Spill på lag med nytteinsektene i jordbruket
I Norge har vi rundt 17 000 ulike arter insekter med ulike behov og matfat. Vet du hvordan du kan spille på lag med nytteinsektene i jordbruket?
Enkelte år kan store deler av avlingene i jordbruket gå tapt på grunn av ulike insekter som jafser i seg rotgrønnsaker, salatblader, frukter og bær. Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke plantevernmidler i bekjempelse av disse skadegjørerne.
Plantevernmidler kan imidlertid ta knekken på mange ulike insekter i nærheten, også de som er til nytte for oss i jordbruket. Det inkluderer viktige pollinatorer, som humler, bier og blomsterfluer, samt insekter som jakter på de plantespisende skadegjørerne, som marihøner, snyltevepser og løpebiller.
Rovinsekter og pollinatorer
I de senere år har det vært et økende fokus på tiltak som kan beskytte plantene i jordbruket samtidig som man reduserer bruken av plantevernmidler. NIBIO jobber nå med et prosjekt som skal skape gode leveområder for både skadegjørernes naturlige fiender og de pollinerende insektene.
– Rovinsektene og pollinatorene har ofte overlappende økologi. I enkelte tilfeller er det også en og samme art i ulike stadium. Blomsterfluer og gulløyer har en slik dobbel funksjon, hvor voksne individer lever av pollen og nektar, mens larvene er predatorer som kan spise store mengder skadedyr, forteller NIBIO-forsker Marie V. Henriksen.
– Intensiveringen av jordbruket har medført større grad av monokultur med svært lite variert planteproduksjon, og dermed færre arealer som er egnet for nytteinsektene. Derfor blir de åpne og blomsterrike områdene i jordbrukets kulturlandskap stadig viktigere for pollinerende insekter og andre nytteinsekter, forteller Henriksen.
Nyttegjørerne trenger kost og losji
De pollinerende insektene trenger blomstrende planter med pollen og nektar for å få mat. Nå står mye av det tidligere kulturlandskapet brakklagt, noe som medfører gjengroing av de åpne og blomsterrike arealene.
– Det er viktig å ha mange ulike arter som blomstrer til ulike tidspunkt, og dermed sikrer nyttedyrenes tilgang til mat gjennom hele sesongen. Insektene trenger også plasser som er egnet for bol og overvintring, som åpen, upløyd sandholdig jord, steinrøyser, gamle trær eller død ved, forteller Henriksen.
Blomsterstriper og blomstrende kantsoner i jordbrukslandskapet kan være viktige matfat for både ville pollinatorer og andre nytteinsekter.
Frøblandinger tilpasset mangfold
– Mange frøblandinger er tilpasset humler. De inneholder mye kløver som har lange, dype kronrør. Men blomsterfluer, for eksempel, trenger mer åpne blomster, som prestekrage, for å få tilgang til nektar og pollen, forteller Henriksen.
I NIBIO ser forskerne på hvordan blomsterstriper med forskjellige frøblanding påvirker skadegjørerne, rovinsektene og pollinatorene, både i blomsterstripene og de tilgrensende jordbruksarealene.
– Det er et stort behov for mer kunnskap om pollinerende insekter i Norge. Målet med arbeidet er å bidra med kunnskap om gode tiltak som kan øke mangfoldet av pollinatorer og andre nytteinsekter i Norge, avslutter Henriksen.
KONTAKTPERSON
IPV vs. IPPV
Integrert plantevern (IPV) består av forebyggende og direkte tiltak for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade.
Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept hvor tiltak som bidrar til biologisk kontroll av skadedyr, ved hjelp av naturlige fiender, også optimaliseres for bevaring av pollinerende insekter i jordbrukslandskapet
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept som omfatter tiltak med mål om å forbedre bærekraften i norsk jordbruk. Gjennom målrettede IPPV tiltak legges det til rette for økt biologisk mangfold i jordbrukslandskapet, både for å begrense bruk av plantevernmidler og forbedre pollineringen. Både pollinering og naturlig skadedyrkontroll er viktige økosystemtjenester som jordbruket kan dra stor nytte av.