Positiv utvikling for norsk brunbjørn

Bilde1_Steinar Wikan

Brunbjørnen har vært fredet i Norge siden 1973. Foto: Steinar Wikan.

Selv om brunbjørnen har vært totalfredet i Norge siden 1973, står den fremdeles på rødlista over trua arter. Nasjonal bestandsovervåking viser imidlertid en positiv utvikling for bjørnebestanden, og i 2018 ble det registrert flere binner og bjørnunger enn på ti år.

Siden 2009 har forskerne analysert prøver av bjørnebæsj og bjørnehår innsendt fra rundt om i landet. Det kan jo høres ut som en skitjobb, men den er like fullt viktig. Gjennom disse analysene får nemlig forvaltningen nødvendige opplysninger om bjørnestammen i norske skoger.

Ida Fløystad er blant dem som har fulgt med på bjørnene gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Hun er overingeniør i NIBIO, og har kontorsted på Svanhovd, helt øst i Finnmark, på grensen mot Russland. Der er bjørnepopulasjonen relativt tett, men prøvene hun analyserer er sendt inn fra store deler av Norge.

Bilde2_Alexander Kopatz.jpg
Ida Fløystad (NIBIO) analyserer prøver fra brunbjørn sendt inn fra rundt om i Norge. Foto: Alexander Kopatz .

Mer balansert kjønnsfordeling

– Prøvene fra 2018 ga informasjon om 138 ulike bjørner; 63 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Det er 13 flere enn i 2017, og det har ikke vært registrert flere binner siden vi startet den landsdekkende overvåkningen i 2009, forteller Fløystad.

Tidligere har det vært flere hannbjørner enn binner i Norge. Dette som en følge av at unge hannbjørner vandrer inn over landegrensen på leting etter binner og territorier. Hannbjørnene alene gir ikke en stabil bestand, da trenger vi ynglende binner med bjørnunger. Derfor er det gledelig at kjønnsfordelingen har blitt langt mer balansert i løpet av de siste ti årene.

– Vi kan anslå at det var rundt åtte ynglinger i 2018, forteller Fløystad. Det er det høyeste estimatet siden vi startet den landsdekkende innsamlingen.

Den norske bjørnestammen har med andre ord hatt en positiv utvikling. Fremdeles har vi ikke nådd Stortingets mål om 13 årlige kull med bjørnunger, men forskningen tyder på at vi er nærmere nå enn noen gang før.

Bilde4_Kart_Rovdata 2019, Miljøstatus.no.JPG

Viktig med prøver med god geografisk spredning

Det er viktig at forskerne får prøver fra størst mulig del av landet. Slik kan de følge med på hvor bjørnene holder til, hvordan de vandrer, samt få opplysninger om kjønnsbalansen rundt om i landet.

– I hovedsak er det Statens Naturoppsyn (SNO) som står for innsamlingen av prøvene. I mange tilfeller skjer dette i forbindelse med skader på bufe, ved tips om observasjoner, sporing på snø eller nylig brukte hi, forteller Fløystad. I tillegg blir prøver samlet inn av turgåere, jegere og andre som bruker naturen.

– I 2018 ble det samlet inn i overkant av 1000 prøver fra bæsj, hår eller vev fra døde bjørner, forteller Fløystad. Prøvene kom fra 10 ulike fylker i Norge. Flest fra Finnmark, Trøndelag og Hedmark.

Rundt halvparten av disse innsamlede prøvene var positive. Det vil si at halvparten enten var fra andre dyr enn bjørn, eller prøvene var ikke gode nok til å hente ut informasjon.

Bilde3_Alexander Kopatz.jpg
Bjørnehår bør legges i en papirkonvolutt og oppbevares tørt og i romtemperatur. Foto: Alexander Kopatz.

Slik tar du vare på prøvene

– Om man finner en bæsj som man tror stammer fra bjørn, kan man ta en bit i en pose, boks eller noe annet man har tilgjengelig. Om det er flere bæsjer legges de i hver sin beholder. Bæsjeprøvene oppbevares helst i fryseren inntil til de sendes til SNO, forteller Fløystad.

– Hårprøver legges helst i papirkonvolutter og oppbevares tørt og i romtemperatur. Merk prøvene med dato, ditt navn og telefonnummer, og funnsted. Gjerne også koordinater om du har det.

Alle prøver blir registrert i www.rovbase.no. Her kan du følge analysesvaret og se om prøven ble positiv for bjørn – og i så fall, om bjørnen er kjent fra før, og om det er hann- eller hunnbjørn.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Bæsj5_Alexander Kopatz.png
Bjørnebæsj kan ofte inneholde spor av blåbær. Ta en bit i en boks eller pose og ha prøven i fryseren inntil den sendes til SNO. Foto: Michael Angeloff.
Har du funnet en bjørnebæsj?

Funnet en bjørnebæsj? Putt den i en pose og ta den med deg hjem.

Merkelig oppfordring? Sender du bæsjen til Statens naturoppsyn, bidrar du til bedre oversikt over bestanden av brunbjørn i Norge. Prøvene analyseres av NIBIO, Svanhovd, og bæsjen kan fortelle mye om den enkelte bjørn, blant annet om det er ei binne eller en hannbjørn, samt hvor den vandrer.

– I løpet av den siste tiårsperioden har overvåkningen bidratt til et omfattende genetisk register over dokumenterte brunbjørner i Norge og Sverige. Dette registeret inneholder oppdatert informasjon om blant annet nye individer, geografisk utbredelse og kjønnsfordeling av brunbjørnstammen i Norge, forteller Ida Fløystad, NIBIO.

– Overvåkingen gir også grunnlag for å estimere antall ynglinger i forhold til bestandsmål, både nasjonalt og regionalt. Slik bidrar vi til å spore endringer i brunbjørnstammen i Norge over tid.

Dette er viktig informasjon om enkeltindivider så vel som bjørnestammen generelt, innhentet uten å forstyrre bjørnene.

Norsk viltskadesenter
Prosjektfakta

Prosjekttittel: Populasjonsovervåking av brunbjørn

Hovedmål: Landsdekkende overvåkning av brunbjørn i Norge. Hvor mange bjørner er registrert i Norge i løpet av året, kjønnsfordeling, hvor mange nye bjørner, og estimering av antall ynglinger.  

Samarbeidsparter: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Prosjektleder: Ida Fløystad, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

Finansieringskilde: Rovdata for Miljødirektoratet

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.