Motiveres av målbare resultater av vannmiljøtiltak

Toppfoto_mg

Tiltak som reduserer risikoen for forringet vannmiljø vil bli enda viktigere fremover, med tanke på klimaendringer og mer ekstremvær. Her langs Hobølelva er det lagt en grassone mellom kornåker og jordbruksbekk. Foto: Morten Günther

Hva er det som motiverer eller hindrer norske gårdbrukere fra å gjennomføre vannmiljøtiltak? Fokusgruppemøter med gårdbrukere fra ulike deler av landet avslører at motivasjonen blant annet øker i takt med kunnskap om tiltakenes effekt, og ikke minst økonomiske insentiver for å gjennomføre dem.

Dyrking av korn, poteter og grønnsaker innebærer ofte åpen åker i deler av året, med risiko for overflateavrenning, erosjon og tap av jord og næringsstoffer. I husdyrområder kan det være utfordringer knyttet til bruk av husdyrgjødsel på grunn av høyt fosforinnhold i jorda eller tap direkte etter spredning.

For i størst mulig grad å unngå at næringsstofftapene fra landbruket skaper miljøproblemer i nærliggende ferskvannsforekomster, er det foreslått en rekke vannmiljøtiltak som kan iverksettes.

Men hvor motiverte er egentlig norske bønder for å innføre tiltakene, med tanke på at de kan være relativt omfattende og kostbare?

Dette har NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning (NLR Viken) nå gått sammen for å finne ut. På fokusgruppemøter i ulike deler av landet, har gårdbrukere fortalt om sin motivasjon og sine muligheter for å gjennomføre vannmiljøtiltak, og hvilke barrierer de står overfor. I tillegg har NLR Viken intervjuet produsenter rundt Akersvannet i Sandefjord om gjennomføring av tiltakspakker for å bedre vannkvaliteten i innsjøen. 

Kamilla_ktg.JPG
– Tiltaksgjennomføring kan ha en vesentlig smitteeffekt fra gårdbrukere som har gjennomført tiltak og opplevd positive effekter, til andre i nærområdet. Denne effekten bør ikke undervurderes, sier NIBIO-forsker Kamilla Skaalsveen. Foto: Kathrine Torday Gulden

Etterlyser mer forutsigbarhet i tilskuddsordninger

Leder for utredningen, NIBIO-forsker Kamilla Skaalsveen, forteller at et viktig fellestrekk, er at gårdbrukerne motiveres av synlige eller målbare resultater. Tiltak som bevarer jordressurser ved å motvirke erosjon, oppfattes også som positive.

– Gårdbrukerne etterlyste dessuten bedre tilgang til informasjon om både tiltak og tilskuddsordninger. I tillegg vektla en god del av dem insentiver for å veie opp for økonomiske ulemper ved tiltakene, sier hun.

Det var også et ønske fra gårdbrukerne om bedre samhandling mellom ulike fylker, kommuner, Statsforvalteren og landbruksrådgivningen, og større forutsigbarhet i ordningene over tid.

– Særlig forutsigbarhet knyttet til tilskuddsordningene ble etterlyst, ettersom dette gjør det mindre risikofylt for gårdbrukere å foreta investeringer i forbindelse med tiltakene, forteller Skaalsveen.

– Det er for eksempel ønskelig at tilskuddssummen som er satt av for ulike tiltak ikke reduseres dersom det er mange søkere, legger hun til.

Stubbåker_MB.JPG
Ingen jordarbeiding på høsten, altså å la åkeren overvintre i stubb, er et tiltak som mange av gårdbrukerne gjennomførte på arealer som var særlig utsatt for erosjon. Noen av barrierene de trakk frem for tiltaksgjennomføringen på andre areal, var blant annet tidspress på våren, reduserte avlinger grunnet sen såing og at det kunne være utfordrende å få det til på leirjord. Foto: Marianne Bechmann

Strenge tidskrav er en barriere

Gårdbrukerne ønsket seg også mer fleksible ordninger. Strenge krav, for eksempel knyttet til datogrenser, kan nemlig gjøre gjennomføringen av tiltak vanskelig.

– Tidsvinduet for gjennomføring av tiltak og andre feltoperasjoner er gjerne mindre i områder med kaldere vær og kortere vekstsesong. Dette betyr at enkelte datogrenser hindrer gjennomføring i noen regioner – særlig i nord, forteller Skaalsveen.

Hun legger til at fleksibilitet også er ønskelig med tanke på at gårdbrukere trenger tid og rom til å bygge opp erfaringskunnskap for å gjennomføre enkelte tiltak.

– Det var blant annet flere som etterlyste overgangsordninger i perioder frem til de har lært seg nye metoder eller teknikker, og også justeringer av tiltak for at de skal bli lettere å gjennomføre, forteller Skaalsveen.

Et par eksempler på dette, er muligheten til lett høstharving i områder hvor det kan ta lang tid før jorda blir laglig om våren, eller ettårige grasdekte vannveier og arealer utsatt for henholdsvis flom og erosjon. Men det er også viktig at tiltakene har den ønskede effekten på vannkvalitet.

– Et annet eksempel som krever tid og erfaring, er å gå over til direktesåing, legger Skaalsveen til.

– Her ønsker gårdbrukere i en overgangsperiode å kunne drive en form for lett jordarbeiding. I slike tilfeller vil mer fleksible tilskuddsordninger bidra til å gjøre terskelen lavere for mange, noe som kan øke tiltaksgjennomføringen på sikt.

Fangvekster_AOT.jpg
Det var stor interesse for fangvekster som tiltak blant gårdbrukerne. Fordeler som ble nevnt var effekten fangvekster kan ha på jordstruktur, jordliv, karbon, forgrødeeffekt og erosjonsrisiko. Likevel var det noen barrierer her, blant annet knyttet til dårlig erfaring med raigras, krevende å få til, for væravhengig og ikke minst risiko for å miste tilskudd ved dårlig etablering. Mer kunnskap om tiltaket under norske forhold ble også etterlyst. Foto: Adam O’Toole

Heller gulrot enn pisk

Det er ikke bare gårdbrukernes motivasjon som påvirker hvorvidt de iverksetter vannmiljøtiltak eller ikke. Forskjeller i driftsformer i ulike deler av landet gjenspeiler store variasjoner med hensyn til topografi, klima og jordsmonn.

Det er samtidig stor forskjell i tilskuddsordningene mellom fylkene, og enkelte fylker har få tilskuddsordninger.

Variasjon i gjennomføringsgrad av tiltak kan blant annet skyldes mangel på kunnskap om hvordan å gjennomføre tiltakene, men også mangel på kunnskap eller informasjon om tilstanden i vannforekomstene og hvordan disse påvirkes av jordbruket.

Uansett hva som ligger bak, er det én ting som er klart: For å oppnå økt gjennomføring og mer positive holdninger til tiltak for gårdbrukerne, er det bedre å bruke gulrot enn pisk.

– Det er også viktig å være klar over at tiltaksgjennomføring kan ha en vesentlig smitteeffekt fra gårdbrukere som har gjennomført tiltak og opplevd positive effekter, til andre i nærområdet. Denne effekten bør ikke undervurderes, påpeker Skaalsveen.

KONTAKTPERSON
6-14.jpg
VERDENS VANNDAG - 22. MARS

Verdens vanndag ble opprettet i etterkant av FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992. FNs generalforsamling vedtok at 22. mars 1993 skulle være Verdens vanndag, og at dagen skulle markeres årlig fra da av.

Tema for Verdens vanndag i 2022 er grunnvann. Grunnvann er verdens viktigste ferskvannsressurs, og i store deler av verden eneste kilde til rent vann.

http://www.worldwaterday.org/

Fakta

«Utredning om vannmiljøtiltak: Barrierer for gjennomføring av vannmiljøtiltak» er et samarbeid mellom NIBIO og Norsk landbruksrådgiving (NLR) på oppdrag fra Landbruksdirektoratet.

NLR Viken har gjennomført intervjuer blant grunneiere i Akersvannet grunneierlag i Stokke, Sandefjord kommune. I tillegg har man inkludert noen bønder som ikke er grunneiere, men som leier areal i området.

NIBIO har gjennomført fokusgruppemøter med gårdbrukere fra Viken, Innlandet, Nordland, Trøndelag, og Vestfold og Telemark. Sammen med undersøkelsene ved Akersvannet, danner disse intervjuene grunnlaget for resultatene i prosjektet.

Målet er at utredningen skal bidra til at det settes inn mer målrettede virkemidler for vannmiljøtiltak i Norge. Dette er viktig for å få større tiltaksgjennomføring i områder hvor nødvendigheten av å bedre vannmiljøet er størst.

Vannmiljøtiltak
Direktesåing_ktg.JPG
Direktesåing var et tiltak som fåtallet av gårdbrukerne hadde erfaring med, men av fordeler ble effekten det kunne ha på erosjon, tids- og drivstoffbruk og jordhelse nevnt. Manglende erfaring, tilskudd og regler som varierer mellom fylker og investeringskostnadene for en såmaskin ble trukket frem som noen barrierer for gjennomføring. Foto: Kathrine Torday Gulden
Vegetasjonssone_ES.jpg
Grasdekt kantsone i åker var godt utprøvd i Viken, Trøndelag, Vestfold og Telemark. Likevel var noen av gårdbrukerne usikre på effekten av tiltaket. Fordelene ved tiltaket var knyttet mest opp til at det uansett er dårligere avling på vendeteigen og at det er gode tilskudd for gjennomføring. Foto: Eva Skarbøvik
Ugjødsla_randsone_OP.jpg
Ugjødsla randsone i eng er et tiltak som er særlig relevant i Nordland. Her ble det av gårdbrukerne ansett som et greit tiltak å gjennomføre. Utfordringen var at det var vanskelig å få godt nok plantedekke på ugjødsla areal og at tidspunktet for fornying (1. mars-1. juli) opplevdes som for tidlig i nord. Til tross for dette, var det flere gårdbrukere i Nordland som opplevde bruk av skjønn og forståelse for dette ved kontroll, noe som gjorde terskelen mindre for gjennomføring. Blant gårdbrukerne i Innlandet, gjorde manglende tilskudd tiltaket uaktuelt. Foto: Oskar Puschmann

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Formålet med prosjektet var å øke kunnskapen om gårdbrukeres motivasjon, samt barrierer og muligheter for å gjennomføre vannmiljøtiltak i ulike regioner av landet. Det ble i den forbindelse gjennomført fokusgruppemøter i Innlandet, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Nordland og Viken med bønder som hadde kunnskap om vannmiljøtiltak i jordbruket. Målet med fokusgruppene var å diskutere og belyse ulike barrierer, både praktiske, økonomiske, kunnskaps- og motivasjonsbaserte, samt løsninger, tiltak og virkemidler som kan bidra til å fjerne eller redusere disse. Det ble i tillegg gjennomført et områdestudie i Vestfold og Telemark med evaluering av tiltaksgjennomføring i nedbørfeltet til Akersvannet. Dette på bakgrunn av en tidligere utarbeiding av tiltakspakker for 26 grunneiere i nedbørfeltet utarbeidet av NLR Viken. Grunneierne ble intervjuet for å undersøke hvilke tiltak som ble gjennomført, hvilke som ikke ble gjennomført, samt årsaker til dette. I denne rapporten presenteres en utredning av hvilke faktorer som avgjør i hvilken grad gårdbrukere velger å gjennomføre vannmiljøtiltak, i tillegg til hvilke motivasjonsfaktorer som spiller inn i deres avgjørelse. Viktige fellestrekk mellom resultater fra fokusgruppene i Innlandet, Nordland, Trøndelag, Vestfold og Telemark og Viken, og områdestudien fra Akersvannet var at gårdbrukerne motiveres av synlige eller målbare resultater av tiltak og av å bevare jordressursene ved å motvirke erosjon. God informasjon og kunnskap om tiltak (og tilskuddsordninger) er også avgjørende, men er delvis mangelfulle. I tillegg er økonomiske insentiver for å veie opp for økonomiske ulemper ved tiltak viktige. Det ble også etterlyst bedre samhandling mellom ulike fylker, kommuner, Statsforvalteren og rådgivingen, samt større forutsigbarhet i ordningene over tid.