Spill på lag med nytteinsektene i jordbruket

Enkelte år kan store deler av avlingene i jordbruket gå tapt på grunn av ulike insekter som jafser i seg rotgrønnsaker, salatblader, frukter og bær. Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke plantevernmidler i bekjempelse av disse skadegjørerne.

Plantevernmidler kan imidlertid ta knekken på mange ulike insekter i nærheten, også de som er til nytte for oss i jordbruket. Det inkluderer viktige pollinatorer, som humler, bier og blomsterfluer, samt insekter som jakter på de plantespisende skadegjørerne, som marihøner, snyltevepser og løpebiller.

Rovinsekter og pollinatorer

I de senere år har det vært et økende fokus på tiltak som kan beskytte plantene i jordbruket samtidig som man reduserer bruken av plantevernmidler. NIBIO jobber nå med et prosjekt som skal skape gode leveområder for både skadegjørernes naturlige fiender og de pollinerende insektene.

– Rovinsektene og pollinatorene har ofte overlappende økologi. I enkelte tilfeller er det også en og samme art i ulike stadium. Blomsterfluer og gulløyer har en slik dobbel funksjon, hvor voksne individer lever av pollen og nektar, mens larvene er predatorer som kan spise store mengder skadedyr, forteller NIBIO-forsker Marie V. Henriksen.

– Intensiveringen av jordbruket har medført større grad av monokultur med svært lite variert planteproduksjon, og dermed færre arealer som er egnet for nytteinsektene. Derfor blir de åpne og blomsterrike områdene i jordbrukets kulturlandskap stadig viktigere for pollinerende insekter og andre nytteinsekter, forteller Henriksen.

Nyttegjørerne trenger kost og losji

De pollinerende insektene trenger blomstrende planter med pollen og nektar for å få mat. Nå står mye av det tidligere kulturlandskapet brakklagt, noe som medfører gjengroing av de åpne og blomsterrike arealene.

– Det er viktig å ha mange ulike arter som blomstrer til ulike tidspunkt, og dermed sikrer nyttedyrenes tilgang til mat gjennom hele sesongen. Insektene trenger også plasser som er egnet for bol og overvintring, som åpen, upløyd sandholdig jord, steinrøyser, gamle trær eller død ved, forteller Henriksen.

Blomsterstriper og blomstrende kantsoner i jordbrukslandskapet kan være viktige matfat for både ville pollinatorer og andre nytteinsekter.

Frøblandinger tilpasset mangfold

– Mange frøblandinger er tilpasset humler. De inneholder mye kløver som har lange, dype kronrør. Men blomsterfluer, for eksempel, trenger mer åpne blomster, som prestekrage, for å få tilgang til nektar og pollen, forteller Henriksen.

I NIBIO ser forskerne på hvordan blomsterstriper med forskjellige frøblanding påvirker skadegjørerne, rovinsektene og pollinatorene, både i blomsterstripene og de tilgrensende jordbruksarealene.

– Det er et stort behov for mer kunnskap om pollinerende insekter i Norge. Målet med arbeidet er å bidra med kunnskap om gode tiltak som kan øke mangfoldet av pollinatorer og andre nytteinsekter i Norge, avslutter Henriksen.