Hopp til hovedinnholdet

Tørrgran som fyringsved

mg202201_DSC01128

Tørkesommeren 2018 og påfølgende angrep av granbarkbillen har gitt mange døde grantrær i de norske skoger. Foto: Morten Günther

Etter tørkesommeren 2018 står det mye tørrgran igjen i skogen. Hva om dette kunne vært benyttet som fyringsved? Vedekspert Simen Gjølsjø har undersøkt om det er god fyringsøkonomi å ta tørrgran direkte fra skogen og inn i vedovnen.

Ved er en fornybar og klimanøytral energikilde, og en viktig kilde til oppvarming i norske hjem. Vanligvis hogges og kløyves trærne på våren, deretter tørkes veden gjennom sommeren. Den varme og tørre sommeren 2018, og påfølgende angrep av barkbiller, har imidlertid etterlatt mange døde trær i skogen, ikke minst er det mye såkalt tørrgran. Denne tørrgrana kan være en god ressurs som fyringsved. Men er den naturlige tørkingen de siste somrene nok til at tørrgrana kan dyttes direkte inn i vedovnen?

– Det er mye gran som har dødd etter tørkesommeren 2018. Tørkesommeren førte til at mye gran ble stressa og et lettere bytte for granbarkbillene, sier NIBIOs vedekspert Simen Gjølsjø.

Gjølsjø har nylig ledet et pilotforsøk der forskerne undersøkte fyringsevnen til eldre grantrær som hadde dødd henholdsvis sommeren 2021 og 2019. De fire tørrgranene var cirka 150 år gamle.

Forskerne tok ut biter av stammen, såkalte stammeskiver, i brysthøyde, midt på treet. Deretter målte de fuktighet både i kjerneveden og yteveden.

– Kjerneveden  er den innerste delen av stammen, forklarer Gjølsjø. Dette er død ved og det er ingen transport av næringsstoffer i kjerneveden. På yttersiden av kjerneveden finner vi yteveden. Her er det transport av næringsstoffer. Furu har en rødaktig kjerneved, mens kjerneveden i ei tørrgran er lysere enn yteveden.

 

Veiing før og etter tørking

Prøvene ble så veiet før de ble lagt i tørkeskap. Temperaturen i tørkeskapet var 103 oC, og prøvene lå 45 timer i tørkeskapet, det vil si til alt vannet var borte. Deretter ble vedprøvene veiet på nytt.

Vedskier - Foto Simen Gjølsjø - NIBIO.jpg
Forskerne tok ut biter av stammen, såkalte stammeskiver, i brysthøyde, midt på treet. Deretter målte de fuktighet både i kjerneveden og yteveden. Foto: Simen Gjølsjø

Resultatene av målingene viste at rotstokken, det vil si den nederste delen av stammen, på trær som hadde vært tørre et par år, hadde en gjennomsnittlig fuktighet på 23,5 prosent. Dette viser at rotstokker av tørrgran kan selges som fyringsved.

- Ja, i henhold til den nye Norsk Standard skal fuktigheten være under 25 prosent i det som kalles fyringsved klasse 2 og 3. Dette gjør at rotstokkene kan selges som klasse 3 i henhold til NS 4414:2021, sier Gjølsjø.

I toppstokken av tørrgrana, de øvre delene av stammen, viste målingene i snitt nærmere 28 prosent fuktighet. Det betyr at ved herfra må tørkes noe. I gran som hadde dødd i 2021 var fuktigheten 33 prosent. Tørrgran som hadde vært død i minst en hel sommer hadde en fuktighet på rundt 30 prosent.

– Før man selger veden, er det viktig å sjekke fuktigheten, slik at veden er tørr nok, påpeker Gjølsjø.

Johan Bjørneby - Dyster gård - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO.jpg
Bonde Johan Bjørneby på Dyster gård i Ås. Foto: Lars Sandved Dalen

Selger tørrgran i løs vekt fra låven

En som nylig har ryddet skogen for døde grantrær er bonde Johan Bjørneby på Dyster gård i Ås kommune. Dyster gård er en familiebedrift som driver med ammeku, frilandsgris, korn- og frøproduksjon. I vinter har Bjørneby ryddet en del tørrgran som er fyringsklar etter kort tids tørking. Han forteller at fuktigheten varierer en del, men at det meste ligger rundt 15 prosent, og at enkelte kubber ligger godt over 20 prosent. Det var særlig de tørrgranene uten bark som var tørre.

Denne gangen var det om lag 40 kubikkmeter tørrgran som ble ryddet, og som nå ligger på låven, tørket og klar til henting.

- Å få rydda i skogen og samtidig kunne selge det til fyringsved gjør at det blir litt økonomi i det, sier Bjørneby.

Brensler fra skogen Fyringsved Trevirkets brennverdi
Felt grantre - Foto Simen Gjølsjø - NIBIO.jpg
Også grana har kjerneved. Kjerneveden er det lyse området på bildet. Det er spesielt mye kjerneved i rotstokken på eldre grantrær. I ferske grantrær er det omtrent like mye vann som trevirke, etter vekt. Kjerneveden er noe tørrere enn yteveden. I toppstokken er det bare yteved, så den har høyere fuktighet enn rotstokken. Foto: Simen Gjølsjø
Tørrgran i vedovn - Foto Simen Gjølsjø - NIBIO.jpg
Tørrgran som fyringsved. Foto: Simen Gjølsjø

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.