Flere registrerte brunbjørn i grenseområdene mot Finland og Russland

03 Field work and hairtrapping - Alexander Kopatz

Bruk av hårfeller har vist seg å være en effektiv metode for innsamling av DNA fra brunbjørn. Foto: Alexander Kopatz.

Undersøkelser viser at antall registrerte bjørner i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland har økt betydelig i de senere år. Takket være bruk av hårfeller har forskerne ganske god oversikt.

Å telle sauer kan være vanskelig nok, i hvert fall uten å sovne. Enda vanskeligere er det å telle brunbjørn. Arten forekommer spredt, er vanligvis svært sky og lever en tilbaketrukket tilværelse i øde villmarksområder. I tillegg ligger den og sover minst seks måneder i året.

Siden 2005 har forskerne ved NIBIO Svanhovd derfor benyttet genetiske metoder til å overvåke antall brunbjørn i Pasvik-Enare Trilateral Park – et sammenhengende verneområde på grensen mellom Norge, Finland og Russland.

- Vi har benyttet en kombinasjon av tilfeldig innsamlede bjørneekskrementer og systematiske hårfelleanalyser, forteller forsker Benedicte Beddari.

 

Bruker hårfeller til å samle inn DNA

- Innenfor kjerneområdet på ca. 1400 km2 har vi etablert et nettverk av ruter på 5 x 5 km. I hver av de 58 rutene har vi plassert minst en hårfelle.

- Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom trærne, omtrent 40 cm over bakken, i et kvadratisk område på omtrent 5 x 5 m (25-30m2). Tanken er at bjørnene skal etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over gjerdet, forklarer Beddari.

Midt i det inngjerdete området (hårfellen) blir det laget til en liten haug av torv, mose og tømmerstokker. Haugen blir påført et sterkt luktende lokkemiddel laget av fiskeavfall blandet med blod fra storfe. Blandingen får gjære i flere måneder før den blir silt til en tynn væske. Blandingen brukes altså ikke som åte, men som lokkemiddel.

kart_med avmerket ruter.jpg
Antall brunbjørn påvist i hårfelleprosjektet i 2019. Studieområdet er delt inn i ruter på 5 x 5 km. Tallet representerer antall identifiserte bjørner i hver av de 58 cellene (røde tall = hunner, blå tall = hanner).

Nesten dobling av antall bjørner i grenseområdet

I Pasvik-Enare Trilateral Park begynte forskerne å bruke hårfeller systematisk i 2007. Siden den gang er metoden gjentatt hvert fjerde år – i 2011, 2015 og 2019.

- I 2019-sesongen ble det totalt samlet inn 182 prøver fra de tre landene, forteller Beddari. Hele 144 av hårprøvene viste seg å stamme fra bjørn, og en komplett DNA-profil kunne bestemmes for 136 av de positive prøvene.

Totalt ble det i 2019 påvist 47 forskjellige bjørner (25 hunner og 22 hanner). Av disse 47 individene var 24 også påvist i tidligere år, mens 23 var til nå ukjente bjørner.

- Til sammen ble det påvist 20 bjørner i Finland, 14 bjørner i Norge og 16 bjørner i Russland. Når vi sammenligner med tidligere års hårfelleresultater, kan vi konkludere med en betydelig økning av antall registrerte bjørner i Pasvik-Enare Trilateral Park. Etter å ha holdt seg ganske stabilt fra 2007 til 2015 har antall registrerte brunbjørn fra hårfeller nesten doblet seg fra 2015 til 2019.

graf_bjørner.png
Antall hårfelleregistrerte bjørner i Pasvik-Enare Trilateral Park 2007-2019.
KONTAKTPERSON
15.jpg
European-brown-bear.jpg
Brunbjørn (Ursus arctos). Foto: Alexander Kopatz.
hårfelle.png
Slik virker en hårfelle for innsamling av DNA fra brunbjørn. Illustrasjon: Leif Ollia.
Vetle.jpg
Vetle Lindgren på feltarbeid i grenseområdet. Foto: Benedicte Beddari.
Bilde2_Alexander Kopatz.jpg
Ida Fløystad analyserer DNA fra brunbjørn. Foto: Alexander Kopatz.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Siden 2005 har populasjonen av grenseoverskridene brunbjørn (Ursus arctos) i Trilateral Park Pasvik-Inari-Pechenga (Norge-Finland-Russland) blitt overvåket ved å bruke genetiske analyser av hår og ekskrement-prøver samlet inn opportunistisk i felt. En mer systematiske metode med hårfeller hvert fjerde år ble i 2007 startet opp for å samle inn bjørnehår til genetisk analyse. Metoden består i å sette ut 56 hårfeller med luktstoff i Norge, Finland og Russland i et 5 x 5 km2 rutenett (totalt ca. 1400 km2). Dette prosjektet ble gjentatt i 2011, 2015 og nå i sesongen 2019 med 58 ruter og ved bruk av samme metode som i 2007. I 2019 sesongen ble det samlet inn 182 prøver, der 66 av disse var fra Finland, 59 fra Norge og 57 fra Russland. For 144 (79,1 %) av de 182 hårprøvene var det positivt resultat i den bjørne-spesifikke analysen, og en komplett DNA profil kunne bestemmes for 136 av de positive prøvene. Det ble totalt påvist 47 forskjellige bjørner (25 hunner og 22 hanner). Av disse 47 individene var 24 påvist i tidligere år, mens 23 var til nå ukjente bjørner. Totalt ble det påvist 20 bjørner i Finland, 14 bjørner i Norge og 16 bjørner i Russland...

Til dokument

Sammendrag

The trans-border brown bear population of Pasvik-Inari-Pechenga (Norway-Finland-Russia) has been monitored using genetic analyses of feces collection since 2005. In addition in 2007, hair traps were systematically placed out in the area to collect hairs for genetic analysis, to more precisely determine the minimum numbers of bears. In 2011, we repeated this hair trap study, using the exact same methodology as in 2007, to make a direct comparison of the results from the two years. Brown bear DNA was detected in 68 of 88 hair samples (77%) obtained from hair traps in 2011 and for 56 of these samples, a complete DNA profile could be determined. We identified 20 different bears in 2011, 12 females and 8 males. Only one bear was found in more than one country (Norway and Russia). We detected 11 bears in Norway, 7 bears in Finland and 3 bears in Russia in 2011. Four of these 20 bears were previously unknown, all four from Finland. A comparison of the results from 2007 and 2011 showed that we detected fewer bears in hair traps in 2011 (20 bears) than in 2007 (24 bears), but this modest difference may be coincidental. However, we observed a large drop in the yield of hair samples in the traps in 2011 compared to 2007 (88 versus 196 samples). This observation may be suggestive of some reduced activity of bears within the study area in 2011. In addition, only five (21%) of the bears caught in hair traps in 2007 were recaptured in 2011, which indicates a substantial turnover of individuals and may indicate that more frequent hair trapping monitoring would be beneficial to reliably track changes in the population. Additional samples (mainly scats) collected opportunistically in the field within the Russian and Finnish parts of the study area in 2011 detected four male bears in the Finnish part that had not been detected by hair traps. No additional samples from Norway were included to this study and any comparisons between the hair-trapping and opportunistic sampling at this point remains difficult. However, the results indicate that both methods combined are currently the most feasible methods to monitor brown bear numbers in an area.

Til dokument

Sammendrag

The trans-border brown bear population of Pasvik-Inari-Pechenga (Norway-Finland-Russia) has been monitored using genetic analyses of feces collection since 2005. In addition, in 2007 and 2011, hair traps were systematically placed out in the area to collect hairs for genetic analysis, to more precisely determine the minimum numbers of bears in the area. In 2015, we repeated this hair trap study, using the exact same methodology as in 2007 and 2011, to make a direct comparison of the results from all the 3 study years. Brown bear DNA was detected in 158 of 209 hair samples (76%) obtained from hair traps in 2015 and for 136 of these samples, a complete DNA profile could be determined. We identified 26 different bears in 2015, 17 females and 9 males. We detected 16 bears in Norway, 5 bears in Finland and 9 bears in Russia. Thirteen of these 26 bears were previously unknown, 7 were detected in Norway, 2 in Finland and 4 in Russia. A comparison to the results from 2007 and 2011 showed that we detected more bears in hair traps in 2015 (26 bears) than in 2007 (24 bears) and 2011 (20 bears). We observed an increase in the total yield of hair samples in the traps in 2015 (209 samples) compared to 2007 (196 samples) and 2011 (88 samples). Four (16%) and seven (35%) of the bears caught in hair traps in 2007 and in 2011, respectively, were also recaptured in 2015. Additional samples (scats and hair) collected opportunistically in the field within the Russian and Finnish parts of the study area in 2015 detected 4 male bears and 1 female bear in the Russian part leading to a total of 14 bears identified in Russia, of which 8 bears were detected for the first time. Additional scat and hair samples from the field in Norway were not included in our study and comparisons between the systematic hair-trapping and opportunistic sampling in the field were not performed. However, the results indicate that both methods combined are currently the optimal approach to monitor brown bear numbers in an area.

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag