Skal finne Europas beste vannmiljøtiltak for små jordbruksområder

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Selv om enkelte land har oppfylt noen av målene, gjenstår det mye arbeid. I Norge har vi for eksempel fortsatt utfordringer med å nå målene 2 «Utrydde sult», 6 «Rent vann», 12 «Ansvarlig forbruk og produksjon», 13 «Stoppe klimaendringene, og 15 «Livet på land».

Ifølge FN-sambandet er ett av problemene at Norge, i likhet med mange andre europeiske og vestlige land, ofte prioriterer å utnytte naturens ressurser, fremfor å bevare økosystemer og naturmangfoldet.

For å adressere disse utfordringene og lykkes med å oppnå bærekraftsmålene, må det iverksettes effektive mottiltak – og det raskt.

Lokale løsninger for å nå globale mål

– For å nå de store målene på globalt nivå, må vi finne gode og effektive løsninger lokalt.

Det sier seniorforsker Attila Nemes som leder EU-prosjektet OPTAIN fra NIBIOs side. Her samarbeider europeiske forskere med bønder og rådgivere om å identifisere og videreutvikle naturbaserte og stedstilpassede miljøtiltak for 14 små nedbørsfelt i en rekke land. Med bruk av simulerte modeller undersøker forskerne hvor i nedbørfeltene det er best at tiltakene settes inn, og ikke minst – hvordan flere miljøtiltak i kombinasjon virker sammen. De undersøker også hvilke tiltak som har størst effekt og har størst sannsynlighet for å bli iverksatt med tanke på bøndenes ønsker og behov.

– Land i forskjellige klimasoner har ulike utfordringer når det gjelder landbruk. Der ett område kan være utsatt for erosjon og næringsstofftap på grunn av for mye nedbør og hyppige flomepisoder, kan andre områder være preget av varmt vær og lange tørkeperioder, forteller Nemes.

Jordforhold, type produksjon og - ikke minst - landets lover, regler og økonomiske støtteordninger har også betydning for hvordan landbruket drives.

– Alt dette må vi ta høyde for i arbeidet vårt. Det holder ikke å bare peke på et problem og foreslå tiltak for å bøte på det. Skal vi oppnå gode resultater, også for fremtiden, er det viktig at vi er i dialog med dem er aktive i området, sier Nemes.

Dette understøttes av seniorforsker Anne-Grete Buseth Blankenberg som har lang erfaring med nedbørfelt, vannøkologi og rensesystemer innenfor spredt bebyggelse og landbruk.

– Miljøtiltakene må forankres på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Da er det avgjørende at bøndene, landbruksrådgiverne, forvaltningen og beslutningstakerne i hvert enkelt land forstår hvorfor miljøtiltak er og vil fortsette å være nødvendige for å oppnå et bærekraftig landbruk, sier hun.

Bønder bidrar med verdifull informasjon

Jevnlig kontakt og erfaringsutveksling med brukerne er også viktig for forskerne. På bakgrunn av brukergruppemøter og spørreundersøkelser får de blant annet verdifull innsikt i gjeldende praksis, regler og behov for hvert enkelt område. De får også kunnskap om eventuelle barrierer som forhindrer bøndene i å sette inn tiltak, det være seg mangel på subsidier, tilgang til informasjon eller en kombinasjon av flere forhold.

– Det finnes mange mulige miljøtiltak, men per i dag har vi ikke tilstrekkelig oversikt over hvilke tiltak som fungerer best hvor, enten alene eller i kombinasjon. Det gjør det vanskelig for både forskere og aktører i landbruket å finne frem til de tiltakene som passer best for å bøte på problemene i akkurat deres område, sier Blankenberg.

Blankenberg og kollegene håper at resultatene fra OPTAIN vil kunne gi bøndene det de trenger til å kunne tilpasse og iverksette tiltakene som fungerer best der de holder til, slik at jordbrukssystemet deres blir mer bærekraftig. Dette kan være med på å stabilisere både avling og inntekt for bonden.

Studieområdet Kråkstadelva

Kråkstadelva i kommunene Nordre Follo, Ås og Indre Østfold er ett av studieområdene som inngår i OPTAIN. Delnedbørfeltet ligger i Sørøst-Norge og dekker et areal på ca. 51 kvadratkilometer. Jordbruksarealet utgjør litt i underkant av halvparten, dominert av kornproduksjon på svært leirholdig jord. Nedbørfeltet er derfor flomutsatt, noe som særlig er et problem under snøsmelting og høstregn.

– Kråkstadelva har store utfordringer med vannkvaliteten, noe som blant annet skyldes sediment- og fosfortilførsler gjennom erosjon fra jordbruksområder og kanterosjon i bekker, forteller Dominika Krzeminska, forsker ved NIBIO.

For å bøte på dette, er en rekke tiltak satt inn i nedbørfeltet – for eksempel redusert jordarbeiding om høsten, grasdekte kantsoner, grasdekte vannveier gjennom åkeren, bruk av fangvekster og fangdammer. Fangdammenes funksjon er å holde tilbake næringsstoffer, slik at de ikke havner i bekker og øvrige vannveier.

– Vi vil finne ut hvilke av disse tiltakene som fungerer best, enten alene eller i kombinasjon, sier Krzeminska.

Dette gjøres ved å teste ulike tiltak, og utføre kontinuerlige målinger og analyser av jord- og vannkvaliteten i området. Kråkstadelvas brukergruppe, som består av 13 representanter fra både næring og forvaltning, gir forskerne verdifull informasjon om miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige fordeler og ulemper ved vannmiljøtiltak sett fra deres ståsted.

– Brukerne er opptatt av at tiltakene må ha høy kost-nytte effekt. I tillegg ønsker de mer inngående kunnskap om tiltakene, og et mer samkjørt regelverk knyttet til landbruk og miljø, sier forskeren.

– Gjennom uttesting av ulike miljøtiltak i nedbørfeltet, kontinuerlig innsamling av miljødata og samarbeidet vi har med brukerne, håper vi å redusere faren for flom og forbedre vannkvaliteten nedstrøms, spesielt med tanke på klimaendringene og konsekvensene av det, legger hun til.

Opptatt av kunnskapsoverføring

OPTAIN er inne i sitt tredje år og avsluttes i 2025. Prosjektkoordinator Martin Volk fra Helmholtz Centre for Environmental Research (UFZ) i Tyskland forteller at kunnskapsoverføring og opplæring både underveis og i etterkant av prosjektet er et viktig mål.

– Resultatene som kommer ut av OPTAIN vil gi bønder og andre landbruksaktører over hele Europa tilgang til informasjon for å kunne tilpasse og iverksette stedsegnede og effektive miljøtiltak der de befinner seg, sier han.

Kunnskapen vil også være nyttig for landbruksrådgivere og vannforvaltningen, slik at de kan gi opplyste råd.

– Det er ikke bare-bare å finne løsninger som skal ha effekt i land og områder med vidt forskjellige forutsetninger og behov. Vi håper likevel at vi oppnår økt forståelse for sammenhengene mellom landbruk, ulike karakteristikker ved et landskap og helt spesifikke miljøtiltak, sier Volk.

– Forhåpentligvis vil det bli enklere for ulike landbruksaktører å foreta velinformerte valg i fremtiden. Dette inkluderer innføringen av gode insentivsystemer for bøndene der dette ikke allerede finnes, sier han.