Hopp til hovedinnholdet

Spill på lag med nytteinsektene i jordbruket

Blomsterflue -voksen_Gunda Thöming_cropped

Blomsterfluer har en dobbel funksjon innen plantevern. De voksne blomsterfluene spiser pollen og nektar og er viktige pollinatorer, mens larvene er predatorer som kan spise store mengder skadedyr. Foto: Gunda Thöming

I Norge har vi rundt 17 000 ulike arter insekter med ulike behov og matfat. Vet du hvordan du kan spille på lag med nytteinsektene i jordbruket?

Enkelte år kan store deler av avlingene i jordbruket gå tapt på grunn av ulike insekter som jafser i seg rotgrønnsaker, salatblader, frukter og bær. Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke plantevernmidler i bekjempelse av disse skadegjørerne.

Plantevernmidler kan imidlertid ta knekken på mange ulike insekter i nærheten, også de som er til nytte for oss i jordbruket. Det inkluderer viktige pollinatorer, som humler, bier og blomsterfluer, samt insekter som jakter på de plantespisende skadegjørerne, som marihøner, snyltevepser og løpebiller.

mariehøner larve_Gunda Thöming_cropped.JPG
Både voksne marihøner og larver (som på bildet) spiser skadedyr. Også blant løpebiller finnes det mange arter hvor både voksne og larver er predatorer og dermed effektive naturlige fiender av mange skadedyr. Larvene lever i jorda, mens de voksne beveger seg mest oppå bakken. Foto: Gunda Thöming

Rovinsekter og pollinatorer

I de senere år har det vært et økende fokus på tiltak som kan beskytte plantene i jordbruket samtidig som man reduserer bruken av plantevernmidler. NIBIO jobber nå med et prosjekt som skal skape gode leveområder for både skadegjørernes naturlige fiender og de pollinerende insektene.

– Rovinsektene og pollinatorene har ofte overlappende økologi. I enkelte tilfeller er det også en og samme art i ulike stadium. Blomsterfluer og gulløyer har en slik dobbel funksjon, hvor voksne individer lever av pollen og nektar, mens larvene er predatorer som kan spise store mengder skadedyr, forteller NIBIO-forsker Marie V. Henriksen.

– Intensiveringen av jordbruket har medført større grad av monokultur med svært lite variert planteproduksjon, og dermed færre arealer som er egnet for nytteinsektene. Derfor blir de åpne og blomsterrike områdene i jordbrukets kulturlandskap stadig viktigere for pollinerende insekter og andre nytteinsekter, forteller Henriksen.

gulløyer_voksen_Gunda Thöming_cropped.jpg
Også blant gulløyer er larvene effektive predatorer av mange skadedyr, særlig de med mye hud, som bladlus. Voksne gulløyer lever av pollen og nektar. Både gulløyer, blomsterfluer, løpebiller og marihøner er generalister. Det vil si at de spiser mange grupper av skadedyr. Foto: Gunda Thöming

Nyttegjørerne trenger kost og losji

De pollinerende insektene trenger blomstrende planter med pollen og nektar for å få mat. Nå står mye av det tidligere kulturlandskapet brakklagt, noe som medfører gjengroing av de åpne og blomsterrike arealene.

– Det er viktig å ha mange ulike arter som blomstrer til ulike tidspunkt, og dermed sikrer nyttedyrenes tilgang til mat gjennom hele sesongen. Insektene trenger også plasser som er egnet for bol og overvintring, som åpen, upløyd sandholdig jord, steinrøyser, gamle trær eller død ved, forteller Henriksen.

Blomsterstriper og blomstrende kantsoner i jordbrukslandskapet kan være viktige matfat for både ville pollinatorer og andre nytteinsekter.

 

Frøblandinger tilpasset mangfold

– Mange frøblandinger er tilpasset humler. De inneholder mye kløver som har lange, dype kronrør. Men blomsterfluer, for eksempel, trenger mer åpne blomster, som prestekrage, for å få tilgang til nektar og pollen, forteller Henriksen.

I NIBIO ser forskerne på hvordan blomsterstriper med forskjellige frøblanding påvirker skadegjørerne, rovinsektene og pollinatorene, både i blomsterstripene og de tilgrensende jordbruksarealene.

– Det er et stort behov for mer kunnskap om pollinerende insekter i Norge. Målet med arbeidet er å bidra med kunnskap om gode tiltak som kan øke mangfoldet av pollinatorer og andre nytteinsekter i Norge, avslutter Henriksen.

 

12-15.jpg
beitstad (28)_Line Johansen_cropped.JPG
Marie V. Henriksen er en av forskerne i NIBIO som ser på hvordan blomsterstriper med forskjellige frøblanding påvirker skadegjørerne, rovinsektene og pollinatorene, både i blomsterstripene og de tilgrensende jordbruksarealene. Foto: Line Johansen

 

IPV vs. IPPV

Integrert plantevern (IPV) består av forebyggende og direkte tiltak for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade.

Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept hvor tiltak som bidrar til biologisk kontroll av skadedyr, ved hjelp av naturlige fiender, også optimaliseres for bevaring av pollinerende insekter i jordbrukslandskapet

NIBIORegional_IMG_8203_Marie V. Henriksen.JPG
Mange frøblandinger er tilpasset humler, og inneholder mye kløver som har lange, dype kronrør. Men blomsterfluer, for eksempel, trenger mer åpne blomster, som prestekrage, for å få tilgang til nektar og pollen. Foto: Marie V. Henriksen

 

humle_honningurt_Marie V. Henriksen.JPG
Ville pollinatorer inkluderer en rekke insekter, hvorav ville bier, som humler og ulike solitære bier, og blomsterfluer er blant de mest effektive. Foto: Marie V. Henriksen

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept som omfatter tiltak med mål om å forbedre bærekraften i norsk jordbruk. Gjennom målrettede IPPV tiltak legges det til rette for økt biologisk mangfold i jordbrukslandskapet, både for å begrense bruk av plantevernmidler og forbedre pollineringen. Både pollinering og naturlig skadedyrkontroll er viktige økosystemtjenester som jordbruket kan dra stor nytte av.