Skal finne Europas beste vannmiljøtiltak for små jordbruksområder

Kråkstadelva (Norway) combined bufferzone-2

Ett av hovedmålene i OPTAIN å finne frem til gode naturbaserte tiltak for å redusere konsekvensene jordbruk kan ha på vannmiljø og biomangfold, tilpasset de geografiske og klimatiske forholdene der de skal iverksettes. Her ser vi en kombinert buffersone på det norske studieområdet med både gras og naturlig vegetasjon. Foto: Anne-Grete Buseth Blankenberg

Hvilke miljøtiltak er best egnet for å holde på vann og næringsstoffer i små jordbruksdominerte nedbørfelt? Og hvordan kan tiltakene kombineres slik at de blir mer kostnadseffektive der de settes inn? Dette er europeiske forskere i gang med å finne ut i samarbeid med relevante brukergrupper.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Selv om enkelte land har oppfylt noen av målene, gjenstår det mye arbeid. I Norge har vi for eksempel fortsatt utfordringer med å nå målene 2 «Utrydde sult», 6 «Rent vann», 12 «Ansvarlig forbruk og produksjon», 13 «Stoppe klimaendringene, og 15 «Livet på land».

Ifølge FN-sambandet er ett av problemene at Norge, i likhet med mange andre europeiske og vestlige land, ofte prioriterer å utnytte naturens ressurser, fremfor å bevare økosystemer og naturmangfoldet.

For å adressere disse utfordringene og lykkes med å oppnå bærekraftsmålene, må det iverksettes effektive mottiltak – og det raskt.

 

Lokale løsninger for å nå globale mål

– For å nå de store målene på globalt nivå, må vi finne gode og effektive løsninger lokalt.

Det sier seniorforsker Attila Nemes som leder EU-prosjektet OPTAIN fra NIBIOs side. Her samarbeider europeiske forskere med bønder og rådgivere om å identifisere og videreutvikle naturbaserte og stedstilpassede miljøtiltak for 14 små nedbørsfelt i en rekke land. Med bruk av simulerte modeller undersøker forskerne hvor i nedbørfeltene det er best at tiltakene settes inn, og ikke minst – hvordan flere miljøtiltak i kombinasjon virker sammen. De undersøker også hvilke tiltak som har størst effekt og har størst sannsynlighet for å bli iverksatt med tanke på bøndenes ønsker og behov.

Gruppebilde_Balaton_ktg.jpg
Noen av OPTAINs prosjektdeltakere fra NIBIO under et møte i Ungarn i september. Fra venstre Divina Gracia P. Rodriguez, Dominika Krzeminska, Anne-Grete Buseth Blankenberg, Attila Nemes, Csilla Farkas og Moritz Shore. Foto: Kathrine Torday Gulden

– Land i forskjellige klimasoner har ulike utfordringer når det gjelder landbruk. Der ett område kan være utsatt for erosjon og næringsstofftap på grunn av for mye nedbør og hyppige flomepisoder, kan andre områder være preget av varmt vær og lange tørkeperioder, forteller Nemes.

Jordforhold, type produksjon og - ikke minst - landets lover, regler og økonomiske støtteordninger har også betydning for hvordan landbruket drives.

– Alt dette må vi ta høyde for i arbeidet vårt. Det holder ikke å bare peke på et problem og foreslå tiltak for å bøte på det. Skal vi oppnå gode resultater, også for fremtiden, er det viktig at vi er i dialog med dem er aktive i området, sier Nemes.

Dette understøttes av seniorforsker Anne-Grete Buseth Blankenberg som har lang erfaring med nedbørfelt, vannøkologi og rensesystemer innenfor spredt bebyggelse og landbruk.

– Miljøtiltakene må forankres på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Da er det avgjørende at bøndene, landbruksrådgiverne, forvaltningen og beslutningstakerne i hvert enkelt land forstår hvorfor miljøtiltak er og vil fortsette å være nødvendige for å oppnå et bærekraftig landbruk, sier hun.

OPTAIN_illustrasjon_norsk.jpg
I tillegg til innsamling av miljødata fra nedbørfeltene, samarbeider forskerne i OPTAIN aktivt med brukergrupper som består av bønder, rådgivere, forvaltningen og beslutningstakere. Potensialet for gjennomførbarhet og ønsket effekt av de ulike tiltakene diskuteres med brukergruppene, blant annet med utgangspunkt i arbeidsinnsats og pris. Illustrasjon: OPTAIN

Bønder bidrar med verdifull informasjon

Jevnlig kontakt og erfaringsutveksling med brukerne er også viktig for forskerne. På bakgrunn av brukergruppemøter og spørreundersøkelser får de blant annet verdifull innsikt i gjeldende praksis, regler og behov for hvert enkelt område. De får også kunnskap om eventuelle barrierer som forhindrer bøndene i å sette inn tiltak, det være seg mangel på subsidier, tilgang til informasjon eller en kombinasjon av flere forhold.

– Det finnes mange mulige miljøtiltak, men per i dag har vi ikke tilstrekkelig oversikt over hvilke tiltak som fungerer best hvor, enten alene eller i kombinasjon. Det gjør det vanskelig for både forskere og aktører i landbruket å finne frem til de tiltakene som passer best for å bøte på problemene i akkurat deres område, sier Blankenberg.

Blankenberg og kollegene håper at resultatene fra OPTAIN vil kunne gi bøndene det de trenger til å kunne tilpasse og iverksette tiltakene som fungerer best der de holder til, slik at jordbrukssystemet deres blir mer bærekraftig. Dette kan være med på å stabilisere både avling og inntekt for bonden.

 

Studieområdet Kråkstadelva

Kråkstadelva i kommunene Nordre Follo, Ås og Indre Østfold er ett av studieområdene som inngår i OPTAIN. Delnedbørfeltet ligger i Sørøst-Norge og dekker et areal på ca. 51 kvadratkilometer. Jordbruksarealet utgjør litt i underkant av halvparten, dominert av kornproduksjon på svært leirholdig jord. Nedbørfeltet er derfor flomutsatt, noe som særlig er et problem under snøsmelting og høstregn.

– Kråkstadelva har store utfordringer med vannkvaliteten, noe som blant annet skyldes sediment- og fosfortilførsler gjennom erosjon fra jordbruksområder og kanterosjon i bekker, forteller Dominika Krzeminska, forsker ved NIBIO.

Dominika_gruppearbeid_ktg.jpg
Dominika Krzeminska fra NIBIO (t.v.) i gruppesamtale med øvrige OPTAIN-forskere i Balatongyörok i Ungarn. Foto: Kathrine Torday Gulden

For å bøte på dette, er en rekke tiltak satt inn i nedbørfeltet – for eksempel redusert jordarbeiding om høsten, grasdekte kantsoner, grasdekte vannveier gjennom åkeren, bruk av fangvekster og fangdammer. Fangdammenes funksjon er å holde tilbake næringsstoffer, slik at de ikke havner i bekker og øvrige vannveier.

– Vi vil finne ut hvilke av disse tiltakene som fungerer best, enten alene eller i kombinasjon, sier Krzeminska.

Dette gjøres ved å teste ulike tiltak, og utføre kontinuerlige målinger og analyser av jord- og vannkvaliteten i området. Kråkstadelvas brukergruppe, som består av 13 representanter fra både næring og forvaltning, gir forskerne verdifull informasjon om miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige fordeler og ulemper ved vannmiljøtiltak sett fra deres ståsted.

– Brukerne er opptatt av at tiltakene må ha høy kost-nytte effekt. I tillegg ønsker de mer inngående kunnskap om tiltakene, og et mer samkjørt regelverk knyttet til landbruk og miljø, sier forskeren.

– Gjennom uttesting av ulike miljøtiltak i nedbørfeltet, kontinuerlig innsamling av miljødata og samarbeidet vi har med brukerne, håper vi å redusere faren for flom og forbedre vannkvaliteten nedstrøms, spesielt med tanke på klimaendringene og konsekvensene av det, legger hun til.

 

Opptatt av kunnskapsoverføring

OPTAIN er inne i sitt tredje år og avsluttes i 2025. Prosjektkoordinator Martin Volk fra Helmholtz Centre for Environmental Research (UFZ) i Tyskland forteller at kunnskapsoverføring og opplæring både underveis og i etterkant av prosjektet er et viktig mål.

– Resultatene som kommer ut av OPTAIN vil gi bønder og andre landbruksaktører over hele Europa tilgang til informasjon for å kunne tilpasse og iverksette stedsegnede og effektive miljøtiltak der de befinner seg, sier han.

Kunnskapen vil også være nyttig for landbruksrådgivere og vannforvaltningen, slik at de kan gi opplyste råd.

– Det er ikke bare-bare å finne løsninger som skal ha effekt i land og områder med vidt forskjellige forutsetninger og behov. Vi håper likevel at vi oppnår økt forståelse for sammenhengene mellom landbruk, ulike karakteristikker ved et landskap og helt spesifikke miljøtiltak, sier Volk.

– Forhåpentligvis vil det bli enklere for ulike landbruksaktører å foreta velinformerte valg i fremtiden. Dette inkluderer innføringen av gode insentivsystemer for bøndene der dette ikke allerede finnes, sier han.

KONTAKTPERSON
6-12-15.jpg
Veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket
OPTAIN

OPTAIN (Optimal strategies to retain and re-use water and nutrients in small agricultural catchments) er et EU-finansiert forsknings- og innovasjonsprosjekt med mål om å øke forståelsen av de mange fordelene ved vannmiljøtiltak, som på engelsk betegnes Natural/Small Water Retention Measures (NSWRM).

OPTAIN har 21 partnere og studieområder i 14 europeiske land. Prosjektets forskere samarbeider med lokale aktører om å velge ut naturbaserte/små vannmiljøtiltak på nedbørfelt- og gårdsnivå. Ved bruk av simuleringsmodeller, undersøker forskerne hvor i nedbørfeltet det vil være mest effektivt å iverksette tiltak og effekten av tiltak i kombinasjon.

OPTAIN pågår til 2025 og er koordinert av UFZ Helmholtz Centre i Tyskland. De norske partnerne er NIBIO og NIVA.

Kart_OPTAIN.jpg
OPTAIN har 21 partnere og studieområder i 14 europeiske land. Kart: OPTAIN
mg202205_20220509_141413.jpg
Basert på innsamling og sammenstilling av enorme datasett fra de 14 studieområdene i OPTAIN, klimascenarier inkludert, jobber forskerne med å lage simulerte modeller som gjør det mulig å vurdere fra et miljømessig og samfunnsøkonomisk perspektiv hvor effektive naturbaserte miljøtiltak er, enten alene eller i kombinasjon. NIBIO har en ledende rolle i dette arbeidet, med seniorforsker Csilla Farkas som koordinator for modelleringen som skjer for nedbørfeltene. Foto: Morten Günther
mg202205_DSC06298.jpg
OPTAINs modellerere på arbeidsmøte ved NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen tidligere i år. Foto: Morten Günther
Natural/Small Water Retention Measures (NSWRM)

Tiltak mot vannforurensning fra landbruket er en viktig del av oppfølgingen av vannforskriften EUs vanndirektiv. Vannmiljøtiltakene er multifunksjonelle naturbaserte tiltak som holder tilbake vann og næringsstoffer i et nedbørfelt. Eksempler på tiltak er bruk av vegetasjon, som grasdekte vannveier, kantsoner og fangvekster, for å redusere tap av næringsstoffer og partikler til vannforekomster. Andre eksempler er bruk av hydrotekniske tiltak, fangdammer og miljøtilpasset jordarbeiding. En stor utfordring er å finne frem til effektive løsninger og kombinere disse på best mulig måte i nedbørfeltet.

OPTAIN har som mål å finne frem til effektive tiltak/tiltakskombinasjoner for å imøtekomme utfordringer knyttet til klimaendringer og ekstreme hendelser som flom og tørke. Dette vil redusere konflikter mellom bruk av vann i landbruket og andre menneskelige og miljømessige krav til vann i små nedbørfelt over hele Europa. Arbeidet blir gjennomført i nært samarbeid med lokale aktører.

IMG_5190.JPG
For Kråkstadelva brukes ulike modeller til å simulere hvordan vann og næringsstoffer beveger seg i landskapet under dagens forhold med tanke på klima, arealbruk og iverksatte tiltak. Som input i modellene, tas det jevnlig vannprøver. Jordfuktighet blir overvåket kontinuerlig på flere steder i nedbørfeltet, i tillegg til at brukergruppen bidrar med mye informasjon. Her ser vi en fangdam på nedbørfeltet. Fangdammens funksjon er å holde tilbake næringsstoffer, slik at de ikke havner i bekker og øvrige vannveier. Foto: Anne-Grete Buseth Blankenberg
Attila_Martin_ktg.jpg
Attila Nemes (t.v.), seniorforsker og prosjektleder for OPTAIN fra NIBIOs side sammen med Martin Volk, OPTAINS prosjektkoordinator fra UFZ Helholtz Centre i Tyskland. Foto: Kathrine Torday Gulden

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.