikkmeter tømmer i norske skoger.

− De store skadene i Sverige og Sentral-Europa peker mot at også Norge kan få større problemer med granbarkbillen de neste tiårene, sier Krokene.

Høye billefangster i Telemark og Buskerud

Nå er de siste resultatene fra fjorårets barkbilletelling klare. Selv om fangsten av barkbiller i 2024 gikk ned i mange norske fylker, er Krokene bekymret for utviklingen på litt lengre sikt.

− Det tydeligste mønsteret i barkbilleovervåkingen i 2024 er de høye bille­fangstene i indre deler av Sør-Norge. De høye fangstene i disse områdene skyldes sannsynligvis at billene har oppformert seg i trær som ble felt eller skadet av stormen i november 2021.

Selv om fangstene av granbarkbille gikk ned i alle fylker unntatt Telemark, Sør-Trøndelag og Nordland, gir de høye billefangstene i Telemark og Buskerud grunn til en viss uro.

− I Telemark var fangstene de høyeste siden det store granbarkbilleutbruddet som startet midt på 1970-tallet, påpeker Krokene.

− I Buskerud sank fangstene fra året før, men historisk sett ligger de fremdeles på et høyt nivå. I Oppland gikk fangstene betydelig ned fra det historiske toppåret 2023, men de holder seg på et middels høyt nivå.

Krokene tror de relativt høye fangstene i Buskerud og Oppland er en forsinket respons på store stormfellinger i november 2021, siden kommuner som ble hardt rammet av 2021-stormen har spesielt høye fangster.

Eksplosiv økning i vindfelte trær

Vindfelte trær er ideelle for oppformering av granbarkbille, siden hver hunnbille kan få fram 20-30 avkom i slike trær.

− I 2023 var det svært varmt og tørt under det meste av billenes fluktperiode, og det gode flyværet bidro trolig til de høye fangstene. Men enda viktigere var det nok at produksjonen av biller mange steder var ekstremt høy i 2022, siden billene da hadde rikelig tilgang på vindfelte trær etter stormen.

I noen vindfallskommuner, slik som Nore og Uvdal i Buskerud og Vestre Slidre i Innlandet, viser tall fra overvåkingen at fellefangstene økte med en faktor på om lag 13-14 fra 2022 til 2023. Det betyr at billetallet lokalt økte med opptil 1400 prosent i løpet av én sommer. Fra 2023 til 2024 gikk fangstene noe ned i vindfallsområdene, men de var fremdeles høyere enn normalt.

I tillegg til høye fangster ble det i 2024 rapportert om en del angrep på stående skog i områder som hadde mye vindfelt skog etter 2021-stormen.

− Mange av disse skaderapportene dreier seg trolig om trær som ble angrepet av biller allerede i 2023 eller året før, men som først viste tydelige symptomer i 2024, sier Krokene.

Barkbillesesongen 2024 var preget av at mai var svært tørr og varm mange steder, mens resten av sommeren til dels var svært våt med normale eller litt lave temperaturer.

− Det varme været i mai falt sammen med den viktigste fluktperioden til granbarkbillen, så starten av sesongen var gunstig for billenes flukt og egglegging, sier Krokene.

− Det fuktige været resten av sommeren var trolig positivt for trærne og noe negativt for billene. Men samlet sett var sannsynligvis værforholdene i 2024-sesongen ganske gunstige for billene.

Varmere vær gir økt fare for døde trær

Nettopp dette med granbarkbillens flukt og egglegging opptar skogforskerne. I dag er én barkbillegenerasjon i året normalen i Norge, men med bare litt varmere klima vil billene kunne gjennomføre to generasjoner per år.

− Varmere vær gjør at billene blir mer aktive og at utviklingen fra egg til voksent insekt går raskere. Da kan billene gjennomføre to generasjoner hver sommer i stedet for én, sier NIBIO-forskeren.

Varmt og tørt vær kan også stresse granskogen og gjøre trærne mindre motstandsdyktige mot barkbilleangrep.

Modellering av granbarkbillens utvikling fra egg til voksent insekt indikerer at billene i 2024 kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden, langs sørlandskysten og i lavereliggende dalstrøk lengre inn i landet.

− Disse modellresultatene betyr ikke nødvendigvis at billene gjennomførte to generasjoner i 2024, men at disse områdene har vært tilstrekkelig varme til at det har vært mulig, sier Krokene.

Forsinkede symptomer på billeangrep

Men, hvor lang tid tar det fra granbarkbillene angriper og til grantrærne får synlige symptomer og dør?

Insektforsker Paal Krokene ved NIBIO forklarer at det kan være vanskelig å tidfeste når billedrepte grantrær ble angrepet. Det tar ofte lang tid før trærne får tydelige symptomer, som misfarget krone og nåletap. Når været er fuktig, slik det var store deler av 2024-sesongen, vil symptomene i angrepne trær dessuten utvikle seg saktere enn normalt. Dermed kan skade­rapportene som kom inn tidlig på høsten ha undervurdert det reelle skade­bildet etter fjorårets sesong.

− Et motsatt problem er at skader som ble registrert i 2024 i virkeligheten kan ha oppstått ett eller to år tidligere. Observasjoner av områder med grå trekroner i 2024 dreier seg trolig om trær som ble angrepet av billene i 2023 eller 2022, sier Krokene.

Bedre data skal gi bedre beredskap

Ifølge forskerne ligger billetoppen etter stormen i 2021 nå trolig bak oss. Nedgangen i fangstene i stormrammede kommuner fra 2023 til 2024 tyder heller ikke på at et selvforsterkende barkbilleutbrudd er på gang nå.

Men fangstene i flere storm­rammede kommuner var fremdeles høye i 2024.

− Og det kan fortsatt dukke opp mer skadet skog, dersom trær som allerede er angrepet av granbarkbille først får synlige symptomer til neste år, presiserer Krokene.

Forskerne håper i løpet av noen år å ha utviklet enda mer presise systemer for å varsle risiko for omfattende barkbille­skader på skogen.

− Planen er å bruke informasjon om fangsttall, granvolum, treslagssammen­setning, grad av tørkestress og klima til å identifisere skogbestand som er ekstra utsatt for barkbilleangrep.

− Dette vil gi enda bedre beredskap mot omfattende barkbilleskade enn vi har i dag, avslutter Krokene.