Positiv utvikling for norsk brunbjørn

Siden 2009 har forskerne analysert prøver av bjørnebæsj og bjørnehår innsendt fra rundt om i landet. Det kan jo høres ut som en skitjobb, men den er like fullt viktig. Gjennom disse analysene får nemlig forvaltningen nødvendige opplysninger om bjørnestammen i norske skoger.

Ida Fløystad er blant dem som har fulgt med på bjørnene gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Hun er overingeniør i NIBIO, og har kontorsted på Svanhovd, helt øst i Finnmark, på grensen mot Russland. Der er bjørnepopulasjonen relativt tett, men prøvene hun analyserer er sendt inn fra store deler av Norge.

Mer balansert kjønnsfordeling

– Prøvene fra 2018 ga informasjon om 138 ulike bjørner; 63 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Det er 13 flere enn i 2017, og det har ikke vært registrert flere binner siden vi startet den landsdekkende overvåkningen i 2009, forteller Fløystad.

Tidligere har det vært flere hannbjørner enn binner i Norge. Dette som en følge av at unge hannbjørner vandrer inn over landegrensen på leting etter binner og territorier. Hannbjørnene alene gir ikke en stabil bestand, da trenger vi ynglende binner med bjørnunger. Derfor er det gledelig at kjønnsfordelingen har blitt langt mer balansert i løpet av de siste ti årene.

– Vi kan anslå at det var rundt åtte ynglinger i 2018, forteller Fløystad. Det er det høyeste estimatet siden vi startet den landsdekkende innsamlingen.

Den norske bjørnestammen har med andre ord hatt en positiv utvikling. Fremdeles har vi ikke nådd Stortingets mål om 13 årlige kull med bjørnunger, men forskningen tyder på at vi er nærmere nå enn noen gang før.

Viktig med prøver med god geografisk spredning

Det er viktig at forskerne får prøver fra størst mulig del av landet. Slik kan de følge med på hvor bjørnene holder til, hvordan de vandrer, samt få opplysninger om kjønnsbalansen rundt om i landet.

– I hovedsak er det Statens Naturoppsyn (SNO) som står for innsamlingen av prøvene. I mange tilfeller skjer dette i forbindelse med skader på bufe, ved tips om observasjoner, sporing på snø eller nylig brukte hi, forteller Fløystad. I tillegg blir prøver samlet inn av turgåere, jegere og andre som bruker naturen.

– I 2018 ble det samlet inn i overkant av 1000 prøver fra bæsj, hår eller vev fra døde bjørner, forteller Fløystad. Prøvene kom fra 10 ulike fylker i Norge. Flest fra Finnmark, Trøndelag og Hedmark.

Rundt halvparten av disse innsamlede prøvene var positive. Det vil si at halvparten enten var fra andre dyr enn bjørn, eller prøvene var ikke gode nok til å hente ut informasjon.

Slik tar du vare på prøvene

– Om man finner en bæsj som man tror stammer fra bjørn, kan man ta en bit i en pose, boks eller noe annet man har tilgjengelig. Om det er flere bæsjer legges de i hver sin beholder. Bæsjeprøvene oppbevares helst i fryseren inntil til de sendes til SNO, forteller Fløystad.

– Hårprøver legges helst i papirkonvolutter og oppbevares tørt og i romtemperatur. Merk prøvene med dato, ditt navn og telefonnummer, og funnsted. Gjerne også koordinater om du har det.

Alle prøver blir registrert i www.rovbase.no. Her kan du følge analysesvaret og se om prøven ble positiv for bjørn – og i så fall, om bjørnen er kjent fra før, og om det er hann- eller hunnbjørn.